NSO vil slå sammen student­samkipnadene

Når Norsk studentorganisasjon (NSO) samler sine delegater til årsmøte 12. april 2026, vil disse få på bordet en såkalt velferdpolitisk plattform. Det er et styringsdokument som definerer NSOs offisielle politikk og overordnede velferdspolitikk for høyere utdanning. Det skal revideres hvert tredje år, og tida er  kommet for en ny gjennomgang.

studentsamskipnadene

Flere samskipnader sliter: Kutter kantiner, ansatte og selger ut studentboliger

Lyser rødt

Nå er plattformen sendt ut på høring, og blant mottakerne er også de fem velferdstingene rundt om i Norge, som  jobber for studentboliger, bedre psykisk helsetilbud, treningstilbud, bedre kantinetilbud og andre tiltak for studenter i områdene de dekker. 

I kapittel 7.2 i dette dokumentet står det å lese:

«Studentsamskipnadene må jobbe aktivt for å samordne flere av tilbudene sine. Det skal være et mål på sikt å få én nasjonal studentsamskipnad.»

Videre heter det at Studentsamskipnaden i Norge skal være delt inn i regionsavdelinger med medfølgende regionsråd, og at lederen av NSO skal være styreleder. 

Dette er forslag som får lampene til å lyse rødt hos Liva Gjeldvik, leder av Velferdstinget Vest. Dette er det demokratisk valgte organet til Sammen, Studentsamskipnaden på Vestlandet, og skal fremme interessene til 45.000 studenter ved 13 utdanningsinstitusjoner fra Haugesund i sør til Førde i nord.

Økonomi

Byggeprosjekt gir samskipnaden underskudd

— Et ekstremt forslag

— Jeg blir sterkt opprørt over flere ting ved dette forslaget. Det mest alvorlige er at NSO vil fjerne det den lokale styringen over studenters velferd, og sentralisere dette i Oslo, og med NSOs egen leder som styreleder av det hele. Det er rett og slett et ekstremt forslag, sier Gjeldvik.

— Fordi?

— Hovedproblemet er at en nasjonal samskipnad vil undergrave dagens velferdsmodell. Den vil svekke samskipnadenes lovfestede mandat og uthule velferdstingenes rolle som lokale vaktbikkjer og interesseorganer. Velferdstingene jobber utelukkende med velferdspolitikk og har den lokale innsikten som trengs for å sikre gode tjenester.

Lokalt samarbeid med kommuner, fylker og mellom samskipnader er avgjørende, sier Gjeldvik. Hun sier det er avgjørende at samskipnadene samarbeider for å lage gode velferdstilbud for alle studenter, men en nasjonal samskipnad er absolutt ikke veien å gå.

— Forslaget legger opp til et regionsråd som kun skal innstille saker, mens beslutninger sentraliseres – trolig til Oslo. At NSO-lederen i tillegg skal være styreleder, konsentrerer makten ytterligere. Dette vil gjøre det vanskeligere å arbeide med lokale saker, som for eksempel avtaler om tomter eller eiendomskjøp til studentboliger – noe som allerede er en stor utfordring.

Nytt om Navn

Ny leder av Samskipnadsrådet

Tapte muligheter

Det finnes allerede et sentralt organ, Samskipnadsrådet, som fungerer, sier Gjeldvik,  som uttaler seg på vegne av samtlige fem velferdstingledere.

— En ytterligere sammenslåing vil gjøre at velferdstingene mister direkte innflytelse på egen samskipnad. I praksis svekkes studentstemmen – stikk i strid med NSOs uttalte mål.

For studentene vil konsekvensene merkes, mener hun.

— Uten lokale aktører mister de muligheten til å påvirke beslutninger der de bor og studerer. Studenter i ulike regioner har ulike behov; velferd kan ikke standardiseres. En nasjonal samskipnad vil svekke kunnskapen om lokale forhold og behov.

Gjeldvik er også opprørt over at forslaget etter hennes skjønn innebærer at regionsrådene bare skal gi innstillinger, uten reell beslutningsmyndighet. 

— Dette er spesielt kritisk for distriktsstudenter. Tidligere diskusjoner om sammenslåing har aldri gått så langt som å foreslå én samlet samskipnad, sier Liva Gjeldvik.

studentsamskipnadene

God butikk: Et driftsresultat på 648 millioner i 2022

Lokalt forankret

NSO-leder Sigve Næss Røtvold mener en sammenslåing av studentsamskipnadene vil få mange fordeler.

— Dette er et forslag vi kommer med nå fordi vi har sett mye fokus i det siste på samarbeid mellom studentsamskipnadene - og vi foreslår dette som et naturlig steg videre. Målet er at studentene skal få mer igjen for semesteravgiften, gjennom mer samarbeid på tvers, kostnadseffektivisering og en samorganisering som sikrer best mulig velferdstilbud for studenter i hele Norge.

Næss Røtvold tror ikke den lokale forvaltningen svekkes ved en sammenslåing.

— Lokal forankring er svært viktig for oss, og den skal bestå. Vi foreslår blant annet regionale råd som skal sikre tett kontakt med medlemslagene. Hvis dagens forslag ikke ivaretar dette godt nok, håper vi høringsinnspillene kan forbedre modellen. Lokal forankring er nødvendig blant annet for å sikre at semesteravgifter fordeles etter lokale behov.

Debatt ● Sonja Dyrkorn og Sjur Selsvik

Fremtidens studentvelferd må være fleksibel

— Ingen sentralisering

— Hva med at NSO-lederen automatisk skal være styreleder – er ikke dette en maktkonsentrasjon? 

— Vi ser det ikke som et spørsmål om makt, men om at styret må ha en student som styreleder. Fordelen med NSO er at vi representerer hele studentmassen nasjonalt. Men igjen: Dette er på høring. Hvis man ønsker andre modeller, er det rom for å komme med forslag.

NSO-lederen er ikke redd for at forslaget vil føre til en sentralisering rundt Oslo, og tror dokumentprosessen fram til landsmøtet vil bli solid demokratisk forankret fram til da.

— Jeg mener det er helt naturlig at en organisasjon som representerer nesten 300.000 studenter løfter spørsmålet i dette forumet. Her er det studentdemokratiene som deltar, sier Næss Røtvold.

Prosessen videre er slik: Først høring, deretter innspill fra medlemslag og samarbeidspartnere som velferdstingene, så bearbeider NSOs arbeidsutvalg forslagene og innstiller til landsstyret, som igjen innstiller videre til landsmøtet.

— Der får hele organisasjonen delta i debatten, et helt riktig fora for å diskutere norsk studentvelferdspolitikk, sier Sigve Næss Røtvold.