NTNU skal utrede eget ombud for stipendiater

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono og Universitetsavisa har de siste ukene satt et viktig søkelys på skyggesider i arbeidsmiljøet til doktorgradsstudenter i Norge. I et innlegg i begge aviser 22/23. juni signert av ni stipendiater, vitenskapelig ansatte og tillitsvalgte blir universitetene kritisert for å ha mangelfulle systemer for å støtte dem som ønsker å si ifra om arbeidsforhold som ikke fungerer. 

Et av eksemplene som nevnes i innlegget stammer fra NTNUs institutt for lærerutdanning. I NTNUs styre har Unni Soltun Andreassen, som representerer de midlertidig ansatte, foreslått at universitetet oppretter et ph.d.-ombud som skal ivareta ph.d.-kandidaters rettigheter.

Ved NTNU har vi i underkant av 3.000 doktorgradskandidater. De utfører en vesentlig del av forskningen ved NTNU. Ph.d.-kandidatene er kort sagt en særdeles viktig og verdifull del av vår kjernevirksomhet.

stipendiat

Sofie Høgestøl: — Like før jeg ikke leverte doktorgrad

Det er vel dokumentert at ph.d.-kandidater kan være sårbare på grunn av maktasymmetri i forhold til sine veiledere og andre fast ansatte. Vi må erkjenne at det noen ganger kan skjære seg mellom veileder og ph.d.-kandidat, og at ph.d.-kandidaten kan oppleve situasjonen som krevende. Vi kan heller ikke utelukke at frykt for konflikt med veileder, eller andre i etablerte posisjoner, ved noen anledninger kan føre til at ph.d.-kandidater godtar uakseptabel adferd.

NTNU har et ansvar for å sørge for gode og trygge arbeidsmiljø for sine ansatte. Vårt generelle inntrykk er da også at ph.d.-kandidater ved NTNU blir godt ivaretatt i våre fagmiljøer. Dette inntrykket understøttes av de gode resultatene som vi har i doktorgradsutdanningen. Men at det går bra med de aller fleste skal ikke være en sovepute. Vi må forsikre oss om at ledere, veiledere og rutiner fanger opp unntakene der ph.d.-kandidater utsettes for press eller annen uakseptabel adferd.

Det finnes i dag et vel utviklet sikkerhetsnett ved NTNU som ph.d.-kandidatene kan støtte seg på. Vi har en egen håndbok som beskriver rettigheter og plikter i doktorgradsutdanningen. Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid, og følge opp faglige forhold som kan medføre forsinkelser. Veilederne har også ansvar for å melde fra om avvik og bekymringer. Det skal lages en årlig fremdriftsrapport av både ph.d.-kandidat og veileder og det gjennomføres en midtveisevaluering.

Debatt ● Andreasen, Andreassen, Fossland, Høgestøl, m.fl.

Mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater

Vel halvparten av våre ph.d.-kandidater regnes formelt som ansatte (stipendiater) og har dermed samme rettigheter og beskyttelse av sitt arbeidsmiljø som andre ansatte. De skal ha jevnlige medarbeidersamtaler med sin leder. Hvis de ikke opplever at de når fram med å ta opp problemer via vanlige kanaler kan de kontakte verneombud eller studentombudet. En siste sikkerhetsventil er å bruke varslingssystemet Sifra! Her kan man gi beskjed om alvorlige og kritikkverdige forhold, for eksempel varsle om trakassering.

Flere av enkeltsakene som er nevnt i leserinnlegget fra de ni handler om forskningsetikk og manglende forståelse av veilederrollen. Ved NTNU er regelen at alle doktorgradskandidater skal ha minst to veiledere: En hovedveileder og en eller flere medveiledere. Disse skal sammen utgjøre et team som støtter ph.d.-kandidaten. Alle som får veilederoppgaver, skal på forhånd ha gjennomgått kurs og opplæring slik at de forstår hva rollen innebærer. Hvis samarbeidet mellom ph.d.-kandidat og en veileder likevel viser seg å overhodet ikke fungere kan instituttleder som et siste tiltak bytte ut veilederen. Dette skjer hvert år på institutter ved NTNU.

Noen av opplevelsene til ph.d.-kandidatene som er formidlet i media de siste månedene tyder dessverre på at det finnes hull i sikkerhetsnettet. Vi vil derfor i tiden fremover jobbe tett sammen med ph.d.-kandidatene for å gjennomgå våre systemer og se på om det er behov for endringer. I august vil en arbeidsgruppe, der stipendiatene også blir representert, starte arbeidet med å gjennomgå vår veilederopplæring. Gruppas mandat er å utarbeide forslag til en ny, systematisk opplæring av ph.d.-veiledere.

Debatt ● Trine Fossland og Anne Hagen Gausdal

Et større institusjonelt ansvar for veilederut­danning på doktorgrads­nivå?

Ingen norske universiteter har i dag egne ombud for ph.d.-kandidater. Vi vil imidlertid i høst utrede om dette kan være en nyttig løsning. Utredningen vil i første omgang bli lagt fram for diskusjon i Forskningsutvalget, der også doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon DION er representert.

Mye fungerer bra for ph.d.-kandidatene på NTNU. Samtidig tar vi rapportene om negative eksempelsaker på stort alvor. Sammen med våre ph.d.-kandidater ønsker vi å finne fram til gode tiltak som kan garantere kvaliteten i vår doktorgradsutdanning enda bedre enn i dag.