Sofie Høgestøl: — Like før jeg ikke leverte doktorgrad

— Det er avgjørende at stipendiater har mulighet til å si ifra om kritikkverdige forhold.

Det skriver ni forskere i et debattinnlegg i Khrono. Innlegget handler om forholdet mellom veileder og stipendiat, og en av dem som har skrevet under er Sofie Høgestøl. Hun er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), og en kjent formidler. Men det var på ingen måte selvsagt at Høgestøl skulle komme i mål med doktorgraden sin.

— Jeg måtte bytte veileder underveis. Den veilederen jeg hadde, veiledet ikke, og jeg opplevde at jeg nærmest skrev doktorgrad som privatist. Det var like før jeg ikke leverte doktorgrad, sier Høgestøl.

— Jeg satt i universitetsstyret på denne tiden, og der satt også jussprofessor Ragnhild Hennum (nå dekan, journ.anm.). Jeg tok til slutt kontakt med henne og sa at jeg ikke fikk veiledning, og hun steppet da inn. Da jeg kom til første veiledningstime hadde hun skrevet ut teksten min og lest den — jeg ble nesten på gråten.

Debatt ● Andreasen, Andreassen, Fossland, Høgestøl, m.fl.

Mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater

Visste ikke hva hun hadde krav på

I debattinnlegget i Khrono skriver de ni forskerne at en av fem stipendiater aldri fullfører. De skriver videre at hovedansvaret for å levere selvfølgelig ligger på kandidaten selv, men også veilederteamet, arbeidsmiljøet og institusjonelle støttesystemer spiller en avgjørende rolle. Vi vet at et dårlig forhold mellom veilederen og stipendiaten er en viktig årsak til at mange ikke klarer å fullføre», skriver de.

Høgestøl forteller at hun ikke kjente fagmiljøet ved UiO da hun kom som stipendiat. Hun visste heller ikke noe om hvor mye veiledning man egentlig skulle ha.

— Det var da jeg snakket med andre jeg oppdaget at jeg rett og slett ikke fikk veiledning, sier hun.

Hun sier at da hun prøvde å ta opp med veilederen at hun trengte mer oppfølging, så var svaret at «jeg trodde ikke du var en person som trenger hjelp».

— Som stipendiat er man avhengig av veilederen sin. Jeg kjente meg veldig alene. Det har nok gjort meg mer selvstendig tidlig i karrieren, men i ettertid ser jeg at det nok hadde vært bra om noen leste tekstene mine, sier Høgestøl.

les også:

«Å ta doktorgrad har vore ein lang og tung prosess»

Å snakke om det som er vanskelig

— Det å ha en profesjonell tilnærming til veiledning handler blant annet om å ha en skikkelig forventningsavklaring i starten og å jevnlig sjekke ut om man er på rett kurs både med de enkelte delene som inngår, helheten og veilederforholdet, sier Trine Fossland.

Hun er professor ved Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), hovedansvarlig for UiTs utviklingsprogram i forskningsveiledning, og har skrevet under samme innlegg som Sofie Høgestøl.

Fossland sier at det er mye som kan gå galt i en relasjon mellom veileder og stipendiat, dersom en ikke har et reflektert forhold til hva hvert enkelt tilfelle fordrer av støtte. 

— Det er viktig at man så tidlig som mulig har snakket om ulike sider av veiledningsforholdet, i god tid før det eventuelt blir vanskelig, sier hun.

Fossland sier det er viktig å tematisere at vanskelige perioder kan oppstå.

— Hva skal man for eksempel gjøre «dersom det oppstår uenighet» eller «progresjonene vi har blitt enig om ikke følges», eller man «får en tilbakemelding en blir satt ut av». Det er viktig å etablere et tillitsforhold, som gjør det trygt å snakke om også det som kan bli vanskelig — for å bygge en beredskap for å finne løsninger sammen.

doktorgrader

Stipendiater etterlyser en nøytral mekler når samarbeid med veileder krasjer

I dag er det vanligere enn før at et veilederteam støtter en stipendiat. Det er fornuftig, mener Fossland. Da har både stipendiatene og veileder flere å spille på.

— Av og til er det gode grunner til å gjøre bytter innad i et veilederteam, dersom prosjektet går i en annen retning enn først tenkt. 

Men bytte av veileder er ikke alltid mulig, da det kan være større prosjekter hvor stipendiaten kun er inne og gjør en bit av et større prosjekt eller veileder «eier» data. Det å bytte veileder kan også bidra til at en miste mye tid. 

— I dag er det i større grad et institusjonelt ansvar både å sikre profesjonell opplæring av veiledere og å ivareta både stipendiatens og veileders interesser på en profesjonell måte, dersom bytte av veileder blir aktuelt, sier Fossland.

Når veileder eier data

I debattinnlegget blir flere vanskelige situasjoner nevnt: Veiledere som fryser ut stipendiaten og ikke svarer på e-post på et halvt år, veileder som presser stipendiaten til å bli ført opp som medforfatter på artikkel selv om bidraget har vært minimalt og veileder som trenerer prosessen med å foreslå medlemmer til kommisjon i flere måneder på grunn av konflikt med stipendiat.

Sofie Høgestøl engasjerte seg i UiOs stipendiatforening. Hun sier at de vanskeligste sakene var de der stipendiatene var ansatt i et større prosjekt.

— Selv hadde jeg søkt en åpen stipendiatstilling. Men når man er ansatt på eksterne midler blir det også blant annet spørsmål om hvem som eier data. Dette var krevende saker, sier hun.

— For meg gikk det bra fordi jeg ordnet opp selv. Men det var ingen system som fanget det opp.

Fossland viser til forskningen, og sier at det hovedsakelig er tre forhold som avgjør hvordan man veileder: Hvordan man ble veiledet selv, hva man har lært gjennom å veilede sammen med andre, og å delta i ulike former for veilederopplæring. Hun sier at det er all grunn til at universitets- og høgskolesektoren bør satse på en profesjonell opplæring av veiledere.

— Det er store økonomiske, menneskelige og institusjonelle kostnader knyttet til å ta doktorgrad. Det er ingen som tjener på at det går galt, sier hun.

For veilederne kan det være krevende å forstå den komplekse rollen og ansvaret som ligger i det å følge en kandidat fram mot målet om doktorgrad. På grunn av økt antall kandidater er det mange som går rett over i en veilederposisjon når de selv er ferdige med en doktorgrad. For erfarne veiledere kan det være vanskelig å følge med på nye krav og forventninger til veilederrollen. 

Ny rapport

Store utfordringer for stipendiater og postdoktorer

Fossland er opptatt av at veiledning i større grad er et kollektivt og institusjonelt ansvar og peker på belastningene både stipendiat og veileder kan møte.

— Gjennom min forskning og praksis kjenner jeg godt til vanskelige forhold på begge sider. Selv om stipendiater er i en særlig sårbar posisjon, vet jeg også om helt ferske veiledere som står ganske alene i svært utfordrende situasjoner. Som fersk veileder kan du ikke nødvendigvis velge hvem du skal veilede eller ønsker å be noen om hjelp. Noen fagfelt har både mer penger og flere kandidater å velge mellom, sier Fossland.

Vil rydde kalenderen

Sofie Høgestøl har ikke tro på at obligatorisk kurs for alle som skal være veiledere.

— Det blir fort et halvdagskurs man gjesper seg gjennom, sier hun.

Hun er opptatt av at de som veileder faktisk må ha tid til det, og hun er skeptisk til at det er krav om at man må ha ledet en gitt mengde kandidater fram til doktorgrad før man kan søke om professoropprykk.

— Selv har jeg så langt bare veiledet masterkandidater. Det er noe av det mest krevende, men også noe av det mest givende jeg har gjort. Nå har vi lyst ut flere stipendiatstillinger, og jeg har en kandidat jeg håper vil søke. Da har jeg tenkt at jeg virkelig må rydde i kalenderen.

Frafall

— Skjevt maktforhold gjør at doktorkandidater slutter

Dekan: Ikke uvanlig

— Jeg forstår at det for stipendiatene kan oppleves som dramatisk å skifte veileder. Men for institusjonen er det ikke det. Dette er noe vi har rutiner for, sier Ragnhild Hennum.

Jussprofessoren, som overtok veilederansvaret for Sofie Høgestøl, er i dag dekan ved Det juridiske fakultetet ved UiO. Hun sier at hun opp gjennom årene har tatt over veilederansvar for flere stipendiater.

— Det har vært helt ulike årsaker til dette. Da jeg tok over ansvaret for Høgestøl, var det noe som skjedde i dialog med fakultetet, sier Hennum.

Hun sier at det ikke er så rent sjelden at stipendiater skifter veileder.

— Det er ikke alle tema som passer for alle, og noen ganger finner man ikke utav det med hverandre. Men for både institusjonen og veilederne er dette uproblematisk. Vi prøver også å både informere og berolige stipendiatene, og har gode rutiner for at de kan melde fra, sier Hennum.

Dekanen sier at veiledning jevnlig er tema ved fakultetet, og at alle fast vitenskapelig ansatte har gjennomført pedagogiske kurs.

— De aller fleste stipendiatene hos oss har også en biveileder. Vi prøver da at hoved- og biveileder dekker litt ulike områder.

Ikke svar

Khrono har vært forsøkt å komme i kontakt med professoren som var Sofie Høgestøls første veileder. Vedkommende har ikke svart, verken på sms eller e-post.