Nye regler kan gi dobbelt så mange universiteter. — Ikke reverserbart

Regjeringen vil lette på kravene for å bli universitet, og særlig for de ni vitenskapelige høgskolene. Sju av disse bekrefter at det å bli universitet er høyaktuelt for dem. I tillegg er to statlige høgskoler og en privat høgskole på vei mot å bli universitet.

Dermed kan Norge mer enn doble antall universiteter fra dagens 10 til mer enn 20 etter 2025.

universitet

Det kan bli mer enn 10 nye universiteter etter 2025

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier at endringen i universitetsreglene ikke er dramatiske og en utvikling som har pågått lenge.

— Nå minskes kravet til antall doktorgradsprogram. Dette kan kanskje fremme større mangfold blant universitetene i og med at ikke alle skal strebe etter det samme. Det er det viktigste, sier Hagen, men legger til:

— Det er heller ingen skam å være høgskole, det synes jeg er viktig å holde fast ved.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, landets andre sentrale breddeuniversitet, sier om universitetsdebatten at det viktige nå er å sikre reelt mangfold og ulike forventninger til ulike institusjoner.

— Dette er en utvikling som har funnet sted over tid. Den er ikke reverserbar, sier Stølen.

Wig: — Akademia utvannes

Da regjeringen kom med sitt forslag om færre krav for å bli universitet, sa statsviter Tore Wig til Klassekampen at han er redd for at akademia vil vannes ut, og at alle vil på sikt tape på en slik utvikling.

Kathrine Skretting, tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet, mener Wig kan ta det helt med ro.

— Virkeligheten har rett og slett endret seg. Dermed er det tjenlig at kategorien universitet favner bredt. Det øker sjansen for at institusjonene som helhet kan lykkes med oppgavene UH-sektoren skal løse, skrev Skretting i Klassekampen.

Espen Leirset, tidligere styremedlem ved Nord universitet, er glad for endringen fra regjeringen. Han trekker i et innlegg fram denne uttalelsen fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch: «Vi har ingen nytte av at det bygges opp flest mulig små doktorgradsutdanninger bare for å møte et formalkrav. Det er faglig uheldig og sløsing med ressurser».

Leirset mener dette er godt sagt av statsråden, og at det vil få betydning for Nord universitet, som jo har strevd med å holde alle sine doktorgradsprogrammer ved like, og risikerte å miste universitetsstatus.

Blir mer likt andre land

Praksisen rundt universiteter og høgskoler har vært noe ulik i Norge sammenlignet med land rundt oss. Akkrediteringsutvalget har sett på likheter og forskjeller.

Felles for Danmark, Sverige, Finland, Sveits og Nederland er at de har klart definerte institusjonskategorier i høyere utdanning uten noen mekanisme for å skifte kategori. 

Skifte er mulig i Sverige, men da etter politisk initiativ og per i dag uten noen forutgående akkrediteringsprosess. 

Danmark: Tydelig oppdeling

Danmark har tradisjonelt hatt et binært system med en tydelig oppdeling mellom universiteter og høgskoler. Høyere utdanning tilbys ved 8 universiteter og et antall høyskoler og akademier for høyere profesjonsutdanning.

Institusjonene må gjennom en akkrediteringsprosess hvert sjette år i regi av Danmarks Akkrediteringsinstitution. Avgjørelser om akkreditering fattes av et annet organ, Akkrediteringsrådet, basert på akkrediteringsrapporten. Rådet kan fatte vedtak om positiv akkreditering som gjelder i seks år, betinget positiv akkreditering for inntil tre år eller avslag på akkreditering.

Akkrediteringsprosessen gir ikke mulighet til å endre institusjonskategori.

Sverige: Politisk vurdering

Sverige har 18 universiteter, 12 høyskoler og 5 kunsthøyskoler. Hovedtrekkene i dagens institusjonsstruktur ble lagt i 1977, med felles lovgivning for universiteter og høgskoler. Høgskolene hadde til da hatt liten vekt på forskning, men fikk etter hvert også forskningsbevilgninger og rett til å gi doktorgrad. Hvilken kategori hver institusjon skulle tilhøre, ble bestemt av Riksdagen.

En ny reform i 1997 la denne myndigheten til regjeringen. Samtidig fikk tre høgskoler status som universitet, til tross for at bare en av søknadene var anbefalt av det daværende kvalitetssikringsorganet, Högskoleverket. 

I dag er etablering av nye universiteter en politisk beslutning, og de to nyeste, Malmö i 2015 og Mälardalen i 2022, ble opprettet uten noen forutgående akkrediteringsprosess. På oppdrag fra regjeringen har imidlertid UKÄ (Sveriges svar på Nokut. red.anm.) nylig utarbeidet kriterier til bruk ved framtidige kvalitetsvurderinger.

Finland: — Strenge skiller

Finland har et todelt system for høyere utdanning, med strenge strukturelle og juridiske skiller mellom de to sektorene, bestående av 13 universiteter og 22 høgskoler (AMK-institusjoner). 

Det er ingen lovlig mulighet for AMK-institusjonene til å søke om universitetsstatus.

Det finske utdanningsevalueringssenteret (FINEEC) har ansvaret for kvalitetsvurderingen av høyere utdanning, uten direkte involvering fra politisk side.

Den eneste formelle akkrediteringen som finnes i finsk høyere utdanning er akkreditering av ingeniørutdanningsprogrammer, som er frivillig og gjennomføres på forespørsel fra institusjonene.

Europa: Minst ett doktorgradsprogram

Den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association) definerer høyere utdanningsinstitusjoner med minimum én doktorgrad som universitet, og slike institusjoner kan søke om medlemskap i organisasjonen.

I tillegg er det eksempler på land der stort sett alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning kan benytte seg av tittelen universitet, som i England.