universitet

Det kan bli mer enn 10 nye universiteter etter 2025

Regjeringen vil lette på kravene for å bli universitetet i Norge. Resultatet kan bli at Norge har 20 eller flere universiteter en gang etter 1. januar 2025, og ikke bare 10 som i dag. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch vil lette på kravene for å bli universitetet. Etter 1. januar 2025 kan antallet bli mer enn dobla.
Publisert Oppdatert

I slutten av november ble det klart at regjeringen følger sitt eget ekspertutvalgs anbefaling og vil fjerne krav om fire doktorgradsprogrammer og la utdanningsinstitusjonene samarbeide om doktorgradsutdanning. Det skal også bli langt enklere for vitenskapelige høgskoler å bli universitet.

Fakta

Slik vil regjeringen endre reglene

Fra fire til ett doktorgradsprogram. Regjeringen vil endre reglene og kreve minst én doktorgradsutdanning, som skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige profil.Institusjoner med stor faglig bredde må ha flere doktorgrader for å oppfylle kravet om at doktorgradsutdanningen skal dekke vesentlige deler av den faglige virksomheten. Det gjør at kravene blir mer i tråd med det som er vanlig i andre land.

Forenklet søknad for vitenskapelige høyskoler. Regjeringen vil derfor at dagens vitenskapelige høyskoler skal kunne bli universitet etter en forenklet prosedyre. Dette kan blant annet gjøre internasjonalt samarbeid lettere.

Minst 5 doktorgradskandidater årlig. Det skal fortsatt være krav om stabil forskerutdanning, som er et av de viktigste kjennetegnene ved et universitet og som sørger for høy kvalitet. Volumkravet skal være knyttet til institusjonen heller enn til det enkelte doktorgradsprogram. Store og brede institusjoner som må ha flere doktorgradsprogram for å dekke bredden i virksomheten, vil i praksis måtte ha høyere volum enn minimumskravet.

Skal fortsatt besluttes i statsråd. Fordi institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning er et spørsmål av stor nasjonal betydning, skal fortsatt beslutninger om endring av institusjonskategori tas av Kongen i statsråd, på grunnlag av en faglig vurdering fra NOKUT.

Lov- og forskriftsendringer skal på høring. Kunnskapsdepartementet vil jobbe mer med å utarbeide kravene framover, og tar sikte på å sende forslag til endringer i universitetskravene på høring i løpet av våren 2024. Planen er at nye regler skal tre i kraft fra 1. januar 2025. 

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Nye regler vil bli sendt ut på høring i løpet av våren, og regjeringens mål er at de  skal tre i kraft fra 1. januar 2025.

Regjeringen letter særlig på kravene for de ni vitenskapelige høgskolene, hvorav tre er private. Sju av disse bekrefter at det å bli universitet er høyaktuelt for dem.

I tillegg er to statlige høgskoler og en privat høgskole på vei mot å bli universitet. Dermed kan Norge mer enn doble antall universiteter fra dagens 10 til mer enn 20 etter 2025.

De vitenskapelige: Seks statlige og tre private

Det er seks statlige og tre private vitenskapelige høgskoler i Norge. Noen av de vitenskapelige høgskolene har lenge vært tydelige på sine ambisjoner om å bli universitetet. 

Regjeringen vil i særlig grad lette overgangen her og de skriver: 

«I dag har Norge ni vitenskapelige høyskoler, som har spisset profil og holder et høyt faglig nivå. Regjeringen vil derfor at dagens vitenskapelige høyskoler skal kunne bli universitet etter en forenklet prosedyre. Dette kan blant annet gjøre internasjonalt samarbeid lettere.»

Sju av disse sier at det er høyaktuelt for dem å benytte denne sjansen hvis og når den kommer. Det er Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, VID vitenskapelige høgskole, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde og MF vitenskapelig høyskole.

Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo og BI er de to siste vitenskapelige høgskolene, og de er ikke helt entydige i sine svar, men de synes muligheten er interessant.

Høgskoler også på vei

I tillegg til de vitenskapelige har altså de to statlige høgskolene Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Høgskolen i Innlandet allerede flagget sine universitetsambisjoner. Høgskolen i Innlandet har hatt sin søknad ventende i saksbehandlingskø hos Nokut, men nå er komite nedsatt, og institusjonsbesøk er varslet mars, med mulig ferdigbehandling i oktober. Søknaden fra HVL er utsatt noe tid.

Begge to har tidligere uttalt at hvis regjeringen går for ekspertutvalgets kriterier, så vil de begge være innenfor og klare for å bli universitet.

I tillegg har den private Høyskolen Kristiania lenge hatt som ambisjon å bli Norges første private universitet. Allerede i 2016 kom universitetsambisjonene inn i strategiprosessen, og de er gjort tydeligere i strategien som skal gjelde fram til 2025. Der står det at strategien skal være Kristianias kompass fram mot målet om å bli et arbeidslivsuniversitet, det vil si et universitet som skal prioritere studier og faglig arbeid som er nyttig for arbeidslivet.

Den dagen både Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet blir universiteter, vil det bare være tre statlige høgskoler igjen: Samisk høgskole, Høgskolen i Volda og Høgskolen i Østfold.

Blant de private høgskolene er det bare Høyskolen Kristiania som er tydelig på, og har størrelse nok, til å gå veien mot universitet. Det er 11 private høgskoler igjen, som har status som akkrediterte høgskoler.

MF: — Vi vil bli universitet

MF vitenskapelige høyskole er blant de som er tydelige på at de ønsker å bli universitet. Rektor Vidar Haanes har sittet i ekspertutvalget som har levert det nye akkrediteringsforslaget til regjeringen.

— I store trekk tror jeg forslagene blir vedtatt som de er, siden det var en så representativ gruppe som satt i utvalget. Det var stor grad av enighet, men en vet jo ikke før prosessen er ferdig. Hvis det blir omtrent som vi har foreslått, ser ikke vi noen grunn til å vente. Da kommer vi til å søke, sa Haanes til Forskerforum i januar da utvalget la fram sin innstilling. 

Han bekrefter i dag at han mener det samme nå.

Molde: Alt ligger godt til rette

Ved Høgskolen i Molde sier rektor Elin Mordal at de må ha en runde i organisasjonen før hun kan si om høgskolen vil søke universitetsstatus.

— Men vi konstaterer at alt ligger veldig godt til rette for oss. Vi synes at mulighetsrommet som har åpnet seg er spennende, og hvis kravet fortsatt hadde vært fire phd-programmer, hadde det ikke vært aktuelt for oss, sier hun.

På nyåret vil hun ta en bred runde i organisasjonen, med høring og allmøte.

— Foreløpig forholder vi oss rolig, og jeg kan ikke svare i dag på hva vi kommer til å gjøre, sier Mordal.

NMH: Vil kunne sikre vår posisjon

Heller ikke ved Norges musikkhøgskole ville det vært sannsynlig med noen universitetssøknad hvis dagens krav ikke ble endret. Den vitenskapelige høgskolen har i dag to ph.d.-programmer.

Dette kan bli annerledes nå.

— Vi ser på dette som en positiv endring, med kriterier basert på kvalitet mer enn kvantitet. Vi har så langt vært tilfredse med å være vitenskapelig høgskole, som gir oss samme status og muligheter som et universitet innenfor musikkfeltet. Slik sett betyr ikke dette noen umiddelbar endring for oss. Men når vi ser framover, så vil det å bli universitet kunne sikre vår status og posisjon i det høyere utdanningssystemet, sier rektor Astrid Kvalbein.

Hun sier videre at Norges musikkhøgskole vil ønske å beholde sitt navn, selv med en eventuell formell universitetsstatus.

— Vi identifiserer oss med Norges musikkhøgskole som navn fordi det viser til en utdanningsfilosofi som er litt annerledes enn tradisjonelle universiteter, en mer praksis- og profesjonsorientert utdanning, sier hun.

VID vil søke

VID vitenskapelige høgskole har forberedt seg på å søke universitetsstatus over flere år. I mars 2021 vedtok styret at VID skulle arbeide for å bli universitet og i VIDs strategi for perioden 2022 — 2024 er målsettingen å jobbe mot å bli et verdibasert universitet.

— Så fort disse forskriftene som skal ut på høring foreligger, så vil vi begynne å forberede oss på en søknad. Så sier regjeringen også at det vil bli en forenklet prosess for vitenskapelige høgskoler, og VID er jo det, så vi er spente på hva den forenklede prosessen består i. Vi setter ikke i gang et veldig stort apparat før vi ser hva regjeringen foreslår i ny forskrift, sa rektor Bård Mæland til Khrono nylig.

NHH: Overgangen vil ikke være stor

For Norges handelshøyskole (NHH) kan en universitetssøknad være aktuell, men rektor Øystein Thøgersen understreker at det blir opp til styret å ta en endelig beslutning.

— Slik reglene nå ser ut til å bli, ligger det godt til rette for at vi forbereder en sak om dette for styret, sier han.

Thøgersen påpeker at med NHHs karaktertrekk vil ikke overgangen til universitet være stor.

— Vi har et velfungerende og stort phd-program, vi er en forskningsintensiv handelshøyskole og vi har en sterk internasjonal orientering. Så steget fra «specialized university», som vi heter på engelsk, til universitet vil ikke være stort, sier han.

Er det aktuelt å gi slipp på NHH-navnet?

— NHH er jo et sterkt merkenavn som er godt innarbeidet, så vi må bruke tid på å finne ut hvordan vi eventuelt skal løse det, sier Thøgersen.

KHiO: Åpner viktige muligheter

Marianne Skjulhaug er rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og sier disse universitetsmulighetene er interessante for KHiO.

Marianne Skjulhaug er rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

— Vi ser at det kan åpne viktige muligheter for utvidet faglig samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, sier Skjulhaug.

— Vi ser fram til videre avklaringer om hvilke konkrete faglige krav og prosedyrer Kunnskapsdepartementet vil foreslå, sier rektoren og legger til:

— Det vil gi Kunsthøgskolen et godt grunnlag for å diskutere hvorvidt vi som vitenskapelig høgskole vil søke om å bli universitet.

Idrettshøgskolen: — Gode argumenter for å søke

Lars Tore Ronglan er rektor ved Norges idrettshøgskole.

— Gitt de nye reglene og vår faglige og forskningsmessige profil er det gode argumenter for å søke universitetsstatus. Vi skal imidlertid diskutere spørsmålet på institusjonen og i styret før vi beslutter hva vi gjør, sier Ronglan. 

— Å få tydeliggjort at NIH er et universitet er et poeng i en del av våre internasjonale samarbeidsrelasjoner. Samtidig er vi opptatt av vårt nåværende institusjonsnavn (Norges idrettshøgskole) er godt etablert og står sterkt i en nasjonal kontekst. Det beste for oss ville være å få universitetsstatus og samtidig beholde vårt norske navn, sier Ronglan.

BI: Litt tidlig

På spørsmål om Handelshøyskolen BI vil søke om å bli universitet, svarer BI at de vil vurdere dette i sammenheng med ny strategi for 2025-2030, og at dette derfor foreløpig er for tidlig å uttale seg om.

I et intervju med Khrono sommeren 2022 svarte rektor Karen Spens dette på spørsmål om BI, i likhet med Høyskolen Kristiania, ønsker å bli et privat universitet:

— BI er en handelshøyskole og skal fortsette å være en handelshøyskole. Mastergraden i forretningsjus som er under utvikling er veldig interessant. Det vil kunne bringe inn nye viktige dimensjoner i vår portefølje, sa hun.

Arkitekthøgskolen er usikre 

Irene Alma Lønne, rektor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO), sier at de selvsagt vil se på hvordan de forenklede kriteriene for de vitenskapelige høgskolene vil være, og følge utviklingen før de endelig beslutter hvordan de skal forholde seg til mulighetene for å bli universitet.

— Men det er vanskelig å gi noe helt klart svar på ennå om AHO vil bli universitet. Vi mener at vår status som vitenskapelig høgskole, både i nasjonal og internasjonal sammenheng på mange måter fungerer godt, så vi har ikke et umiddelbart behov, sier Lønne.

Hun legger til at hun mener vitenskapelig høgskole som kategori kan egne seg godt i styringen av sektoren, for å differensiere spesialiserte institusjoner fra breddeinstitusjonene, og at dette kan være en fordel.

— I vårt internasjonale samarbeid har dette enda ikke vært en problemstilling for AHO. Navnet The Oslo School of Architecture & Design fungerer bra på engelsk da mange institusjoner som oss heter «schools» internasjonalt. Vi har også muligheten til at titulere oss som «specialized university», sier Lønne.

Endringslogg

07.12.2023, kl. 11.50: Lagt inn informasjon om behandlingen av søknaden fra Høgskolen i Innlandet. den er ikke bare i kø lenger.

Powered by Labrador CMS