Debatt ● Espen Leirset

Nå dør de siste høgskolene

Med de nye kravene, kan Nord universitet velge å avvikle et doktorgradsprogram i stedet for å sette inn det remmer og tøy kan holde for å berge det av formelle årsaker.

Med de nye kravene til universitetsakkreditering, kan Nord universitet velge å avvikle et doktorgradsprogram i stedet for å sette inn det remmer og tøy kan holde for å berge det av formelle årsaker, skriver kronikkforfatteren. Her i aksjon som styremedlem på Nord universitet, hvor han tidligere satt.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå foreslår regjeringen å gjøre det mye lettere å bli universitet her til lands. Fram til nå har regelen vært at en institusjon trenger fire doktorgradsprogrammer for å bli universitet. Dette er et strengt krav. Det binder opp mye ressurser til forskning på fire ulike områder. 

Nå skal det holde med én doktorgradsutdanning. «Vi har ingen nytte av at det bygges opp flest mulig små doktorgradsutdanninger bare for å møte et formalkrav. Det er faglig uheldig og sløsing med ressurser», uttaler statsråd Sandra Borch.

Det er godt sagt av statsråden. Også for Nord universitet har dette betydning. De har fire doktorgradsprogrammer. For et par år siden var et doktorgradsprogram i faresonen for å miste godkjenningen. Det ville vært krise for institusjonen. Da ville ikke Nord universitet kunne kalt seg universitet lengre. Alle tilgjengelige krefter ble satt inn for å berge ph.d.-utdanningen. 

Dette er et godt eksempel på det Borch omtaler som et problem: At det «bygges opp flest mulig små doktorgradsutdanninger bare for å møte et formalkrav». Med de nye kravene, kan Nord universitet velge å avvikle et doktorgradsprogram i stedet for å sette inn det remmer og tøy kan holde for å berge det av formelle årsaker.

Doktorgradsutdanninger er svært krevende å drifte. De krever et stort antall professorer og andre fagpersoner. Dette er folk som er vanskelig å få tak i. For å bygge opp doktorgradsprogrammer, er universitetet nødt til å flytte ressurser fra andre deler av det universitetet driver med. 

Det betyr i praksis at ressurser må flyttes fra utdanning til forskning. Det bidrar til «akademiseringen» av flere utdanninger. Det er ikke innlysende at dette skaper bedre lærere og sykepleiere. 

Selv om den nye regelen fra Borch fører til alle de resterende høgskolene blir til universiteter, er det viktigste som ligger i forslaget at rigide formelle krav fjernes til fordel for mer frihet til institusjonene. Det er bra. 

Da kan ressursene brukes der det er mest behov for dem. Dette burde Høyre-regjeringen ha gjort da de startet gigantreformen i 2014. Det er bra at Sp-statsråden nå rydder opp.

For ordens skyld: Forfatteren har vært fagansatt i HiNT og Nord universitet, og satt i styret i Nord universitet fra 2017 til 2020.

Innlegget ble først publisert som en lederartikkel i Innherred.

Powered by Labrador CMS