felles klagenemnd

Oda ble utestengt for fusk. Nå vil hun ha saken sin prøvd på nytt

Oda Aslaksen ønsker ny behandling av fuskesaken mot henne etter den ulovlige oppnevningen av leder i Felles klagenemnd. Det er hun ikke alene om, forteller advokat.

Oda Akselsen på bakketopp med fjordutsikt i bakgrunnen
— Jeg håper det blir slik at de som føler seg urettmessig behandlet, kan få be om å få sin sak behandlet på nytt, sier Oda Akselsen.
Publisert

Etter at Kunnskapsdepartementet snudde og erkjente at Marianne Klausen var feilaktig og ulovlig oppnevnt som leder av Felles klagenemnd i sin tredje periode i nemnda, er mange ulike krav rettet mot både departementet og nemnda. Ett av dem handler om hva som skal skje med sakene nemnda har behandlet mens den hadde en ulovlig oppnevnt leder.

— Det er fire eller fem studenter som har tatt kontakt den siste tiden som lurer på hva som skjer med deres saker nå, sier Kristian Berge, senioradvokat i Osloadvokatene.

Fakta

Antall saker behandlet i perioden der Marianne Klausen har vært leder av felles klagenemnd for tredje periode

Totalt

  • 286 vedtak om utestengelse
  • 37 vedtak Klausen ikke har vært med på
  • 351 vedtak totalt
  • 314 vedtak Klausen har vært med på
  • Fordelt slik - 2023 (tom 12.09)
  • 121 utestengelses vedtak
  • 11 vedtak Klausen ikke har vært med på, men vi vet ikke hvilken type saker
  • 150 vedtak totalt
  • 201 saker
  • 190 med klausen

2022 (fra april)

  • 165 utestengelses. vedtak
  • 26 vedtak klausen ikke har vært med på, men vi vet ikke hvilken type saker
  • 201 vedtak
  • 175 vedtak Klausen har vært med på

Kilde: HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og forskning), som har sekretariatet for Felles klagenemnd

Berge har hjulpet flere hundre studenter i fuskesaker de siste årene. Han forteller at studentene kan få redusert straff, også om en ny behandling av sakene fører til samme konklusjon når det gjelder spørsmålet om hvorvidt studenten har fusket eller ikke.

— Lang saksbehandlingstid kan i så fall vektlegges ved fastsettelse av reaksjon, og føre til redusert eller bortfall av utestengelse. Saker som ble avgjort i våren 2022 vil jo ha hatt fryktelig lang saksbehandlingstid om de nå må behandles på nytt, sier han.

— Kan det være aktuelt med erstatningssøksmål?

— Da vil det i så fall bli et spørsmål om hvordan studentene skal få dekket de utgiftene et slikt krav innebærer. Erstatningskrav dekkes ikke etter bestemmelsen i universitets- og høgskoleloven om at institusjonen skal betale advokatutgifter for studenter.

Vil be om ny behandling

Oda Akselsen er student ved Høgskolen i Innlandet. I to semestre har hun vært utestengt fra all høyere utdanning i Norge. Urettmessig, mener hun selv, men Høgskolen i Innlandet ga henne strengeste straff, utestengelse i to semestre og annullering av eksamen. 

Felles klagenemnd har også behandlet saken, og gikk ned til ett semester med utestengelse, blant annet grunnet lang saksbehandlingstid, men det hjalp ikke Akselsen i praksis, hun hadde allerede sonet ferdig nesten to semestre med utestengelse.

Det var VG som omtalte hennes sak først.

I ett år har Akselsen vært nødt til å gjøre andre ting. Nå har hun tatt opp igjen studiene, men alle vennene hennes er nå ferdige og har flyttet andre steder. Akselsen har valgt å bo hjemme dette siste året, hun har ikke noe studiemiljø igjen.

— Du mener deg selv feilaktig behandlet av klagenemnda. Hva tenker du om at klagenemnda selv nå er tatt i feil, og at gjenoppnevning av lederen var ulovlig?

— Jeg synes det er veldig synd å høre. Det er en fordel at alle har høy grad av tillit til dette systemet og at det fungerer optimalt. Det blir ikke lett å gjenopprette tilliten etter dette, sier Akselsen til Khrono.

— Bør alle sakene behandles på nytt?

— Jeg håper det blir slik at de som føler seg urettmessig behandlet kan få be om å få sin sak behandlet på nytt. Hvis klagenemnda skal behandle hundrevis av saker på nytt i rekordfart vil det blir en veldig overfladisk behandling, og sannsynligvis ikke bli noen endringer. Men jeg har snakket med advokaten min, og får jeg mulighet, vil jeg be om ny behandling, sier Akselsen.

— Innmari tøft å bli utestengt fra livet sitt

Akselsen føler seg kastet under en buss av sin tidligere venninne, og hun føler at hele livet hennes har vært satt på vent i ett år. 

— Det er innmari tøft og en stor påkjenning, uansett om du rettmessig er tatt for fusk eller ikke, men aller verst når du faktisk ikke har fusket, eller ment å gjøre det, sier Akselsen.

Selv føler Akselsen seg altså urettmessig behandlet og straffet for noe hun ikke har gjort. Kortversjonen er at hun og en venninne under en hjemmeeksamen våren 2022 blir sittende samme sted, grunnet usikkert nett hjemme. Denne venninnen, som ikke lenger er en venn, ber Akselsen om hjelp, og det ender med at Akselsen sender henne sine svar på to av spørsmålene på eksamen. Akselsen understreker gjentatte ganger overfor sin venn at dette bare er ment som inspirasjon, og at venninnen ikke får lov å kopiere svarene. Det er likevel det siste venninnen gjør.

Noen uker etter at de har levert eksamen får Akselsen beskjed om at Høgskolen i Innlandet mener at hun og venninnen har drevet ulovlig samarbeid og fusket. Høgskolen tror ikke på Akselsens historie, og venninnen støtter henne ikke. 

Det hører med til historien at venninnen selv ikke påklagde vedtaket om fusk. 

Nå vil bare Akselsen bli ferdig med bacheloren sin ved Høgskolen i Innlandet. Planene er på et senere tidspunkt å gå videre med en master innen økonomi og administrasjon, men det blir nok ikke ved Høgskolen i Innlandet, sier Akselsen.

Gruppesøksmål kan være et alternativ

— Jeg synes det er litt smålig av staten å si at en student ikke får sakskostnader dekket i det øyeblikket en går på noe annet enn utestengelsesdelen av et vedtak. Både saker som handler om annullering og eventuelle erstatningskrav må studentene legge ut for selv, sier advokat Berge.

Han mener et alternativ kan være et gruppesøksmål for å få spredd kostnaden noe, men presiserer at det tross alt er snakk om en gruppe som tradisjonelt sett har dårlig økonomi.

— Jeg synes det virker som mest nærliggende at departementet, som jo har stått for denne oppnevnelsen, bør ta den regningen. Det er de som er ansvarlige.

Krever full åpenhet og alle saker gjenopptatt

Oline Sæther er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun er oppgitt over prosessen rundt Felles klagenemnd av flere årsaker.

Studentleder Oline Sæther krever alle klagesaker fra april 2022 fram til i dag gjenopptatt.

— Jeg er kjent med at media fortsatt ikke har fått fullt innsyn i hva som skjedde da Marianne Klausen ble reoppnevnt som leder. Vi krever full åpenhet om hele prosessen, og det er helt avgjørende for at tilliten vår til klagenemnda kan gjenopprettes, sier Sæther til Khrono.

I tillegg mener Sæther at alle sakene som har blitt behandlet i Felles klagenemnd fra april 2022 til nå må behandles på nytt.

— Det ryddigste nå er at klagenemnda selv og Kunnskapsdepartementet går raskt ut og tydeliggjør at alle sakene som har blitt behandlet, mens Marianne Klausen, satt ulovlig oppnevnt som leder må behandle på nytt, sier Sæther til Khrono.

— Lederen av nemnda sitter med tung juridisk kompetanse og setter en standard for hvordan klagenemnda opererer. Derfor må alle saker behandles på nytt, selv om Klausens elv ikke har vært med på all saksbehandling, sier Sæther.

— Saker kan bli behandlet på nytt

Det var tirsdag i forrige uke det ble kjent at Kunnskapsdepartementet snudde og erkjente at oppnevningen av Marianne Klausen som leder av felles klagenemnd i praksis var ulovlig. I tilleggs krev de i sin pressemelding at de ville gjøre en vurdering av hvilke konsekvenser dette får for vedtakene som klagenemnda har fattet etter april 2022.

— Det kan være saker som må behandles på nytt. Det er for tidlig å konkludere i dette spørsmålet nå, men det vil vi gjøre så raskt vi kan, sa Borch, ifølge pressemeldingen.

En av de som har reagert, er Terje Einarsen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen.

— Jeg mener alle vedtak som er gjort etter at Klausen ble gjenoppnevnt for tredje gang er ugyldige, sa han til Khrono, sist fredag. Han mente i tillegg at hele klagenemnda måtte gå.

— Uaktuelt å sitte i nemnda

Jussprofessor Bjørn Henning Østenstad takket nei til en ny periode som nestleder da Marianne Klausen ble oppnevnt som leder for tredje gang.

Til VG sa Østenstad mandag at ingen i nemnda uttrykte vanskeligheter med å forstå forskriftens begrensning på to perioder. Han ønsket ikke å sitte i nemnda samtidig som Klausen satt ulovlig, og fryktet at det ville oppfattes som at han var med på å dekke over lovbruddet. 

— Som jussprofessor var det selvsagt uaktuelt, og kunne satt min arbeidsgiver i en vanskelig situasjon, sier han i et skriftlig intervju med avisa.

Til Khrono sier Bjørn Henning Østenstad:

— Som det framgår av VG, var det både faglige og formelle grunner. Jeg kommer ikke til å utdype dette nærmere, skriver han i en tekstmelding.

Khrono får ikke svar på vårt spørsmål om han ga beskjed til nemndas medlemmer og Kunnskapsdepartementet om at dette bruddet på forskriftene var én av grunnene til at han trakk seg.

Må vurdere om saken må straffeforfølges

Terje Einarsen er jussprofessor ved Universitetet i Bergen, og har i saken om Felles klagenemnd og oppnevnelsen av Marianne Klausen for en tredje periode vært tydelig i sine synspunkter hele veien på at Klausen var oppnevnt ulovlig og at hun måtte gå av.

Einarsen har også sagt at han mener hele nemnda må trekke seg som en konklusjon, og at alle saker må behandles på nytt.

— Etter min mening har jo en del av denne saken vært opplagt. Oppnevningen av Klausen var åpenbart i strid med loven, sånn sett er ikke departementets avgjørelse i dag overraskende, sier Einarsen.

— Spørsmålet er om ikke saken egentlig er langt verre enn dette, sa Einarsen til Khrono da beslutningen om at Klausen måtte gå ble kjent.

 Han trekker fram at han allerede tidlig forrige uke, før han hadde all informasjon som nå er kjent, overfor VG, sa at utnevnelsen trolig var straffbar som tjenestefeil etter straffeloven § 171 for noen i departementet. 

— Men ut fra det som senere er kommet frem om diskusjon mellom Klausen og departementet om oppnevnelsen var lovlig før utnevnelsen, at departementet manipulerte oppnevningsbrevet ved å ta ut setningen om maks to perioder, og departementets sprikende forklaringer på spørsmål fra VG, spørs det om ikke den strengere bestemmelsen om misbruk av offentlig myndighet må vurderes av påtalemyndigheten, sa han i et intervju med Khrono.

Powered by Labrador CMS