LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Høgskulen på Vestlandet
Opphetet debatt om kontorplasser
Alle ansatte får ikke fast arbeidsplass, ifølge nye retningslinjer. Det fikk temperaturen til å nå de store høyder på styremøtet ved Høgskulen på Vestlandet.
Publisert
— Jeg blir veldig overrasket over temperaturen som dette fortsatt har, sa styreleder Arvid Hallén da styret ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) behandlet den omstridte saken om fordeling av kontorplasser på et digitalt styremøte torsdag.
— Vi kan ikke holde på sånn, vi må håndtere dette slik at det ikke skader høgskolen, slik jeg er redd det sporet vi er inne i nå vil gjøre, sa han.
Saken handler om at en arbeidsgruppe har lagt fram nye retningslinjer om fordeling av arbeidsplasser på campus i Bergen. Der legges det opp til 20 prosent underdekning av plasser og at ingen ansatte skal ha rett på å disponere en bestemt plass. Det enkelte fakultet disponerer plassene og avgjør hvordan de skal fordeles, deriblant hvem som skal sitte i landskap, hvem som får enekontor og hvem som må dele kontor.
Bakgrunnen er blant annet at HVL avvikler leien av lokaler i Fabrikkgaten utenfor campus, og disse 100 arbeidsplassene skal inn på campus på Kronstad.
Sjokkert og satt ut
— Uhyrlig. Jeg er sjokkert og rett og slett satt ut av å lese disse retningslinjene, sa styremedlem Sissel Rosland, som er valgt inn av vitenskapelig ansatte.
— Å fjerne retten til en arbeidsplass skaper enorm usikkerhet og med disse retningslinjene skyver man bare problemer nedover til ledere på lavere nivå som må løse problemene innenfor disse ekstremt stramme rammene som er tildelt, sa hun.
Rosland tok til orde for frivillighet og mente at plassproblemene må løses ved at man undersøker om flere kan tenke seg å dele kontor.
— Men det må skje frivillig, ikke ved tvang, slik HVL-ledelsen legger opp til, sa hun.
En undersøkelse som arbeidsgruppen har utført blant samtlige ansatte ved campus i Bergen, har fått 913 svar, men svarene er ikke offentliggjort ennå.
På styremøtet ble det lagt fram noen smakebiter. Blant annet er den helt tydelige tilbakemeldingen at de aller fleste ønsker fast plass i enekontor.
94 prosent av de som har fast plass i enekontor i dag, sier at arbeidsplassen egner seg godt til deres arbeidsoppgaver, mens tilsvarende for ansatte som har fast plass i landskap, er 54 prosent.
Blant de som sitter i landskap uten fast plass, svarer 38 prosent at arbeidsplassen egner seg godt for deres arbeidsoppgaver.
«Helt forferdelig saksbehandling»
Det kom også skarp kritikk av saksbehandlingen under styremøtet. Styremedlem Tom Are Trippestad, også vitenskapelig ansatt, karakteriserte den som «helt forferdelig». Han reagerte spesielt på at saken ble lagt fram som en orientering eller løypemelding, og ikke som vedtakssak.
— Det reflekterer ikke styrets ønske fra oktobermøtet. At du ikke forstår det, synes jeg er merkelig, sa Trippestad, henvendt til styreleder Hallén.
Trippestad sa likevel at retningslinjene var forbedret siden sist de var oppe i styret, men at det er mange uheldige formuleringer i dem, blant annet at arbeidsplassene ikke disponeres av den enkelte ansatte.
— Det er veldig problematisk hvis vi nå får nye konflikter om fordeling av arbeidsplasser på lavere nivå, sa han.
Ekstern representant Wenche Kjølås synes på sin side at denne saken ikke er noe å bruke så mye tid på.
— Vi må ha en dugnad for å løse plassproblemene, og med litt hjemmekontor burde det la seg løse. At man ikke har rett på eget kontor, sånn er det i arbeidslivet ellers, sa hun.
Styrelederen forsøkte å få slutt på den opphetede debatten, som endte med at han skal ta en prat med noen av styremedlemmene og så kommer saken opp igjen senest på neste styremøte, som er 6. og 7. mars.
Vil sine ansatte vel
Rektor Gunnar Yttri prøvde å roe gemyttene og sa at kanskje kunne noen av formuleringene i retningslinjene vært annerledes.
— Og kanskje skulle vi ikke kalt dette en løypemelding eller orientering. Det var ikke fordi vi ønsket å holde styret passivt, sa han.
Yttri sa videre at ledelsen har lagt veldig vekt på å ha gode prosesser, blant annet gjennom en representativ arbeidsgruppe og ved å bruke tillitsmannsapparatet. I saksframlegget skriver han:
— Det er forståelig at signaler om endring kan skape bekymring og uro, forholdene på arbeidsplassen er grunnleggende i en arbeidssituasjon. Høgskolen vil sine ansatte vel, og vil gjennom god dialog arbeide for å komme frem til en best mulig løsning for alle.
