rettssak
Oppsagt UiO-forsker anker til lagmannsretten
Forskningslederen, som ble oppsagt for måten hun behandlet ph.d.-ene sine på, anker oppsigelsen til lagmannsretten.
En forskningsleder ved Universitetet i Oslo (UiO) ble oppsagt etter
at fire stipendiater som hun var veileder for og nærmeste leder til, varslet
mot henne.
Forskningslederen saksøkte staten og krevde oppsigelsen kjent ugyldig, men tapte.
Oslo tingretts dom, som kom 7. oktober, var entydig.
Nå er det klart at hun anker dommen. Oslo tingrett fikk anken fredag, samme dag som ankefristen.
Hennes advokat Ingvild
Opøien vil ikke kommentere hvorfor hennes klient anker.
Kom fra Harvard
Universitetet sa opp forskeren fra hennes stilling som leder for en forskningsgruppe ved et forskningssenter på Det medisinske fakultet i oktober i fjor.
Hun startet ved UiO i 2016. Før dette var hun postdoktor på Harvard-universitetet. Stillingen hennes var finansiert ved hjelp av eksterne midler, og forskeren hadde dratt inn mye forskningsmidler.
I en rapport, en såkalt «faktaundersøkelse», konkluderte CMS Kluge Advokatfirma med at hun gjentatte ganger har hatt en «uakseptabel adferd» overfor flere stipendiater hun har hatt veilednings- og personalansvar for.
Ifølge UiO kan oppførselen hennes overfor stipendiatene karakteriseres som trakassering. UiO mente også hun har utsatt en av sine stipendiater for ulovlig gjengjeldelse, etter at han varslet mot henne.
At forskningslederen nektet å forholde seg til sin overordnede, som hun hadde varslet mot, var også en del av oppsigelsesgrunnlaget.
Selv mente forskningslederen at tonen hennes overfor stipendiatene var akseptabel, og at hun forberedte studentene på den kritiske tonen i akademia.
Hun mente også at hendelser og sitater gjengitt i granskingsrapporten var tatt ut av sin sammenheng. Hun mente rapporten ikke var objektiv, og viste til at advokatfirmaet Kluge har en rammeavtale med universitetet, og har karakterisert rapporten som et «bestillingsverk» for å få henne oppsagt.
— Krenket tjenesteplikter
Den ankede dommen fastslår at oppsigelsen var gyldig.
I tillegg ble hun dømt til å dekke saksomkostninger på 355.255 kroner.
Oppsigelsen ble begrunnet med at hun krenket sine tjenesteplikter.
Oslo tingrett konkretiserte disse pliktene til blant annet å handle om å behandle sine stipendiater med forståelse og respekt, og ikke snakke nedlatende til dem.
«Retten finner det bevist at hun har brutt denne plikten gjentatte ganger, blant annet ved å snakke til (og om) stipendiatene på en måte som er nedlatende, latterliggjørende og/eller sårende», står det i dommen.
Oslo tingrett mente kvinnen forstod, eller burde ha forstått, hvordan hun ble oppfattet av stipendiatene.
— Misbrukt asymmetrisk maktforhold
I dommen står det også at hun «ved flere anledninger har misbrukt det asymmetriske maktforholdet som eksisterte mellom henne og stipendiatene».
Vanligvis har en oppsagt krav på å få stå i stillingen sin til en rettskraftig dom foreligger.
Men staten ba om at hun likevel ikke skulle få fortsette. Dette fikk den medhold i. Retten kom til at oppsigelsesvedtaket skal gjelder fra 15. oktober i år.

Nylige artikler
Har mottatt 56 klager etter Israel-uttalelsen som skapte mediestorm
OsloMet inngår forlik etter ulovlig printeravtale
Polarisering, sikkerhetstiltak og økende kontroll truer akademisk frihet
Fridtjof Nansens Institutt lander avtaler med Utenriksdepartementet
90 prosent av studentene slipper. Nå kan flere måtte betale studieavgift
Mest leste artikler
Disse studiene ble ikke valgt av noen – derfor står studieplassene tomme
Vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer
Epstein hjalp diplomatsønn med å søke studieplass på universitet
Vil endre reglar for opprykk og rekruttering av forskarar
Høyskolen Kristiania sier opp særavtale med ansatte