Over 43.000 studenter tok ingen studiepoeng 

315.077 studenter ble registrert i studieåret 2023-24, men langt fra alle avla studiepoeng. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 13,7 prosent av studentene som var registrert som studenter dette studieåret, tok ingen studiepoeng. Det tilsvarer drøyt 43.000 studenter.

— Det kan være flere forskjellige årsaker til at en student ikke tar studiepoeng. En mulig årsak kan det være at studenten stryker på eksamen. Det kan også være at en student har vært på utveksling, eller at man er i permisjon. Det kan være studenter som skriver på masteroppgaver som går over ett år og dermed ikke tar studiepoeng et semester, sier seniorrådgiver i SSB, Anna-Lena Keute.

En siste gruppe er studenter som melder seg opp til eksamen, men som ikke møter opp. 

Gruppen har fått kallenavnet «frynsegodestudenter», og er studenter som betaler semesteravgift og melder seg opp til eksamen, men som i realiteten kun gjør det for å få tilgang til billig trening gjennom samskipnadene og studentrabatt på bussen.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er de kjent med problemstillingen. Der tar omtrent hver fjerde registrerte student null studiepoeng.

— Vi er kjent med at det er studenter som melder seg til emner uten intensjon om å avlegge eksamen, sier studiedirektør Audun Digerud. 

økonomi

Boliglån til lavere rente enn studielånet:­— Et stort paradoks

Flest innen humaniora

SSB har ingen indikasjon på hvor mange av de omtrent 43.000 studentene som ikke tok studiepoeng i 2023—24, som tilhører gruppen frynsegodestudenter.

— Vi har ikke sett på årsaken til at studentene ikke har tatt studiepoeng, sier Keute.

De har i stedet brutt ned tallene på studieretninger, og der ser man at det er flest studenter innenfor humanistiske og estetiske fag som ikke tar studiepoeng. 

21 prosent av disse studentene tok ingen studiepoeng i 2023—24. I andre enden av skalaen finner vi studenter i helse, sosial og idrettsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag. Omtrent 10 prosent av disse studentene tok ingen studiepoeng.

SSB har sammenlignet tallene over tid og ser at andelen som ikke tar studiepoeng har vært forholdsvis stabil.

— For ti år siden, i studieåret 2013—2014, var det rundt 15 prosent av studentene som avla null studiepoeng. Det vil si at det har skjedd en nedgang, men den er ikke veldig stor. Vi ser i denne perioden at andelen studenter som ikke har studiepoeng,  har variert mellom 12 og 15 prosent, sier Keute.

enkle studier

Dette er fagene studentene tror er ren plankekjøring

Student i seks år

I 2011 røpet daværende Klassekampen-journalist og nåværende stortingsrepresentant Mimir Kristjansson (R) at han var en såkalt frynsegodestudent. 

I seks år hadde han tatt fag ved Universitetet i Oslo uten å avlegge en eneste eksamen, ifølge ham selv. Til Universitas innrømmet Kristjansson at han gjorde det utelukkende for å få velferdsgoder som billig trening og kollektivtransport. 

Khrono har forsøkt å få en kommentar fra Rødt-politikeren om hvordan han ser på dette i dag, men Kristjansson har ikke besvart vår henvendelse. 

Ved UiO har de sett en nedgang de siste årene blant studenter som ikke tar studiepoeng. Av 26.077 registrerte studenter høsten 2024 tok 6751 studenter ingen studiepoeng. Det tilsvarer nesten 26 prosent av studentmassen og innebærer at en av fire ikke tar studiepoeng.

I likhet med tallene fra SSB omfatter også UiO-tallene studenter som er på utveksling, i permisjon eller skriver på større oppgaver. 

Likevel ser man at andelen som ikke tar studiepoeng er klart størst i gruppen studenter som tar enkeltemner.

UiO har en ordning for å tilby enkeltemner til personer som ønsker å ta et eller flere emner uten å være tatt opp til et studieprogram. Ordningen går ut på at emner som har ledige plasser etter at programstudentene har valgt emner, blir gjort tilgjengelig også for enkeltemnestudenter.

— Vi ser at andelen enkeltemnestudenter som ikke avlegger studiepoeng er vesentlig høyere enn i den øvrige studentmasse, sier studiedirektør Digerud. 

— Langt fra hovedregelen

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, advarer mot å mistenkeliggjøre studenter og tror ikke at det er et utbredt problem at folk melder seg opp til eksamen for å få frynsegodene en student har tilgang på.

— Selv om studenter kan finne på å gjøre dette, er det langt fra hovedregelen. 

— Jeg tror at den største utfordringen, som gjør at studenter ikke består fagene sine,  er at vi må bruke tid på deltidsjobben fremfor å bruke tid på lesesalen. Derfor har vi vært tydelige i mange år på at studiestøtten må opp. 

— Er det et problem hvis det er noen som misbruker studentrabattene?

— Hovedregelen er at når man melder seg opp til studiene, så skal man jo avlegge studiepoeng. Og det er det som er grunnlaget for at man får en studentrabatt. Så er det ulike grunner til at man ikke kommer seg dit, og det må vi respektere. Noen drar på utveksling, bytter studieretning eller skriver på større oppgaver. Det er ikke svart-hvitt, heldigvis. Og det er den beste løsningen vi har. 

fusk

Her ble flest tatt for fusk. Ett emne skiller seg ut