Boliglån til lavere rente enn studielånet:­— Et stort paradoks

— Studielånet er en ganske heftig gjeld å betjene på toppen av huslån og andre nødvendige utgifter, sier Steffen Handal, leder i Unio, Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.

I dag er renten på lån i Husbanken lavere enn renten på lån hos Lånekassen. Det får Handal til å reagere.

— Vi må legge rette til for at folk kan investere i høyere utdanning, sier Unio-lederen til Khrono.

Slik fungerer det

Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, en såkalt basisrente. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

Lånekassen ligger under Kunnskapsdepartementet.

Når det gjelder Husbanken, som ligger under Kommunal- og distriktsdepartementet, blir renten også her fastsatt av en basisrente som baseres på mer eller mindre den samme måten som i Lånekassen.

Forskjellen er at det her trekkes fra 0,75 prosentpoeng — og ikke 0,15 som er tilfelle i Lånekassen.

Kort oppsummert kan det fort være billigere å ha huslån i Husbanken enn å ha studielån hos Lånekassen.

OECD-rapport

Ny rapport: Utdanning lønner seg lite i Norge

Mer og høyere gjeld

I sommer har Khrono skrevet flere saker om Lånekassen og studiegjeld. I juni kunne Lånekassen melde at flere studenter avslutter utdanningen sin med høy studiegjeld, mens færre har lav gjeld. Det ses også en økning i antall studenter som avslutter studietiden med over én million i studiegjeld.

I juli kom nyheten om at en av fire utsetter å betale regningen fra Lånekassen.

Mens det i 2019 var 127.000 personer som utsatte en eller flere av regningene fra Lånekassen, var tallet i 2024 oppe i 214.000.

— Det er et stort paradoks at det nå er billigere lån i Husbanken enn i Lånekassen. Spesielt all den tid stadig flere sliter med å betale studielånet, sier Steffen Handal.

I fjor hadde 12 prosent av nyutdannede studenter mellom 600.000 og 800.000 kroner i studiegjeld. I 2019 var det bare åtte prosent av avgangskullet som hadde like mye gjeld.

studielån

En av fire utsatte å betale regningen fra Lånekassen

Oppfordring til Aasland

Steffen Handal viser til en ny rapport fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), som viser at utdanning i Norge lønner seg lite sammenliknet med andre land.

Khrono omtalte nylig rapporten, og Handal mener det er stort grunn til å rope varsku på vegne av de som tar høyere utdanning i Norge.

— Unio oppfordrer derfor statsråden for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, til å endre rentefastsettelsen i tråd med slik det gjøres i Husbanken, sier Handal til Khrono.

Han peker på at universiteter og høyskoler årlig forsyner offentlig sektor og norsk næringsliv med høyt kompetente arbeidstakere.

— Samtidig er velferdsstaten helt avhengig av tilgang på høyt utdannet personell for å ivareta kvaliteten på velferdstjenestene. At unge velger å ta høyere utdanning kommer med andre ord ikke bare den enkelte til gode, sier Handal.

— Derfor må samfunnet sikre at det er attraktivt for unge fra alle samfunnslag å ta høyere utdanning. Både gratisprinsippet i høyere utdanning og tilgangen til studiefinansiering fra Lånekassen har vært viktige virkemidler for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle — og dermed også for sosial utjevning.

lånekassen

Stadig flere sitter igjen med over én million kroner i gjeld

Statssekretær: — Forskjellige grupper

Sigrun Aasland har vært på tjenestereise og ikke hatt mulighet til å svare på oppfordringen fra Steffen Handal denne uken, men statssekretær Eileen Fugelsnes (Ap) sier til Khrono at det er Kunnskapsdepartementets mening at Norge i internasjonal sammenheng har en svært god studiefinansieringsordning.

— Det er en bred velferdsordning som bidrar til at utdanning blir tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, sier Fugelsnes.

Hun peker på at lån hos henholdsvis Husbanken og Lånekassen retter seg mot forskjellige grupper, og at det derfor er naturlig med ulike ordninger.

— Husbanken er for en mindre gruppe, og retter seg mot de som har hatt langvarige problemer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig, forklarer statssekretæren.

— Skal ikke straffe studenter

Tidligere denne uken kom nyheten om at Lånekassen nå har foretatt en regelendring, som gjør at studenter kan tape nesten 17.000 kroner.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold, er ikke veldig fornøyd verken med den siste regelendringen eller at man kan få lån til lavere rente i Husbanken enn det som er tilfelle hos Lånekassen.

— Hvis det er et mål for regjeringa at flere skal ta høyere utdanning, er de nødt til å sørge for at studiestøttordninga treffer studentenes faktiske behov og at vi studenter ikke går ut av høyere utdanning med skyhøy gjeld, sier Røtvold til Khrono.

Han sier ellers, som både han og flere tidligere studentlederne har sagt flere ganger de siste årene, at regjeringen bør knytte studiestøtten til 1,5G.

— Stipendreglene skal ikke straffe studenter som velger feil med gjeldspåslag. Hvis renten blir for høy kan vi ende i en situasjon hvor det å ta høyere utdanning ikke lønner seg, sier studentlederen.

Han frykter at endringene som har blitt gjort de siste årene, særlig når det gjelder omgjøringsordningen for stipend, i tillegg til gjeldsvegring og frykt for å velge feil, bidrar til at færre velger å ta fatt på høyere utdanning.

— Vi mener det er beståtte studiepoeng alene som skal gi grunnlag for hvorvidt man får lån omgjort til stipend, sier Sigve Næss Røtvold.