Statsråd Aasland på G20: Vanskeligere å få til enighet 

Brussel (Khrono): Tirsdag 23. september deltok forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på G20s ministermøte om forskning og innovasjon i Pretoria i Sør-Afrika. Norge er ikke offisielt en del av G20-toppmøtet, men har i flere år vært invitert inn til å delta som partnerland.

Et av målene for dagen var å lage en ny felleserklæring om bærekraft, likestilling og solidaritet. Det skjedde ikke.

— Det er mer krevende enn tidligere å få alle landene til å bli enige. Det er vanskeligere å få til enighet om verdier vi har tatt for gitt, sier Aasland til Khrono på telefon fra Sør-Afrika.

Statsråden sier at Norge og svært mange andre land ønsket å få til en ny erklæring, men ikke alle. I tillegg var det et viktig land som glimret med sitt fravær: USA.

Dette var diskusjonspunktene landene skulle enes om: 

• Rammeverk og virkemidler for mangfold, likeverd og inkludering for forskning, teknologi og innovasjon
• Inkluderende utviklingspolitikk og forslag til anbefalinger for hvordan man kan minske forskjeller
• Anbefalinger om vitenskapsformidling

Motstand øker bevisstheten

— De politiske skillene er skarpere og det er mer betent enn tidligere. Det er holdninger og verdier vi har tatt for gitt i den akademiske diskusjonen og forskningsdiskusjonen, som at vi ønsker å oppnå likestilling innad i forskningsmiljøer, at vi ønsker å hegne om akademisk frihet som en viktig verdi, sier Aasland.

Hun påpeker at å møte motstand gjør også at bevisstheten øker om hvor viktig det er å kjempe for disse verdiene og temaene.

— I det siste har vi sett en enorm mobilisering for forskning- og akademisk frihet fra blant annet EU, også før G20-møtet, men dette ble bare forsterket.

Et av landene som tok tydelig til orde for å få på plass en felles erklæring var Irland.

— For å bevare tilliten til vitenskapen, så må vi skape en forskningskultur som gjenspeiler våre delte verdier. Irland ønsker velkommen og støtter fokus på å fremme og beskytte ulikhet, likestilling, inkludering og tilgjengelighet, sa den irske ministeren for høyere utdanning og forskning James Lawless under møtet, ifølge ireland.ie.

Aasland understreker at til tross for stor uenighet på visse punkter var møtene også preget av svært gode diskusjoner. 

— Det var mange temaer det var stor enighet om. Deriblant diskusjoner om felles datalagring, deling og hvordan man skal få flere jenter og kvinner til å velge teknologistudier og forskningssikkerhet, sier hun.

kunstig intelligens

Skal gi juristene et overtak på KI

Vil sikre at EU inkluderer Norge videre

Forskning- og høyere utdanningsministeren har også hatt en rekke bilaterale møter på turen til Sør-Afrika, blant annet med Tyskland, Kina og EU-kommisjonen.

— Vi har diskutert forskningssamarbeid, utveksling og sikkerhet opp mot åpenhet i forskningen. I møte med EU-kommisjonen snakket vi om det neste rammeprogrammet for forskning og samarbeid mellom land og forskning og næringsliv.

Aasland mener at EU-kommissæren for forskning, Ekaterina Zaharieva, gjort en fantastisk jobb i klare bevare Horisont Europa som et selvstendig program i det nye langtidsbudsjettet.

— For Norge har det i samtalene med EU vært viktig snakke om det som er viktig for oss og minne om at Norge er en helt integrert del av EUs forskningspolitikk. Det er viktig for oss å sikre at vi er helt med videre også.

EUs rammeprogram for forskning

EU vurderer loddtrekning i Horisont Europa

Stor interesse for polhavssatsing

Aasland nevner også at hun i de bilaterale samtalene har lagt vekt på det nye kvanteprogrammet, KI-sentrene og hvordan Norge jobber med polhavsforskning.

— Det er stor interesse for polhavssatsingen. Det gjør at vi kan være verdens øyne og ører i nord.

— Hva sitter du igjen med etter disse møtene?

— Et inntrykk er at det er veldig tydelig at Norge blir sett på som et viktig forskningsland. Det er mange som vil samarbeide med oss. 

Hun legger til:

— Det er også viktig å ta med seg at selv om det er krevende samarbeidsklima, så opplevde jeg en betydelig kraft for å bevare akademisk frihet og øke det internasjonale forskningssamarbeidet.