Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskning
Øyvind Ødegård slapp gjennom nåløyet og får 23 millioner kroner
92 forskere ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner søkte ERCs høythengende Starting Grant for ferske forskere i år. Bare sju fikk positivt svar. NTNU-forsker Øyvind Ødegård får 23 millioner kroner.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): — Det er jo helt fantastisk, skriver forsker marinarkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet Øyvind Ødegård i en e-post til Khrono.
Han får rett i underkant av 2 millioner euro (23 millioner kroner) i Starting Grant fra
Det europeiske forskningsrådet (ERC). Stipendet blir gitt over fem år og inkluderer en tilleggsbevilgning til eksperimenter i felt og tokt på blant annet Svalbard.
De prestisjefylte stipendene gis til forskere som er i startfasen av sin karriere, to til sju år etter doktorgraden.
Norge får totalt sju tildelinger i årets konkurranse, en halvering sammenlignet med fjoråret da 14 fikk stipend. I 2023 og 2022 fikk Norge henholdsvis åtte og ni stipend, ifølge Forskningsrådet.
Til sammen får de sju norske forskerne 10,94 millioner euro (128 millioner norske kroner).
Undervannsroboter
— Disse pengene gjør det mulig å posisjonere undervannsarkeologi og hvalfangsthistorie i den arktiske forskningsfronten, sier Ødegård.
Prosjektet går ut på å utvikle en arkeologisk intelligens for avanserte undervannsroboter, som kan operere autonomt over lang tid og på store havdyp i Arktis. Der kan de lete etter skipsvrak fra den tidlige europeiske hvalfangsten.
— Utvikling av teknologi og metoder for å belyse historie og kulturarv vil kunne gi verdifulle bidrag til å bedre forstå hva som skjer nå og ikke minst i fremtiden, sier han.
Forskningen er tverrfaglig og involverer både arkeologi og kybernetikk, i tillegg til feltvirksomhet og tokt.
Flest vinnere fra UiO
Tre av de norske stipendmottakerne er fra Universitetet i Oslo (UiO). NTNU og UiT Norges arktiske universitetet har i likhet med Institutt for fredsforskning (PRIO) og Chr. Michelsens Institutt (CMI) én hver.
Førsteamanuensis Jacob Nyrup ved Institutt for statsvitenskap ved UiO er en av de heldige vinnerne. Han får 1,5 millioner euro (rundt 18 millioner kroner) for å forske på politiske eliter i land før og etter demokratiseringsprosesser. Hans forskning strekker seg tilbake til den franske revolusjon.
— Åpner demokratiet maktens korridorer for folket, eller er det de samme som sitter på makten, selv om styreformen formelt sett er endret? Det er det jeg vil undersøke i dette prosjektet, forteller han til UiO.
Sverige best i Norden
Norge gjør det likt som Finland i årets Starting Grant-konkurranse, mens Sverige troner øverst med 21 stipend etterfulgt av Danmark (10). Både Danmark og Finland får færre stipend i år sammenlignet med fjoråret, mens Sverige ligger omtrent likt.
Tyskland topper listen med 99 stipend, etterfulgt av Storbritannia (60), Nederland (44) og Frankrike (41), ifølge en pressemelding fra ERC.
Totalt er det gitt ut 478 stipend i årets tildeling fordelt på 25 land og til en verdi av 761 millioner euro. Forskerne har 51 ulike nasjonaliteter. 42 prosent av stipendmottakerne er kvinner.
— Vi ser at mange talentfulle forskere kommer til Europa med disse stipendene og mange velger å bli her takket være denne støtten. Dette demonstrerer Europas evne til å tiltrekke og beholde fremragende forskertalenter, sier EUs kommissær for forskning og innovasjon, Ekaterina Zaharieva, i en pressemelding.
Blant vinnerne er det:
- En forsker fra Nederland som ser på hvordan man kan få kunstig berøring til å føles mer naturlig og realistisk.
- En forsker i Estland ser om ADHD blant voksne ligner på ADHD blant barn.
- En forsker i Spania som undersøker hvordan planter beskytter seg mot sola.
92 norske søkere
Det var i alt 3928 søknader til de populære stipendene, deriblant 92 fra Norge fordelt på 20 ulike institusjoner. Flest søknader kom fra UiO (25), UiB (19) og NTNU (14).
Slik fordeler søkerne fra de norske institusjonene seg:
- En tredjedel av de norske søkerne var kvinner.
Det var 15 søknader innen livsvitenskap, 23 innen naturvitenskap og teknologi og 54 innen humaniora og samfunnsfag.
Rundt 60—70 prosent av alle søkerne får karantene hvert år. Blant de norske søkerne gjelder dette for 14 som får to års karantene og 53 som får ett års karantene. 18 kan sende inn ny søknad allerede i oktober.