Post pandemi-studentene tror faktisk at de duger. Og de er opptatt av mer enn bare karakterer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da det våren 2022 ble besluttet å avlyse eksamen for elever på ungdomsskole og videregående skole for tredje året på rad, florerte bekymringene i media. Blant annet var tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner bekymret for hvilken betydning manglende eksamenserfaring kunne ha for elever som skulle over i høyere utdanning. «De gikk nesten hele videregående i unntakstilstand. Nå inntar de universitetene», skrev Aftenposten i juli 2022.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Er det slik mange fryktet, at «pandemi-kullene» har et dårligere utgangspunkt enn andre for å mestre høyere utdanning?

En av de viktigste faktorene for å lykkes med høyere utdanning er tro på egne evner (mestringstro). Høsten 2022 spurte vi et utvalg førsteårsstudenter ved Høgskolen i Innlandet – der de fleste kommer rett fra videregående skole under pandemi – om hvilke forventninger de hadde til å lykkes med studiene og eksamen. Undersøkelsen viser at årets førsteklassinger i snitt har relativt høye forventninger om å lykkes med studiene, og er ganske trygge på egne evner.

De har også ganske høye forventninger om å oppnå gode eksamensresultater. De har dermed like høy mestringstro som andre- og tredjeårsstudentene. Med tanke på bekymringene som mange hadde, er dette ganske oppsiktsvekkende.

Ifølge «mestringstroens far» Albert Bandura, så er det autentiske og faktiske erfaringer som har mest å si for mestringstro. Derfor er det interessant at disse studentene, som har gått hele videregående skole uten å ta en eneste eksamen, likevel har ganske høy mestringstro (og faktisk like høy som de mer erfarne studentene).

Ifølge Bandura er det tre andre hovedkilder til mestringstro: andres prestasjoner, oppmuntring fra andre, og fysiske og mentale tilstander. Da deltakerne i vår studie fikk direkte spørsmål om de trodde pandemien hadde påvirka deres muligheter for å lykkes med studier i noen positiv eller negativ grad, svarte et flertall av studentene verken/eller. Det er altså svært få som mener at pandemien har påvirka mulighetene deres for å lykkes. På den andre siden er det en del studenter som nevner at de utvikla gode arbeidsvaner under pandemien, og at dette er viktig for deres tro på å lykkes.

Et annet interessant funn er at mange av studentene er opptatt av å ha et støttende læringsmiljø. De svarer at et godt studentmiljø, prega av fellesskap, gjensidig oppmuntring og følelsen av tilhørighet, er svært viktig for deres mestringstro.

Et utgangspunkt i undersøkelsen vår, var at «pandemi-kullet» mangler den faktiske erfaringen med å gjennomføre eksamen, som igjen kan bidra til manglende mestringstro i det de tar fatt på høyere utdanning. Likevel ser det altså ut som at manglende eksamenserfaring har liten innvirkning på deres mestringstro.

En viktig forklaring kan være at årets førsteårsstudenter har hatt andre erfaringer som er viktige for forventninger om å lykkes. Én ting er arbeidsvaner, en annen er resiliens – evne til å håndtere påkjenninger. Pandemien kan sies å ha vært en påkjenning på flere måter, og studentene i vårt utvalg representerer kanskje den delen av «pandemi-kullet» som har klart seg gjennom påkjenningene fra pandemien. De har klart å fullføre videregående skole og har søkt seg inn på høyere utdanning.

Kanskje kan pandemien for noen studenter ha bidratt til forsterka mestringstro, ikke bare til tross for et antatt dårlig utgangspunkt, men på grunn av. Forskjeller på ressurssterke og sårbare grupper har økt gjennom pandemien, og våre studenter tilhører dem som faktisk har kommet seg igjennom videregående skole under covid-19 pandemien.

SHoT-undersøkelsen, som kartlegger studenters helse og trivsel, viser at forekomsten av psykiske plager og lidelser har økt jevnt de siste årene. Det er også en klar økning i andelen studenter med dårlig livskvalitet sammenligna med tidligere år. Dette har sammenheng med den fjerde kilden til mestringstro hos Bandura – altså fysiske og mentale tilstander.

Derfor er det interessant at våre studenter, som er representert i SHoT-undersøkelsen, rapporterer såpass høy mestringstro som de gjør. Samtidig er det verdt å merke seg at studentene i vår undersøkelse uttrykker at det er viktig med fellesskap, sosial støtte og nærhet til faglig ansatte, og at dette er viktig for deres mulighet til å lykkes i høyere utdanning.

Studentene har altså tro på at de vil lykkes – men hva vil det si å lykkes? Høye karakterer brukes ofte som mål på suksess i utdanning, men da vi spurte studentene om hva de la i å lykkes med studiene, viste svarene at de er opptatt av flere ting enn høye karakterer. Da de måtte velge mellom alternativene «en høy karakter (A eller B)», «en god karakter (C)», «å fullføre», eller «å lære noe nytt», svarte den største gruppa «en god karakter (C)». Ganske mange svarte «en høy karakter (A eller B)», mens det kun var en minoritet som oppga «å lære noe nytt». På spørsmål om det å lykkes med studiene innebærer noe annet enn disse fire alternativene, svarte én av tre med utfyllende tekstsvar.

Disse svarene dreier seg i hovedsak om at studentene ønsker å utvikle seg som medmennesker og samfunnsborgere, bli kjent med nye mennesker og tilegne seg ny kunnskap gjennom egne erfaringer. Studentenes fritekstsvar antyder altså at de er opptatt av mer enn resultater og karakterer, og at mange ser på høyere utdanning som en prosess eller en «reise».

Et interessant spørsmål er hvor godt egenvurderinger stemmer overens med faktiske prestasjoner. I noen av studieprogrammene som vi har undersøkt, var strykprosenten blant førsteårsstudentene relativt høy sammenligna med tidligere år. Hva dette skyldes, er det helt sikkert ikke noe enkelt svar – men det ser i alle fall ikke ut til at det skyldes manglende tro på egne evner.