Programmering på videre­gående ga nye studenter et klart forsprang

Kunnskapsløftet 2020 gjorde programmering til en obligatorisk del av videregående skole i Norge. Tre år senere gikk det første kullet som har fulgt denne modellen, over i høyere utdanning. En fersk studie viser at forskjellen mellom studenter med obligatorisk programmering fra videregående, og de som ikke har det, er markant.

En av disse nye studentene er Håkon Tveitstøl. Han har hatt programmering på videregående i tre mattefag. Det inkluderte koding i python, med mye fokus på matte. Han studerer nå informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO). I begynnelsen av studiene syns han det var enkelt å følge med i introduksjonsfaget i programmering.

— Vi ble en liten gjeng som syntes det var litt for enkelt i starten. Vi var ivrige etter å komme i gang — vi ville kode vanskelige ting! Det var en tålmodighetstest, sier han.

Det tok ikke mer enn 3 uker før det kom mer avansert koding på bordet.

— Siden det har det vært kjempegøy å holde på, og man lærer nye ting man ikke kunne fra før, forteller Tveitstøl.

— Har det hjulpet at du hadde programmering på videregående?

— Ja, det var definitivt en fordel å ha kodet i 2—3 år. Det som har hjulpet meg, er nok ikke å vite koding i seg selv, å vite syntaks (kodespråket, journ.anm.), men å vite hvordan man skal tenke. Det handler veldig mye om å tenke «du har et problem, hvordan skal du prøve å løse problemet?»

 Trolig større sprik 

— Det virker som den nye læreplanen allerede gjør utslag, og det vil trolig bli et større sprik, sier Sondre Bolland, som er stipendiat på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Bergen (UiB), i en pressemelding. 

Bolland har vært med på å publisere resultatene av Nasjonal Forkunnskapstest i Programmering, og har en sentral rolle i prosjektet.

Studentene som fullførte videregående i 2023, oppnådde i gjennomsnitt 63,3 prosent på forkunnskapsprøven. De studentene som fullførte før 2023, oppnådde 39,4 prosent.

— Studentene som kommer rett fra videregående, er gjennomsnittlig flinkere på programmering enn de som har noen år mellom videregående og oppstart på universitet, forteller Bolland.

Sikkerhetsnett i studietiden

For Tveitstøl er det ingen tvil: Det kan være smart å ha litt programmering på videregående, selv for dem som ikke skal gå videre til teknologistudier. Han vurderte selv å bli lektor, og tenker programmering hadde vært en kjekk hobby selv om han ikke skulle bruke kunnskapen i studiene.

Sånn Tveitstøl ser det, gjør erfaring over tid at programmering blir enklere. 

— Du må sette deg med pc-en og starte å kode. Har du gjort det i et par år, så er det litt enklere når du begynner å komme midtveis ut i semesteret og de vanskeligere oppgavene kommer.

Han kaller forkunnskapen et sikkerhetsnett i studiestarten.

— Når du vet at du har den kunnskapen, så blir du litt roligere. For min del følte jeg at jeg fikk en myk start på studie. Man har tre emner på seks måneder, så man skal lære mye nytt, men jeg fikk to-tre uker på å lande helt i begynnelsen. Så kommer det du ikke kan etterpå. Så det er en myk overgang fra videregående til studier, mener Tveitstøl.

— Det for meg var nok det beste, det var veldig trygt å komme inn fordi du visste at du har gjort dette før og de ville gå grundig gjennom det du kunne.

kunstig intelligens

UiA bruker 35 millioner på å utvikle egen kunstig intelligens

Fortsetter testing årlig

Siri Moe Jensen ved Institutt for Informatikk ved UiO forteller at de har sendt ut forkunnskapstesten i programmering med et nettskjema. Hun påpeker at det er flere faktorer som påvirker forkunnskapene til studentene, blant annet om de har vært i arbeidslivet før, om de har gått på andre studier, eller programmert på egen hånd. Hun sier det blir spennende å se utviklingen de neste par årene.

Bolland fra UiB forteller at det er planlagt årlige tester fremover. Alle institusjonene som deltar, får en lik test, men de kan velge selv hvordan de vil distribuere den. UiO har som nevnt et nettskjema, mens Universitetet i Bergen dedikerte en 2-timers gruppetime til testen.

I 2023 deltok undervisere fra ni forskjellige institusjoner i utarbeidelse av testen, men bare sju ga den til studentene sine.

— For 2024 har vi så langt åtte påmeldte. De samme sju i tillegg til Høgskolen i Østfold. Tidlig i 2024 vil vi avholde nytt digitalt møte om endringer til andre iterasjon av testen. Her håper vi å få med oss enda flere institusjoner, sier Bolland.

Debatt ● André Brodtkorb

Instituttleder: Trenger vi IT-studenter?