LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
eksportkontroll
PST-ekspert i retten: — Jeg kan ikke se at dette er annet enn anvendt forskning
Seniorrådgiver i PST, Ole Nedregård, har lang erfaring med eksportkontrolloven. Han er ikke i tvil om at forskningen til den tiltalte NTNU-professoren er anvendt forskning og dermed omfattes av eksportkontrollregelverket.
Publisert
Oppdatert
Rettssaken mot den tysk-iranske mannen (51) som i 2022 ble dømt av Oslo tingrett for overtredelse av eksportkontrolloven, Iran-forskriften og datainnbrudd, fortsatte i Borgarting lagmannsrett onsdag.
Den tidligere NTNU-professoren ble av tingretten dømt til åtte måneders fengsel, der halvparten ble gjort betinget.
Seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste, Ole Nedregård, var onsdag kalt inn som partssakkyndig i rettssaken. Han var en del av etterforskningsteamet som har ført saken.
I sin forklaring var han opptatt av å kommentere noen av utsagnene ekspertvitnene til forsvaret kom med dagen i forveien.
— Det ville vært naturlig å spørre hvilken forståelse de har av eksportkontrollregelverket. Det er ikke spisskompetansen til disse forskerne å forstå varelistene, sa Nedregård.
Han forklarte i retten at han har jobbet med eksportkontrollregelverket i mange år.
Lik forståelse
Tirsdag forklarte tre av de fremste ekspertene i materialteknikk sitt syn på fem forskningsartikler der den tiltalte 51-åringen var medforfatter. Ekspertene var kalt inn av forsvarsadvokatene Olle Nohlin og Brynjulf Risnes.
Formålet var å avgjøre om forskningen artiklene er bygd på er å anse som grunnforskning eller anvendt forskning.
Det er nemlig slik at eksportkontrolloven gjør unntak for kunnskapsoverføring om varer på liste I og II (se faktaboks) som vurderes å være på et nivå tilsvarende «grunnforskning». Grunnforskning skal ikke lede til utvikling av et produkt eller ha en praktisk industriell bruk.
Flere av ekspertene mente at definisjonen av grunnforskning for ett fagområde ikke nødvendigvis var det samme på et annet.
Dette var Nedregård uenig i.
— Jeg kan ikke se at forskningen vi snakker om i dag er annet enn anvendt forskning. Hvis man skal legge vekt på at ulike miljøer har ulik forståelse av hva som er grunnforskning, vil det bli ganske uoversiktlig å drive eksportkontroll. Man må ha en definisjon å gå ut ifra som er forankret i regelverket, sa Nedregård.
Viser kun publisert materiale
PST-rådgiveren mente grunnforskning er mer fundamental enn den forskningen som har blitt presentert i de fem forskningsartiklene. Han mente også at den forskningen som ble presentert i artiklene, ikke nødvendigvis er representativ for hva forskerne har drevet med.
— Jeg har lest dem, men jeg har ikke gått inn og vurdert artiklene. Premissene mine for å gjøre det er ikke gode nok. Men en publikasjon viser hva som er publisert, og vil kun vise hva de har valgt å publisere. Det viser ikke om de har gjort andre ting på labben, sa Nedregård.
For forsvarerne til den tidligere NTNU-professoren var det et poeng å få ekspertene innen materialteknikk til å bedømme hvor «moden» teknologien professoren og de fire gjesteforskerne jobbet med, var. I retten tirsdag ba ekspertene om å bedømme innholdet i artiklene i henhold til «Technology Readiness Level» (TRL).
TRL-skalaen skal måle hvor langt man har kommet i utviklingsprosessen og hvilken dokumentasjon som finnes for teknologiens ytelse.
Samtlige eksperter som uttalte seg, var enige i at de fem artiklene var på TRL 1, det laveste nivået, av 9. Ifølge Innovasjon Norges definisjon av TRL 1 vil det si at grunnleggende prinsipper er observert.
Blir ikke brukt
Nedregård var uenig i at TRL-skalaen kan benyttes i denne saken. Han mente sågar at han aldri har hørt noen bruke TRL-skalaen i saker som angår eksportkontroll.
— Dette er en skala som ble utviklet av NASA for å vise hvor moden en teknologi er for å bli utviklet. Fordi det er ikke alltid lett å se hvor langt unna forskningen er i komplekse forskningsprogrammer. Derfor utviklet de en metodikk for å si hvor lang unna man er målet. Det gjorde de fordi det var en anvendelse og et mål i sikte. TRL har ikke blitt vedtatt i et eksportkontrollregime. Det er definisjonene som er konsensusbaserte som ligger til grunn, som varelistene, sa Nedregård.
PST-rådgiver snakket en del om undersøkelsene som ble gjort av de iranske gjesteforskerne på aluminiumslegeringen AA2024.
Tysk-iraneren står tiltalt for å ha gitt en av gjesteforskerne tilgang til SEM (Scanning Electron Microscope) for å utføre undersøkelser på aluminiumslegeringen AA2024. En annen gjesteforsker skal ha utført undersøkelser av nikkellegeringen inconel 718, mens en tredje skal ha utført undersøkelser på oksidet zirkonias.
Dette mener påtalemyndigheten er et brudd på loven fordi disse materialene står oppført som flerbruksvarer i forskriften om eksportkontrolls vareliste II.
Hva vet Iran?
Nedregård forklarte at det er potensial for å bli misbrukt som er grunnen til at varene er listeført.
— Vi legger ikke til grunn at det skal bevises at materialene har blitt misbrukt, men vi ser om det finnes en mulighet for at det har et militært bruk. Store atomprogrammer består av en rekke store teknologier, og de som bidrar inn i slike programmer er ikke alltid bevisst på det.
Forsvarsadvokat Nohlin presset PST-rådgiveren på dette punktet. Nedregård viste til en studie fra 2003 som omtaler det irakiske atomprogrammet og bruken av AA2024. Ut ifra det PST vet, bruker Iran AA7075 i sitt atomprogram, forklarte Nedregård.
— Vi har ikke kunnskap som tilsier at Iran bruker AA2024 i sitt atomprogram, men hvis det blir vanskelig å få tak i AA7075 kan det være mulig å bruke AA2024. Vi har aldri forsøkt å bevise at Iran bruker AA2024, men vi har sannsynliggjort at et land som Iran vil bruke de mulighetene som finnes, sa Nedregård.
— Men studien fra 2003 er offentlig tilgjengelig. Iran kan lese der at de kan bytte ut AA7075 med AA2024, men de har da altså valgt å ikke gjøre det de siste 20 årene? spurt advokat Nohlin.
— Det kan det være mange grunner til, svarte Nedregård.