Rekordmange søker om status som fremragende

12. november var fristen for å søke om å få etablere nye sentre for fremragende forskning (SFF). Utlysningen er todelt, og dette er første trinn, der Forskningsrådet mottok rekordhøye 176 søknader. Fram mot april neste år blir søknadene sortert før man går i gang med trinn to i søknadsrunden.

På første trinn av forrige SFF-utlysning, for fem år siden, søkte 161.

— I Norge har vi mange gode forskningsmiljøer med høye vitenskapelige ambisjoner. Ved å sikre den beste og mest ambisiøse forskningen gode rammevilkår, legger vi et viktig grunnlag for den videre utviklingen av samfunnet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Det er sjette gang nye SFF-sentre lyses nå. Forskningsrådet omtaler Sentre for fremragende forskning (SFF) som et tiltak som gir Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitenskapelige mål gjennom samarbeid og med langsiktig grunnfinansiering. 

Prosess i to trinn

Søknadene skal nå bli vurdert en vitenskapelig komité bestående av medlemmer med forskningserfaring på høyt internasjonalt nivå, før forskerne bak de beste søknadene blir invitert til trinn to og får mulighet til å sende inn ny søknad høsten 2026. 

Trolig vil 36 søknader bli invitert til å delta i trinn to. Beslutningen om hvem som inviteres til trinn to, blir tatt i slutten av april 2026.

Den vitenskapelige komiteen er inndelt i tre underkomiteer. SFF-søkere kan be om å få søknaden vurdert innenfor en eller flere av de tre underkomiteene. Blant de tre underkomiteene har søkerne valgt én primærkomité.

En fjerdedel av søkerne har denne gangen tverrfaglige søknader og har bedt om å få søknaden vurdert av to eller flere underkomiteer. Dette er samme andel som i søknadsbunken ved forrige utlysning.

Sentre for fremragende forskning

Tre på rad for Moser-miljøet. 5 av 9 sentre til Universitetet i Oslo

Fem fra ett fakultet

Ved Universitetet i Bergen kan ett fakultet skilte med fem søknader. Uavhengig av om det får tilslag på søknadene eller ikke, mener dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Synnøve Bendixen, at de demonstrerer fremragende kvaliteter.

— Dette viser at vi har miljøer med faglig tyngde og bredde som tør å tenke stort og langsiktig. Det at vi har fem søknader fra fakultetet vårt, er et kvalitetsstempel og en bekreftelse på at vi er en sentral aktør i norsk og internasjonal samfunnsforskning, sier hun.

Hun mener også at ambisjonsnivået viser at forskerne har et sterkt ønske om å bidra til utviklingen av forskningsfeltene sine og til samfunnet.

Temaene det forskes på spenner fra demokrati og klimaendringer til konflikt- og krisehåndtering i vår digitale tid.

— Jeg er kjempestolt over forskerne som har lagt inn så mye tid og energi, samarbeid og kreativitet for å komme i havn med disse søknadene, legger dekanen til.

Fire søknader fra Stavanger

Universitetet i Stavanger (UiS) har ikke tidligere fått et Senter for fremragende forskning, men satser friskt med fire ulike prosjekter. Det ene er knyttet til Det helsevitenskapelige fakultet i samarbeid med det Det teknisk naturvitenskapelige fakultet og har fått navnet PREPARE — Centre for Advancing Resilience in Modern Helthcare Crises.

Professor Siri Wiig skal lede senteret de første seks årene, og deretter tar førsteamanuensis Hilda Bø Lyng over. I dag leder Wiig SHARE — Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved Det helsevitenskapelige fakultet.

SHARE er Norges ledende forskningssenter innen kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, med over 70 tilknyttede forskere. Senteret er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS), NTNU Gjøvik og Oslo universitetssykehus.

— Vi har jobbet over mange år for å bygge opp kompetanse innenfor vårt fagfelt. Vi har søkt to ganger før, og har stor tro på det vi holder på med, sier Wiig, og viser til uttelling både med EU-prosjekter og Fripro-midler.

Av de 176 søknader som skal bli til 36 i april, blir det valgt ut 11 som får SFF-status og kan starte opp fra 1. januar 2028.

— Det er litt som en loddtrekning, man må ha et lodd i potten om man skal kunne vinne. Det er så mange flinke folk og fagmiljøer, noen ganger er det stang ut, andre ganger er man heldig og når fram, sier Wiig. 

Hun mener det er viktig å være med.

— Vi ønsker å bygge opp verdens beste forskningsmiljø innen vårt fagfelt, og det å være med i konkurransen løfter oss, skjerper oss og bidrar til at vi blir bedre. Samtidig merker vi at universitetsledelsen virkelig er med oss og bidrar, sier Wiig.

Wiig trekker fram at helsetjenestene står overfor helt spesielle utfordringer framover, og med senteret håperde å kunne bidra inn mot de utfordringene som kommer.

— I helsetjenesten har man ingen stoppknapp å trykke på, som man eksempelvis kan på en oljeplattform. Helsevesenet står derfor overfor helt spesielle utfordringer, og her har vi mye å bidra med, sier Siri Wiig.

Flest fra universiteter og høgskoler

Totalt 23 forskningsinstitusjoner står bak de 176 søknadene. Til sammen er det søkt om 27,5 milliarder kroner. Nesten alle søker maksimumsbeløpet. Rammen for finansiering fra Forskningsrådet er 80—160 millioner kroner over 10 år.

Universitets- og høgskolesektoren dominerer blant søkerinstitusjonene. Fem søknader kommer fra helseforetak, 12 fra forskningsinstitutter og 159 fra universitets- og høgskoleinstitusjoner, heter det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.

Universitetet i Oslo har sendt inn flest søknader, med 55 søknader. Universitetet i Bergen har levert 34 søknader, NTNU 33, Universitetet i Tromsø 14, NMBU åtte og Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger fire søknader hver seg. 

De resterende 16 organisasjonene som har søkt, har levert én til tre søknader hver.

Likestilling

Kvinner utgjør halve akademia, men leverer bare hver tredje Fripro-søknad

Kjønnsbalanse

Alle de store søkerorganisasjonene oppfyller kravet om 40 prosent søknader med kvinnelig senterleder med god margin. 

Det er en svak nedgang fra forrige runde i antall søknader med kvinnelig senterleder i hele eller deler av senterperioden, fra 68 prosent i 2020 til 64 prosent i denne runden. 

Andelen søknader med bare kvinnelige senterledere (én eller to) er 22 prosent.

I søknadsbehandlingen for SFF benytter Forskningsrådet moderat kjønnskvotering ved ellers lik vurdering mellom søknader, ved at søknader med kvinnelig senterleder prioriteres fremfor søknader med mannlig senterleder, skriver Forskningsrådet i sin pressemelding.