Debatt ● Merethe Frøyland

Rekrutteringsarbeidet til realfagstudier starter i grunnskolen

I dag presenteres resultatene fra PISA-undersøkelsen. Fortsetter nedgangen i resultater for norske 15-åringer i naturfag? Det vil i tilfelle være alvorlig for Norge.

Merethe Frøyland, leder Naturfagssenteret UiO
Merethe Frøyland, leder Naturfagssenteret UiO
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag, den første tirsdagen i desember, kommer resultatene fra PISA-undersøkelsen 2023. Det blir spennende å se utviklingen av norske 15-åringers ferdigheter. I naturfag, som jeg er mest opptatt av, falt resultatene ved sist måling, i 2018. Fortsetter nedgangen?

Det vil være alvorlig for Norge. Rekrutteringen til realfagene er i krise — om man kan bruke ordet krise om en tilstand som er i ferd med å bli permanent. Den ene regjeringen etter den andre har gjennomført ulike realfagssatsinger, uten synlig effekt. På universiteter og høyskoler står studieplassene like tomme.

Verden står overfor enorme utfordringer som krever naturfaglig kompetanse, men likevel opplever ikke mange nok barn og unge det som realistisk at de selv skal kunne bidra. Hvordan kan det ha seg?

Vi vet en god del om hvorfor. Vi vet at interessen for naturfaget må vekkes tidlig, på barneskolen eller til og med i barnehagen. Å opprette nye studieplasser som ingen søker på hjelper lite.

Men den britiske ASPIRES-studien har vist oss at det ikke er nok å vekke interessen. Mange barn og unge synes naturfag er både morsomt og interessant. Men de ser det ikke som et aktuelt karrierevalg for seg selv. De trenger en ny og innovativ naturfagundervisning som gir flere barn mestring, en undervisning som oppleves relevant og er praktisk og utforskende.

Men en slik undervisning krever nok tid, og nok sammenhengende tid. En opplagt løsning er å øke antall timer i naturfag. Norge har et svært lavt timetall i naturfag sammenlignet med andre OECD-land. En økning av timetallet er påkrevet dersom vi skal hente inn forspranget. Men vi kan gjøre ting i mellomtiden.

Naturfagsenteret har lang erfaring med det vi kaller undervisning for bærekraftig utvikling (UBU). Elevene må se bærekraftsspørsmål fra flere sider, ikke bare det naturfaglige klima- og miljøaspektet: har et tiltak økonomiske konsekvenser? Er det sosialt rettferdig? Hvilke ulike interesser finnes?

Det viser oss en mulig vei videre: dersom vi ikke får flere naturfagtimer, kan vi trekke naturfaget inn i en del andre fag.

Merethe Frøyland

Dermed blir det nødvendig å trekke inn flere fag. Det viser oss en mulig vei videre: dersom vi ikke får flere naturfagtimer, kan vi trekke naturfaget inn i en del andre fag. Det er ikke vanskelig å se for seg hvordan man kan involvere naturfag i undervisningen i for eksempel norsk, samfunnsfag og matematikk uten å gå på akkord med læringskravene i disse fagene.

Til våren kommer en stortingsmelding om 5. — 10. trinn i skolen. Regjeringen har satt sammen et elevpanel, og svarene overrasker ikke oss på Naturfagsenteret: elevene ønsker kreative oppgaver, praktiske oppgaver, tverrfaglighet, bedre forståelse av sammenhenger og hvorfor de skal lære det de lærer. Som jeg skulle ha sagt det selv.

Utforskende undervisning gir bedre læring. Bedre læring vil få flere elever til å oppleve naturfagene som relevante. Vi trenger en kulturendring i skolen for å få flere til å søke seg til realfagene. Naturfagsenteret ønsker å bidra.

Powered by Labrador CMS