5 prosent-regelen

Rice om statens krav om tilbakebetaling av midler:— En ren provokasjon

— Dette er en ren provokasjon. Jeg setter spørsmålstegn ved statsråd Henrik Asheims forståelse av det landskapet han opererer i, sier OsloMet-rektor, Curt Rice. Han har flere rektorer med seg i kritikken.

Rektor på osloMet, Curt rice, er mektig irritert på nye forslag som han mener nok en gang favoriserer de eldste universitetene, på bekostning av de nye og ferske.
Rektor på osloMet, Curt rice, er mektig irritert på nye forslag som han mener nok en gang favoriserer de eldste universitetene, på bekostning av de nye og ferske.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I forslag til statsbudsjett for 2021 kom det overraskende for universiteter og høgskoler at de ikke skal kunne ha mer enn 5 prosent oppsparte midler på bok, beregnet av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Det nye forslaget

Det nye reglementet er omtalt i Stortingsproposisjonen som følger Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2021. Departementet selv forklarer om de nye reglene:

  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra 2022 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31.12. i regnskapsåret måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.
  • Departementet gjør oppmerksom på at kontantbeholdningen til universiteter og høgskoler og avsetninger fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som reglementet skal regulere, ikke er det samme.
  • Vi regner med at institusjonene er flinke til å aktiviteten til budsjettene, slik at det ikke blir store tilføringer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Den nye regelen trer i kraff fra 2022 og oppsparte midler over 5 prosent skal da betales tilbake til statskassen.

Rice: — Helt uakseptabelt

Curt Rice er rektor ved OsloMet. Han er mektig provosert over statsrådens nye 5 prosent regel.

— Dette er en ren provokasjon. Nok en gang skal de nye og ferske universitetene behandles forskjellig fra de gamle universitetene. Mens de gamle eier sine egne bygg og har sterke økonomiske muskler og fordeler på den måten, legger man her opp til at mens de gamle kan sette av oppsparte midler til oppussing av egne bygg, så får vi som leier ikke lov til å gjøre det samme, poengterer Rice.

Han sier at rett nok betaler både Universitetet i Oslo og OsloMet oppussing over eget budsjett, men forskjellen blir nå at mens UiO kan sette av penger til slik oppussing, og dermed omgå 5 prosent-regelen, så får ikke OsloMet lov til å gjøre det samme.

— Dette er bare helt uakseptabelt. Vi kommer til å forfølge denne saken politisk, og jobbe for å få til mange endringer her. Jeg setter spørsmålstegn ved statsrådens helhetlige forståelse av det faktiske landskapet han beveger seg i mellom de ulike universitetene og høgskolene. Jeg stiller også spørsmål ved hans forståelse av denne type infrastruktursaker, sier Rice.

OsloMet-rektoren understreker at han vil ha slutt på den forskjellsbehandlingen som skjer mellom de gamle og de ferske universitetene.,

— Man kunne kanskje håpe at det ikke var ment som forskjellsbehandling, men jeg er redd for at det er det, sier Rice.

UiS: Det blir vanskeligere for oss

Klaus Mohn som er en annen rektor blant de såkalte yngre universitetene, Universitetet i Stavanger, er også kritisk til regjeringens krav om tilbakebetaling av ubrukte statlige bevilgninger.

— Det kan bli vanskeligere for Universitetet i Stavanger å håndtere den nye 5 prosent-regelen enn det er for de gamle universitetene som er huseiere, sier rektor Mohn, til Khrono.

Rice og Mohn får også støtte av universitetsdirektøren ved Universitetet i Agder, Seunn Smith-Tønnessen.

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger under i konferanse i 2019.
Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger under i konferanse i 2019.

I hovedregelen går det nemlig et infrastrukturskille mellom de eldste og de yngste universitetene, ved at de eldste eier sine egne bygg.

Gruppen av de eldste universitetene utgjør: Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet. I tillegg er NMBU med i gruppen av selvforvaltende universiteter som i hovedsak eier sine bygg.

De yngste er pålagt å leie sine bygg. Dette gjelder OsloMet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

De «gamle» låner av seg selv

5 prosent- forslaget skal ha virkning fra 2022, og ble første gang presentert i stortingsproposisjonen med Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2021.

Mens taket nå blir satt så lavt som på 5 prosent oppsparte midler, opererte departementet så sent som i 2017/18 med en anbefalt grense på 10-15 prosent.

Alle de gamle universitetene har på ulik måte benyttet seg av muligheten til å låne penger av seg selv. Det vil si at de omdisponerer penger de har på bok midlertidig til andre prosjekter enn det pengene er tiltenkt. Blant disse er Universitetet i Bergen (UiB), NTNU, NMBU, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo.

Noen kaller det bank og at de låner penger av seg selv, andre kaller det likviditetsstyring.

UiS: Vanskeligere for de nye universitetene

Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, trekker fram at UiS ikke eier ikke egne bygg, men leier i hovedsak via Statsbygg.

— Derfor er det ikke aktuelt for UiS å gjøre avsetninger direkte til nybygg og ordinært vedlikehold. Dette fører til at det kan bli vanskeligere for oss å håndtere den nye 5 prosent-regelen enn det er for de gamle universitetene som er huseiere, sier Mohn.

Han legger til:

— Det kommer imidlertid også an på hvordan Kunnskapsdepartementet vil praktisere regelen. Det er for eksempel i dag uklart om avsetninger kan brukes til utstyr og inventar.

Mohn forteller at i UiS sin nye campusutviklingsplan skal universitetet satse på ombygging og opprustning av eksisterende bygg på campus.

— I denne sammenheng vil vi kunne bruke avsatte midler i henhold til den nye regelen, og en «intern låneordning» kan være aktuell for å få fart på dette arbeidet. UiS har hittil ikke brukt en slik ordning, men dette blir nå høyaktuelt for å gjennomføre vår nye campusplan. Avsetninger til inventar og utstyr til et planlagt nybygg som skal leies, er også aktuelt. Det samme gjelder utrustning av leide lokaler i det nye universitetssykehuset som er under bygging på campus, forteller Mohn.

Får lov til å omprioritere midler

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om hvordan de ser på de midler som universiteter og høgskoler egentlig har på bok, men som de har omdirigert til andre formål.

Til dette opplyser Kunnskapsdepartementet at reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer (blant annet nybygg og vedlikehold av bygg) og avsetninger til andre formål. Det er kun avsetninger til andre formål som omfattes av taket på 5 prosent.

Midler som blir omprioritert eller benyttet til blant annet nybygg og vedlikehold, reduserer da avsetningen som vil omfattes av taket på 5 prosent.

Departementet understreker samtidig at virksomhetenes investeringsplan må følge kravene i de statlige regnskapsstandardene og være godkjent av styret.

Universitetsdirektør i Agder, Seunn Smith-Tønnessen mener regjeringens forslag om å betale tilbake ubrukte midler er lite gjennomtenkt.
Universitetsdirektør i Agder, Seunn Smith-Tønnessen mener regjeringens forslag om å betale tilbake ubrukte midler er lite gjennomtenkt.

UiA: — Lite gjennomtenkt

Rektor Mohn og Curt Rice får støtte fra universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen på Universitetet i Agder (UiA).

— De selvforvaltende universitetene kan regulere sin avsetning gjennom byggeprosjekter, men også gjennom forskuttering av vedlikehold og lignende og har større spillerom for å gjøre regnskapsmessige avsetninger. Det er en begrenset åpning for at vi som ikke er selvforvaltende kan gå inn med det som kalles brukertilskudd, det vil si at universitetet dekker deler av Statsbyggs byggekostnader i kurantprosjekter, skriver Smith-Tønnessen i en e-post til Khrono og legger til:

— Dersom en slik ordning som er foreslått blir innført må dette tas hensyn til og være grundig gjennomgått. Vi kan ikke ha en ordning som gir ulik mulighet for strategisk utvikling, langsiktig økonomiplanlegging er et helt avgjørende verktøy for dette.

Smith-Tønnessen skriver at UiA mener at forslaget fra Kunnskapsdepartementet begrenser mulighet til god økonomistyring, og uthuler de mulighetene for å tenke langsiktig som ligger i nettobudsjetteringsordningen.

— Universitetene har behov for å kunne legge planer og ta risiko med mer enn ettårsperspektiv. Vi ser at mer aktivitet flyttes over på konkurransearenaene, og det må være risikobuffer i institusjonene til å kunne håndtere svingninger i tildelinger. Regjeringen krever mindre midlertidighet, men tar bort det viktigste redskapet for å kunne ta risikoen med faste tilsettinger. Dette virker lite gjennomtenkt, understreker Agder-direktøren.

— Svært uheldig å begrense strategisk handlingsrom

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, vil på sin side ikke spekulere i om ordningen gjør det lettere for noen å lure seg unna bestemmelsen i det foreslåtte regelverket.

— Hovedinnvendingen er at forslag til nytt regelverket begrenser mulighetene til langsiktig strategisk planlegging som nettobudsjetteringen i prinsippet åpner for. Jeg har levd i systemet så lenge at jeg husker institusjonenes spontaninnkjøp i desember for å begrense mindreforbruk og dermed tilbakebetaling til statskassa. Jeg kan gi eksempler på mange kreative løsninger, beskriver Aasen.

Han mener 5 prosent-regelen er mest problematisk og utfordrende for de institusjonene som er i, eller står foran, vesentlige strategiske utviklingsbehov.

— I en tid der behovet for kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling, styrket konkurransekraft, økt forskningsinnsats, strategisk reorientering og omstilling står på dagsorden gjelder vel det de fleste institusjonene. Omstilling for diversitet står også på dagsorden på nasjonalt systemnivå. I en slik situasjon vil det være svært uheldig å begrense det langsiktige strategiske handlingsrommet.

USN-rektor Petter Aasen is amtale med daværende studentleder Håkon Randgaard Mikalsen, og med UiO-rektor Svein stølen ve sin side. Vi snakker 2019 og framleggingen av Tilstansdrapporten.
USN-rektor Petter Aasen is amtale med daværende studentleder Håkon Randgaard Mikalsen, og med UiO-rektor Svein stølen ve sin side. Vi snakker 2019 og framleggingen av Tilstansdrapporten.

— Både langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, strukturreformen, kvalitetsreformene og endringer i samfunns- og arbeidslivet som vi utdanner til, krever omstilling som forutsetter opparbeidelse av økonomisk handlingsrom som muliggjør langsiktig økonomi- og ressursdisponering. Det har vært helt avgjørende for de institusjonsbyggende prosesser jeg som rektor har stått i de siste 13 år.

— Systemet forutsetter reserver

Petter Aasen trekker også fram som et annet moment at finansieringssystemet dessuten forutsetter at institusjonene har reserver slik at nye studieplasser som de for eksempel fikk i revidert budsjett i vår, kan fullfinansieres.

— Det samme gjelder fullfinansiering av studieplassene til det femte året i grunnskolelærerutdanningen. I finansieringsmodellen er nye studieplasser først fullfinansiert etter to år. Til dette kommer uforutsette hendelser som innebærer utsatt virksomhet. Spesielt i år under covid-19 vil volumet i utsatt virksomhet antakelig øke. Det er derfor ikke bare kritikkverdig at departementet fremmer forslaget uten forutgående dialog. Det er også dårlig timing, understreker Aasen.

USN-rektoren avslutter med følgende anbefaling:

— Min erfaring er at avsetninger på pluss minus 10 prosent til langsiktig strategisk planlegging og finansiering av utsatt virksomhet gir et nødvendig handlingsrom. Så får heller Kunnskapsdepartementet gå i dialog med institusjoner som over tid ikke klarer å overholde det – eventuelt med tilbakebetaling til statskassen som ris bak speilet, sier han.

Powered by Labrador CMS