Rødt-Mímir vil ha pliktår for unge. «Slavearbeid», svarer FpU

Det er 120.000 unge som står utenfor arbeidslivet, ikke studerer og ikke går på trygd. Det vil Rødt-politikeren Mímir Kristjánsson gjøre noe med, sier han på NRKs Politisk kvarter.

— Jeg tror at å gjeninnføre siviltjenesten og lage et samfunnspliktår, det ville bidra til at unge folk får seg en første viktig arbeidserfaring. Da har du et år på cv-en og får kanskje prøvd et yrke, så kan du studere etter det, sier Kristjánsson. 

— Jeg vil at unge skal prøve seg i arbeidslivet tidligere. Du lærer mest av å gjøre jobben, ikke bare av å gå på skole og forberede deg til jobben, sier Rødt-politikeren.

kvalitet

Hagtvet: — Studenter må utfordres, ikke kjæles med

Autoritær løsning

Leder av Fpu, Simen Velle sier på Politisk kvarter at han er enig i at man må gjøre noe med at så mange unge står utenfor, men han er ikke enig i løsningen til Rødt-politikeren.

— Det Kristjánsson foreslår er et pliktår, som er tvang, og i praksis betyr det at representanten fra Rødt er interessert i å stjele det 19. leveåret fra mange nordmenn, sier Velle. 

Han kaller pliktåret for slavearbeid, og sier unge vil bli plassert i tunge yrker langt under minstelønn. 

— I søken etter å løse et problem, velger man en autoritær løsning, sier Velle. 

studentøkonomi

Får tjue prosent mindre for studiestøtten enn for tjue år siden

Viktig å se alle sider

Lise Selnes (Arbeiderpartiet) sier til Khrono at hun er usikker på om pliktår er den beste løsningen, men vil anerkjenne Rødt for å løfte debatt rundt unges sysselsetting.

— Jeg forstår hvor Rødt vil, men det er viktig å se på alle sider av saken. For eksempel å se på kostnadsspørsmålet og hva denne løsningen betyr for offentlig pengebruk sett opp mot hvor raskt unge kommer inn i utdanning og ut i arbeidslivet, sier Selnes. 

— All arbeidserfaring er god erfaring for unge, avslutter Selnes. 

— Blir provosert 

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Kaja Hovdenak sier på Politisk kvarter at politikerne må gjøre studier mer attraktivt hvis målet er at unge skal studere tidligere. 

— En av de største barrierene for flere studenter er økonomi. Studenter går 6634 kroner i minus. Jeg lurer på hva Kristjánsson og Velle ønsker å gjøre for å bedre studentenes økonomi, sier Hovdenak.

En rapport fra april viste at dagens studenter får 20 prosent mindre for studiestøtten nå enn for 20 år siden. 

— Jeg blir litt provosert over denne måten å snakke om unge på, som bidrar til statskassen ved å jobbe eller tilegne seg annen relevant samfunnserfaring. Det er sånn at 1 av 4 studenter har vært i fulltidsarbeid før de studerer. Å dra i militæret, på folkehøgskole eller å jobbe, gir relevant erfaring, sier Hovdenak.