Debatt ● Åse Gornitzka og Svein Stølen
Roller, ansvar og myndighet i gode rekrutteringsprosesser
For å sikre rekrutteringen av de best mulig kvalifiserte søkerne er det avgjørende at innstillende myndighet foretar en helhetlig vurdering. Derfor er det ikke overraskende at rangeringen kan avvike fra sakkyndig komites rangering.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ansettelser i vitenskapelige stillinger er avgjørende for ethvert universitet og for den enkeltes karriere. Dermed må ansettelsesprosedyrene være transparente, tydelige for de som vurderer så vel som for de som blir vurdert, og de må holde høy kvalitet i alle ledd.
Det er mange krav som stilles til vitenskapelige ansatte og dermed mange kompetanser som må vurderes. Her har det skjedd en stor utvikling nasjonalt og i Europa de seneste årene. Vi vurderer nå i større grad hele bredden av relevante kompetanser kandidatene har. Det må derfor være en klar forståelse av roller, ansvar og myndighet, og av hva som vurderes i de ulike ledd i prosessene.
Hovedtrekkene ved ansettelser i kombinerte forsknings/undervisnings-stillinger ved UiO er for eksempel tredelt: sakkyndig komite skal først og fremst gi en vurdering av søkernes vitenskapelige kompetanse. Den vurderingen kan ikke bare basere seg på kvantitative mål, og DORA-erklæringen er nå i stort internalisert i våre retningslinjer.
Innstillende myndighet skal deretter foreta en bredere og mer helhetlig vurdering av søkerne, hvor ikke minst utdanningsfaglige kvalifikasjoner skal vurderes nøyere. Endelig avgjør ansettelsesorganet hvem av de innstilte søkerne som er best kvalifisert og som skal få tilbud om stillingen.
Den sakkyndige komiteen skal gi en veiledende vurdering av søkerne og rangere minst tre av de som anses kvalifisert i henhold til kravene i utlysningen. De sakkyndige foretar en grundig vurdering av de vitenskapelige kvalifikasjonene, og en innledende vurdering av utdanningsfaglige kvalifikasjoner og kvalifikasjoner innenfor områdene kunnskap i bruk, formidling, akademisk ledelse og administrasjon, og eventuelt annet som er fremhevet i utlysningen.
Den sakkyndige komiteens vurdering er en viktig del av det samlede vurderingsgrunnlaget innstillende myndighet legger til grunn for sin innstilling til ansettelsesorganet — men det er altså ikke det eneste grunnlaget.
Den sakkyndige komiteens vurdering er en viktig del av det samlede vurderingsgrunnlaget (...) – men det er altså ikke det eneste grunnlaget.
Gornitzka og Stølen
For å sikre rekrutteringen av de best mulig kvalifiserte til kombinerte stillinger er det avgjørende at innstillende myndighet foretar en helhetlig vurdering av søkerne. Det må omfatte undervisningsoppdraget, men også andre aspekter som er viktig for stillingen. Dette skjer gjennom prøveundervisning, intervjuer og referanseintervjuer.
Derfor er det ikke overraskende at innstillende myndighets rangering, etter grundig vurdering, kan bli avvike fra sakkyndig komites rangering.
I siste instans er det ansettelsesorganet som avgjør hvem av de innstilte søkerne som vurderes best kvalifisert og som skal få tilbud om stillingen. Ansettelsesorganet er ikke bundet av forslaget i innstillingen, og kan ha saklige grunner til å vekte annerledes enn innstillende myndighet. Ansettelsesorganet har for øvrig ansvar for å sikre at saksbehandlingen har vært forsvarlig og i tråd med gjeldende regelverk og at kvalifikasjonsprinsippet er fulgt.
Vi har stort sett gode erfaringer med dette systemet for ansettelser på UiO, men det er viktig med kontinuerlig fokus på disse prosessene.
