Debatt Oddvar Johan Jensen

Sigbjørn Sødal har mulig­heten til å endre NLA innenfra

Min erfaring er at selv når det varsles gjennom media blir det helst tiet ihjel. NLA har knapt noen tradisjon for åpenhet, skriver professor emeritus, Oddvar Johan Jensen.

Dokumentasjon eller ikke handler i denne sammenheng mer om hva man vil redegjøre for i hvilken sammenheng enn hva som kan dokumenteres, skriver Oddvar Johan Jensen.
Dokumentasjon eller ikke handler i denne sammenheng mer om hva man vil redegjøre for i hvilken sammenheng enn hva som kan dokumenteres, skriver Oddvar Johan Jensen.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor ved NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal, har ved flere anledninger blitt intervjuet om forholdene ved høgskolen, sist i Khrono 10.10.2020. Dette reiser flere spørsmål som han må kunne utfordres på. Jeg har valgt meg ut tre av flere mulige.

Som emeritus tar jeg ikke lenger del i NLAs dagsaktuelle arbeid, verken faglig eller politisk. Men jeg har et forhold til min egen historie på NLA gjennom nesten 40 år og er i den forstand utfordret. Jeg hadde mine første forelesninger i 1982 og ble fast ansatt i 1984. Med bakgrunn i egne erfaringer og den informasjon jeg ellers har hatt tilgang til ønsker jeg å utfordre Sødal på følgende tre problemstillinger:

For det første inviterer Sødal raust til samtaler om begrensninger i «vanlig akademisk frihet». «... men det må kunne påvises.» Spørsmålet er om dette betyr at saken må brettes ut i full offentlighet for å bli tatt på alvor?

Det man skal ha i mente er at dersom ansatte går ut offentlig med en sak er det som regel fordi det ikke har nyttet internt. Min erfaring er at selv når det varsles gjennom media blir det helst tiet ihjel. NLA har knapt noen tradisjon for åpenhet, selv om «størst mulig åpenhet om styrets arbeid» er pålagt i Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) §8-1 (3).

På dette området har Sødal virkelig anledning til å endre NLA innenfra. Her har NLA et klart forbedringspotensiale, slik jeg ser det.

For det andre sliter jeg litt med Sødals vinkling av begrensinger i forskningsfriheten. Det kritikken har gått på er ideologisk overstyring, ikke prioritering av institusjonsprosjekter. Det siste er høyst legitimt, det første utfordrer UH-loven §1-5.

Saken ble satt på spissen da NLA selv satte ned et utvalg som skulle utrede spørsmålet om forskningsfrihet på NLA. Rapporten spenner fra det selvsagte til det spektakulære. Til det siste hører et massivt oppgjør med nestoren på sakens juridiske side, professor emeritus Jan Frithjof Bernt. Han skal angivelig verken ha tatt tilbørlig hensyn til lovens forarbeider eller rettspraksis på området.

Til dette kommer det forhold at NLA-utredningen er levert uten dissens. Det er ikke fordi det mangler motforestilling i fagmiljøene på NLA. Det er heller slik at dette er et av mange eksempler på hvordan forskning og utredningsarbeid styres ideologisk. Mitt spørsmål er om Sødal vil videreføre denne form for styring eller legge om kursen?

For det tredje merker jeg meg at Sødal avgrenser seg fra å delta i den teologiske debatt. Jeg leser ham slik at dette strengt tatt også gjelder pedagogikk og interkulturell forståelse. Dette er rimelig. Sødals imponerende akademiske CV omfatter ikke disse fagene.

Like fullt utgjør de kjernen i forvaltningen i det verdigrunnlag NLA bygger på. Hvordan er så forholdet mellom det vitenskapelige arbeid på dette området og ledelsen av NLA? At Sødal selv ikke har et forskningsbasert forhold til det som omfattes av NLAs verdigrunnlag er greit. Men hvorfor er hele NLAs ledelse i samme kategori.

Det må være et problem for en akkreditert høgskole som påberoper seg et alternativt verdigrunnlag at forvaltningen av dette ikke er forskningsbasert. NLAs verdigrunnlag er gitt i historiske tekster, fra 1530 og helt tilbake til de gammeltestamentlige tekstene. Mellom tekstenes historisk gitte meningsinnhold (så langt vi kjenner dette) og den aktuelle bruk ligger en lang og brokete tolkningshistorie.

Det er ikke nok å bekjenne seg som kristen, og så forvente at alt dette faller på plass. Og når NLAs verdidokument i tillegg til de historiske dokumentene viser til «den evangelisk-lutherske tradisjon NLA Høgskolen står i» så er det heller ikke gitt hva dette betyr. Tvert om. Det er strengt tatt alt annet enn klart. Jeg vil heller si at det åpner for den rene vilkårlighet. Spørsmålet er så hvordan Sødal vil navigere i dette farvannet?

Avslutningsvis vil jeg understreke at mine påstander selvsagt ikke er uten dokumentasjon. Dokumentasjon eller ikke handler i denne sammenheng mer om hva man vil redegjøre for i hvilken sammenheng enn hva som kan dokumenteres. Jeg har min historie. En annen har sin historie. Noe er varslet. Andre forhold er ikke varslet. Noen har funnet situasjonen så krevende at de har sluttet. Andre har blitt på sin post og måttet tåle mer enn det som god er. Spørsmålet er så hvilken retning NLA velger videre. Jeg har et aldri så lite håp om at mine tre spørsmål kan bidra til en fruktbar samtale om dette.

Powered by Labrador CMS