Skoleledere vil tenke nytt om rektorutdanningen

Under Arendalsuka presenterte Skolelederforbundet sin medarbeiderundersøkelse for 2022. I undersøkelsen, gjennomført av UiT - Norges arktiske universitet, påpekes det at lærere vil ha ledere som bruker mer tid på pedagogikk, skoleutvikling og HMS-arbeid.

Det har fått Skolelederforbundet til å etterlyse en ny rektorutdanning.

— Dagens rektorutdanning handler hovedsakelig om å gi rektorene akademisk påfyll, slik at de kan drive pedagogisk utviklingsarbeid. Men jobben består av så mye mer. Vi mener at dagens utdanning ikke forbereder rektorene godt nok på den komplekse hverdagen de faktisk møter, sier Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet til Utdannningsnytt.

Trenger mer innsikt

Til Khrono påpeker Johannessen at de er opptatt av helheten i utdanningene av rektorer. Han ønsker at det skal skje i et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, skoleeiere og den enkelte leder.

— Det kom en rapport fra UIT i fjor som løftet frem ulike forhold som pekte på utviklingsområder for skolelederutdanning. Vårt anliggende handler om å se utdanningen også som del av den praktiske hverdagen hvor områdene som skal håndteres er komplekse og sammensatte. Et viktig element er den personlige utviklingen som den enkelte leder trenger for å stå i denne viktige og krevende jobben. Å ha en god plan for etter- og videreutdanning er like viktig for ledere som det er for lærere. Vi er opptatt av de lange linjene og en helhet i utviklingen av lederne, uttaler Johannessen.

rektorutdanning

Rektorer er i mindretall på rektorutdanningene

Medarbeiderundersøkelsen konkluderer blant annet med at ledere må tilføres kompetanse som strekker seg langt utover pedagogiske ferdigheter.

— Det vi ser er at rektorer og ledere trenger mer innsikt i de emner og områder som dagens utdanning ikke går nok i dybden på. Dette handler mye om den personlig utvikling og hvordan en sikrer mulighet til å utvikle denne over tid.

— Lederne må også få mer innsikt og praktisk trening i hvordan de skal håndtere de daglige forvaltningsoppgavene som de må løse for å skape et godt skole- og læringsmiljø. Skolelederutdanningene bør derfor gi faglig innsikt i hele det brede spekteret av lederoppgaver, god praksis, tilgang til mentorer, og praktisk trening som kan styrke den enkelte leder i utøvelsen av sitt lederskap, forklarer lederen i Skolelederforbundet.

— Hvem bør sørge for det? Rektorutdanningene, skolene, kommunene?

— Det tenker jeg må være en reise i felleskap. Samtidig ser vi at medlemmene våre er godt fornøyd med selve skolelederutdanningen som peker på utfordringene de står i når de har fungert over tid i sine ulike posisjoner.

Ikke så stor betydning

Lederundersøkelsen fra 2021 konkluderer med at skolelederutdanningene ikke har så stor betydning som forventet når det gjelder å utøve skolelederskap.

— Det er dette som er vårt anliggende. Hvordan sikrer man et mer langsiktig kompetansepåfyll både faglig og personlig etter endt skolelederutdanning? Hvordan motiverer du deg til å fortsette i denne viktige, men krevende jobben ? 50 prosent av mellomlederne sier i en OsloMet-undersøkelse at de ser etter noe annet å gjøre utenfor skolen. Dette er en stor utfordring som må gripes tak i.

Skolelederforbundet påpeker at en annen rapport fra OsloMet poengterer det budskapet de mener er viktig for fremtidig skolelederutdanning.

«En sentral utfordring i lederopplæringsprogrammene er i hvilken grad programmene setter avtrykk i praksis. Utprøving av praksis synes å være en læringskomponent som nettopp kan bidra til å knytte bånd mellom opplæring og praksis og som kan koble teori og praksis sammen» heter det i rapporten som tar for seg den nasjonale skolelederutdanningen.

Skal møte kunnskapsministeren

2. september skal Skolelederforbundet i møte med Kunnskapsminister Tonje Brenna med rekruttering som tema.

— Der kommer vi til å synligjøre behovet for tiltak for at ledere i skole og barnehager fortsatt vil velge disse viktige og svært motiverende jobbene. Vi ser jo tendensen i at færre og færre søker seg til rektorstillinger. Det må vi i felleskap finne gode løsninger på, sier Johannessen.

En Fafo-undersøkelse fra 2019 viste til at kun fem prosent av rektorene ser for seg å være i den samme rektorstillingen om ti år. En rapport fra i OsloMet og Høyskolen i Innlandet fra i fjor sier nesten halvparten av mellomlederne i skolen at de ikke ser for seg å ta steget opp til rektorjobben.

— Rektorjobben krever innsikt i en rekke forvaltningsmessige fagområder som økonomi, juss, forvaltningsrett. Mange temaer som berøres i rektorutdanningene, men også den personlige reisen med trygghet i jobben og hverdagsledelse. Det handler altså ikke bare om det som fysisk skjer i utdanningene på universitetene og høyskolene men hvordan vi sikrer god ivaretagelse og utvikling i etterkant, påpeker Johannessen.

Debatt ● Beate Goldschmidt-Gjerløw og Kjersti Draugedalen

Hvor er anerkjennelsen av elevers menneskeverd og rettigheter i skolen? Et tema for lærer- og rektorutdanning

Han viser til at mange er gjerne lærer før sommerferien i juni, og deretter blitt leder i august.

Han viser til at mange førstegangsledere gjerne er lærer før sommerferien i juni, og med oppstart som ledere i august samme år.

— Da blir jo spørsmålet om man har rukket å få innsikt i eget lederskap og hvordan man utøver sitt lederskap. Vi trenger derfor å skape en helhetlig utviklingsmodell for ledere med god balanse mellom de ulike fagområdene og den praktiske ledelsesutøvelsen gjennom hele karrieren som leder. Dette har Skolelederforbundets som målsetning å bidra til.

Videreutdanning ved universitet og høyskole

Rektorutdanningene ble først etablert i 2009 og tilbys i dag ved syv universiteter og høgskoler. Dette er Handelshøyskolen BI, OsloMet, Høgskulen på Vestlandet, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og NTNU. Da de først startet opp, var det en prøveperiode til høsten 2014. Den er senere blitt forlenget til 2025.

En evalueringsundersøkelse av utdanningene i 2020 viste at deltakerne opplevde utdanningen som relevant og at den gjør dem til bedre ledere.

Samme rapport slo også fast at kun 22 prosent av andelen studenter er rektorer. Mens avdelingsledere er den største gruppen med 41 prosent.