veiledning

Skulle forlate akademia. Nå er hun nyvalgt leder

Ingvild Bergom Lunde er ferdig som postdoktor til sommeren og skulle jobbe med reiseliv. Så skrev hun en kronikk som forandret planene. 

Nyvalgt leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge, Ingvild Bergom Lunde, ønsker en nasjonal kartlegging av seksuell og intellektuell trakassering.
Nyvalgt leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge, Ingvild Bergom Lunde, ønsker en nasjonal kartlegging av seksuell og intellektuell trakassering.
Publisert

— Jeg hadde egentlig lagt planer om å forlate akademia etter at jeg er ferdig som postdoktor til sommeren, men responsen jeg fikk etter kronikken jeg skrev i september ga meg ny giv og inspirasjon til å tenke at det er en problematikk som man kan ta opp på en god måte og gjøre noe med. 

Det sier Ingvild Bergom Lunde.

Fra 1. januar er hun ny leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN). 

I kronikken hun nevner, «En postdoktors råd til nye stipendiater», skrev Lunde om utfordringer en stipendiat kan stå overfor. Responsen i etterkant var overveldende. 

— Det var veldig skummelt å skrive kronikken, men etter at den ble publisert var det utelukkende positiv respons. Siden har jeg blitt invitert til å holde foredrag for veiledere og være med på å utvikle veilederkurs, sier Lunde. 

Ble sykemeldt

Lunde vet hvilke utfordringer en stipendiat kan møte på. Fra 2014 til 2020 forsket hun på kvinnelig kjønnslemlestelse blant kurdere i Norge, og opplevde selv å bytte veileder en gang og gå gjennom en sykemeldingsperiode. 

— Jeg skrev kronikken fordi jeg ikke har hatt en ensidig positiv opplevelse som stipendiat. Jeg opplevde å ha samarbeidsproblemer med en person i de første årene av mitt doktorgradsløp og ble sykmeldt. Det var sykmeldingen som gjorde at jeg fikk overskuddet til å ta noen tøffe samtaler og få det veilederteamet som jeg trengte for å fullføre doktorgraden, sier Lunde. 

Denne høsten har to historier om konflikter mellom veileder og stipendiat og kritikk av varslingssystemer blitt kjent.

Den ene historien handler om en stipendiat ved Universitetet i Agder som sendte flere varsler etter at hun ble stemplet som uegnet til en jobb. Stipendiaten mente varslingssystemet ikke er trygt for stipendiater.

Den andre, ved Norges Handelshøyskole, handlet om både en konflikt mellom en rektor ved høgskolen og en omvarslet instituttleder og om instituttlederen og en gruppe stipendiater og postdoktorer rundt stipendiaten som varslet om instituttlederen.

— Ikke trygt å stå fram

Lunde mener det er bra at varslingssakene kommer ut og at stipendiatene og postdoktorene tør å fortelle om sine opplevelser. 

— At varslingssakene blir kjent gjør at vi får se hvor vanskelig, og til tider umulig, det er å få frem stipendiatens side. Det er bra. Forholdene stipendiatene beskriver er mindre bra. I begge sakene velger stipendiatene og postdoktorene å ikke stå fram med navn, med unntak av en stipendiat. Det viser at det ikke er trygt å stå fram med navn, heller ikke for dem som er rundt stipendiaten. 

— Er norske utdanningsinstitusjoner flinke til å takle varslingssaker? 

— Det vet jeg ikke. Hvis saken løses på en god måte for alle parter, blir det ingen varslingssak i media og vi hører ikke om den. Men vi hadde to varslingssaker i fjor høst som viser at det fortsatt ikke er et system som løser alle sakene. Så er det nok en del stipendiater som ikke tør å varsle, eller at de tenker eller opplever at sakene ikke kan løses i varslingssystemet.

Lunder har kun hatt vervet i noen få uker, men er ivrig etter å komme i gang. — Jeg ønsker å bli enig med
styret og medlemsorganisasjonene, så vi får se hva vi kan få til i løpet av et
år. Årets styre har et utrolig godt utgangspunkt som fjorårets og tidligere styrer har lagt til rette for.
Lunder har kun hatt vervet i noen få uker, men er ivrig etter å komme i gang. — Jeg ønsker å bli enig med styret og medlemsorganisasjonene, så vi får se hva vi kan få til i løpet av et år. Årets styre har et utrolig godt utgangspunkt som fjorårets og tidligere styrer har lagt til rette for.

SiN har lenge ivret for en nasjonal kartlegging for å få en oversikt over omfanget av ikke bare seksuell trakassering, men også andre former for uakseptabel oppførsel som seksuell og intellektuell trakassering og mobbing. SiN mener det er viktig at spørsmål omkring stipendiater inkluderes i en sånn kartlegging, og Lunde trekker fram danske Maria Toft som et eksempel. 

Toft startet i 2022 en kampanje mot forskning­s­tyveri. 

— Da jeg først så det virket det litt voldsomt, men jeg savnet at noe lignende skjedde da jeg var stipendiat. Hun og mange andre har gjort det lettere å snakke om disse tingene og skapt mer åpenhet. 

— Jeg tror de færreste har lyst til å ha det sånn, heller ikke veiledere eller andre ansatte, men vi har en utfordring i det akademiske systemet vårt med mye midlertidighet og et stort press på alle for å publisere masse. Dersom det da oppstår konflikt, er stipendiatene veldig sårbare dersom den ikke blir løst. I andre jobber er rådet å bytte arbeidsgiver ved mobbing, men om en stipendiat bytter arbeidsgiver så vil det si at de også avbryter en utdanning de nok er veldig motiverte for å fullføre.

Studerte reiseliv på si

Den overordnede visjon for Lundes år som leder av SiN er inspirert av Maria Tofts nye prosjekt som skal etablere en bevegelse hvor omsorg og tillit er grunnsteinene i et alternativt akademisk system.   

— Hvis man får disse verdiene inn i akademia som rådende verdier, kan det hjelpe mye for stipendiater som er lei av å høre om eller oppleve dette tøffe stipendiatlivet. Jeg ønsker å påvirke ved å snu opplevelsen av stipendiattilværelsen fra unødvendig motgang til inspirasjon. For det er mye som er fint med å være stipendiat også, og vi trenger å gjøre stipendiattilværelsen attraktiv for alle. Vi trenger frihet som forskere, men vi må huske på å ta vare på hverandre, og spesielt stipendiatene, i denne friheten. 

Lundes opprinnelige plan var å tre ut av akademia etter at hun var ferdig som postdoktor til sommeren. Ved siden av å forske på ulike endringer i underlivet, har hun studert reiseliv på Nordland fagskole. 

— Det var egentlig summen av mine erfaringer som stipendiat og utbrenthet i postdoktorperioden, som gjorde at jeg tenkte at jeg måtte ta vare på helsen min og gjøre noe annet. Men så er det noe som holder meg igjen, og jeg tror det er fordi det er veldig gøy å jobbe med kunnskap og være på kanten av hva vi som mennesker vet om verden og utforske det og formidle det videre, og akademia har mange hyggelige folk som byr på spennende samtaler, sier Lunde.

Powered by Labrador CMS