stipend

Slik blir nytt stipend for internasjonale studenter

I dag får universiteter og høgskoler beskjed om hvordan ny stipendordning blir for 200 internasjonale studenter over toårsperioder. — Altfor lite, sier studentleder Oline Sæther. 

Antallet internasjonale studenter sank kraftig etter at studieavgift ble innført. Nå kan om lag 200 internasjonale studenter fra bestemte land søke på NORSTIP.
Publisert Oppdatert

Forslaget til ny stipendordning ble sterkt kritisert da det var ute på høring. Nå er det gjort endringer.

Inntil 200 studenter fra bestemte land i Afrika, Asia og Latin-Amerika kan søke på stipendet fordelt over to år. Det er ment å være et slags plaster på såret etter at regjeringa innførte studieavgift for internasjonale studenter fra i fjor. 

Fakta

Ny stipendordning - NORSTIP

Ny stipendordning vil gjelde fra høsten 2024 og det er mulig å søke for begge opptakene 2024 og 2025.

Inntil 200 studenter fra samarbeidsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika kan få stipend over en periode på 2 år. 

De må studere på toårige engelskspråklige masterprogrammer.

Formål: Bidra til økonomisk utvikling og velferd i utvalgte partnerland. 

Forutsetning: Studentene må reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning.

Søkere må være i aldersgruppa 20-30 år.

Søkerne må skrive masteroppgaver innenfor følgende tematiske satsingsområder: 

  • Utdanning
  • Helse
  • Klima og naturressursforvaltning
  • Politisk og økonomisk styresett
  • Humaniora og samfunnsfag. 
  • Ny tildeling vil komme for opptakene høsten 2026 og 2027.

    Utvalgte partnerland er:

    1. Angola 2. Bangladesh 3. Bolivia 4. Burkina Faso 5. Colombia 6. Cuba 7. Egypt 8. Etiopia 9. Ghana 10. Guatemala 11. Haiti 12. Indonesia 13. Kamerun 14. Kenya 15. Kongo, DR 16.Liberia 17. Madagaskar 18. Malawi 19. Mali 20. Mosambik 21. Myanmar 22. Nepal 23. Nicaragua 24. Niger 25. Pakistan 26. Palestina 27. Peru 28. Rwanda 29. Somalia 30. Sri Lanka 31. Sør-Sudan 32. Tanzania 33. Sudan 34. Vietnam 35. Uganda 36. Zimbabwe 37. Zambia 38. Øst-Timor.

Forslaget fikk mye kritikk

NORSTIP heter stipendet og står for Norsk stipendordning for studenter fra utvalgte partnerland. I alt er det snakk om 38 land. Ordninga er finansiert over Utenriksdepartementet. 

Formålet er å bidra til økonomisk utvikling og velferd i utvalgte partnerland. Stipendordninga skal bidra til å utdanne gode kandidater til arbeidslivet i studentenes hjemland, heter det i informasjonen fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som fredag er sendt ut til utdanningsinstitusjonene. 

En klar forutsetning er at studentene som får stipend, drar hjem etter fullført utdanning. 

Da forslaget til ny stipendordning var ute på høring i fjor, var flere universiteter og høgskoler svært kritiske. Dette var i hovedsak innvendingene: 

  • Det er for få stipender
  • Et bistandsprosjekt framfor internasjonalt kunnskapssamarbeid
  • Det blir for snevert å rekruttere fra Afrika sør for Sahara
  • Valg av tema for masterprogrammer er for snevert
  • Ikke sektorens oppgave å sende studenter hjem etter fullført utdanning. 

Det er altså gjort flere andre vesentlige endringer. Blant annet er det ikke snakk om inntil 200 studenter årlig, men fordelt over første- og andreåret på toårige engelske masterprogram. 

Fra flere kanter av verden

 I første omgang kan studenter søke om å få stipend til opptak for både høsten 2024 og 2025. HK-dir vil gjøre en samlet administrativ tildeling for begge opptaksårene våren 2024. 

Det vil si at det over to år vil være inntil 200 studenter som får stipend. 

Grunnen til at det står inntil 200 studenter, er av bevilgningene til stipendene er budsjettavhengig. 

Det planlegges også for ny tildeling for opptakene høsten 2026 og 2027. 

Khrono får opplyst av HK-dir at institusjonene vil ha noe fleksibilitet når det gjelder egen fordeling mellom de to opptakene. 

Det er ikke mulig for enkeltstudenter å søke (Free Movers). 

— Fortsetter å sjokkere

— 100 stipender i året er altfor lite. I 2022 ble 2500 studenter fra land utenfor EU/Sveits tatt opp til masterstudier i Norge. Disse stipendene som nå lanseres er et veldig lite plaster på et stort sår, sier leder av Norsk studentorganisasjon Oline Sæther til Khrono. 

Oline Sæther er leder for Norsk Studentorganisasjon.

Når ordninga er i full drift, vil det være anslagsvis 200 NORSTIP-studenter totalt spredt utover universiteter og høgskoler i en toårsperiode. 

- Løftebruddet til regjeringa fortsetter å sjokkere. Både Ap og Sp har vært forkjempere for gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, og vi kan ikke forstå at de gjorde et så usolidarisk grep som å innføre skolepenger i strid med egen vedtatt politikk. 

Målgruppa er endret sammenliknet med det opprinnelige forslaget. Mens det i utgangspunktet primært var rettet inn mot søkere fra Afrika sør for Sahara, omfatter NORSTIP nå sektorens samarbeidsinstitusjoner i land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. 

Søkerne må være 20—30 år, uten en godkjent mastergrad fra tidligere. 

Mottakere av stipendet vil bli rekruttert via institusjonelt samarbeidet mellom norske utdanningsinstitusjoner og mottakerens hjemmeinstitusjon. 

Stipendet kommer i tillegg til nåværende ordninger for akademisk samarbeid med det globale sør, som NORPART og NORHED. 

NSO-leder Oline Sæther reagerer på at studentener må returnere til hjemlandet etter endt utdanning og kaller dette for rigid. 

— Vi er glade for at stipendene endelig er lansert, og vi er glad regjeringen åpner opp for at stipendene kan dekke et større antall land og en større bredde av studieprogram enn forslagene de sendte på høring i høst. Likevel er hjelpen mager — det er lovlig sein lansering før opptaket til høsten 2024 og det er klare forbedringspunkter i rammene for ordningen, sier Sæther. 

— Halvparten av det vi trodde

Rektor Sunniva Whittaker er lettet og kritisk på samme tid over hvordan stipendordninga nå blir: 

— Det er bra at det nå er studenter fra flere land som kan søke og at temaområdene er bredere enn opprinnelig foreslått. Dette er ikke bare en gevinst for disse studentene, men bidrar til høyere kvalitet også for de norske studentene som går på disse studieprogrammene. Internasjonale studenter bidrar med verdifulle perspektiver, sier Whittaker. 

Portrett  Sunniva Whittaker
Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder.

— Inntil 200 studenter over to år er halvparten av det vi trodde det skulle bli. Det plasteret på såret er enda mindre enn vi opprinnelig trodde. Begrensningen på alder og tidligere bakgrunn oppleves mer som retningslinjer fra UDI enn utdanningsvilkår vi ellers liker å tenke skal kunne gjelde i vår sektor.

Whittaker sier videre at det er bra at det nå kommer en avklaring før opptaket høsten 2024. Hun håper at NORSTIP blir supplert med andre stipendordninger. Da må det ikke nødvendigvis være over bistandsbudsjettet, men over andre budsjetter. 

- Vi sliter fortsatt med at vi har behov for internasjonal kompetanse i arbeidsmarkedet. Siden reglene er veldig tydelige på at studentene skal returnere etter endt utdanning, kan ikke stipendmottakerne bidra til å løse dette problemet. 

Tematikken er endret

I det opprinnelige forslaget var det også listet opp hvilke tematiske prioriteringer søkerne til stipendet burde skrive masteroppgaver om. Nå er innretninga endret. Stipend skulle opprinnelig gis til studenter på studieprogram innen matsikkerhet, klima og miljø, fornybar energi, kvinners likestilling og rettigheter, ulikhet, fred og forsoning, og global helse. 

Nå er innretninga blitt videre og skal gjelde utdanning, helse, klima og naturressursforvaltning, energi, politisk og økonomisk styresett og humaniora og samfunnsfag. 

Utenriksdepartementet (UD) har tidligere sagt til Khrono at Norad og HK-dir hadde frist til 1. november med å utarbeide et forslag til stipendordning. Først nå, i midten av februar, blir det offentliggjort hvordan den endelige stipendordninga blir. 

UD har tidligere opplyst til Khrono at de for 2024 tok utgangspunkt i at ordninga ville koste 35 millioner. Khrono har spurt hvor store beløp departementet vil bruke på stipendene og hvor store beløp hver enkelt søker kan forvente å motta, men har så langt ikke fått svar. 

Kritikk under høring

Da Norad og HK-dir hadde forslaget ut på høring i fjor høst, uttrykte altså flere universiteter og høgskoler sterk misnøye med stipendordninga:

— Et veldig lite plaster på et stort sår, skrev Universitetet i Agder i sin høringsuttalelse. 

NTNU var fornøyd med at et stipendprogram ville komme på plass, men:

« … synes det er synd at det har et omfang på kun 200 studenter nasjonalt per år. NTNU forventer at antallet stipender i programmet bør øke fremover.»

Prorektor Marit Reitan skrev at stipendordninger som innføres bør ha som mål å opprettholde og utvikle internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, og ikke ensidig opprettes som bistandshjelp. 

— NTNU registrerer at hovedformålet med dette stipendprogrammet er bistand, og ønsker at norske myndigheter ser til andre land og utvikler flere stipendordninger for studenter, skrev Reitan. 

Nord universitet kalte stipendordninga for et godt bistandstiltak, men at sektoren mangler en stipendordning som skal sikre stadig rekruttering av internasjonale gradsstudenter utenfor EU/EØS. 

— Nord universitet ber derfor om at HK-dir og regjeringa videre utforsker og vurderer muligheten for en stipendordning som ivaretar det faktiske behovet som har oppstått etter innføring av skolepenger, skrev rektor Hanne Solheim Hansen. 

Endring: Presisert at de 200 studentene som får stipend er spredt over to år, altså 100 studenter i snitt årlig. I tillegg er NSO-leder og UiA-rektor intervjuet. 

Powered by Labrador CMS