Slik gikk det da danskene ville flytte studentene ut av storbyene

Brussel (Khrono): Den danske regjeringen erklærte i 2021 at den ville etablere 7500 studieplasser andre steder enn i de største byene i reformen som ble døpt Flere og bedre utdannelsesmuligheter i hele landet. 

Det ble lagt en begrensning på hvor mange studieplasser som kunne tilbys i Danmarks fire største byer, København, Aarhus, Odense og Aalborg. 

Etter store protester fra universitetssektoren endte de opp med å redusere målsettingen til rundt 4500. Dette tilsvarte en reduksjon på rundt 6 prosent i antall studieplasser i storbyene. 

Hva er status tre år etter? 

16 nye utdanninger utenfor de store byene er opprettet og 2000 studieplasser i de store byene er kuttet, ifølge Politiken. Avtalen skal gjelde fram til 2030.

Nylig kom Geir Pollestad (Sp) med et lignende forslag om å flytte 5000 studieplasser ut av Oslo, noe blant andre OsloMet-rektor Christen Krogh syntes var en særdeles dårlig idé. 

— Jeg hadde forventet meg mer av en ledende politiker fra et parti som har hatt forsknings- og høyre utdanningsministerposten i over tre år, sa Krogh om utspillet. Han mener det slett ikke er ulogisk å ha flere studieplasser der det er mye folk.

Stortingsvalget 2025

Senterparti-topp vil ha 5000 færre studieplasser i Oslo

Ingen forskjell å spore

Men tilbake til Danmark: Hvordan gikk det egentlig? Svaret er at det er lite som tyder på at de har lykkes.

Færre studenter søker seg fortsatt til utdanningstilbud i de mindre byene, og de fleste søker seg til de største byene. 

Andel søkere til utdanninger utenfor storbyene har ligget stabilt rundt 22 prosent siden 2021, viser tall fra det danske utdannings- og forskningsdepartementet. Andel søkere til de fire største byene er rundt 78 prosent.

— Det er altså ikke mye som tyder på at avtalen om utflytting av studieplasser har endret hvor studentene søker seg til. Vår erfaring er at de fleste studenter foretrekker å studere i storbyene, skriver direktør for interesseorganisasjonen Danske universiteter, Jesper Langergaard i en e-post til Khrono.

— Det er ikke noe som tyder på at de har lykkes, sier Mads Fjord Jørgensen i den danske tenketanken Dea til Berlingske.

— Avtalens ambisjoner er ikke innfridd. Tanken om at man kan styre unges utdanningsvalg ved å styre hvor utdannelsene ligger, er sterkt utfordret, sier forsker i utdanningsgeografi Karin Topsø Larsen til Politiken. 

dansk akademia

Forskeren ble sagt opp etter 20 år: — Universitets­verden er veldig forstokket

Flest studenter vil til storbyene

Forsker Tea Dyred Pedersen ved Nifu, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, mener det er vanskelig å endre studentenes søkemønstre til høyere utdanning politisk.

— Studentene velger fortsatt byene selv om politikerne ønsker noe annet, sier Pedersen til Khrono. Hun er selv dansk og forsker på utdanningsreformer og styring og forvaltning av utdanningssektoren.

— Dette til tross for at Danmark, geografisk sett, er et veldig lite land med korte avstander. Det er ikke langt til utdanningsinstitusjonene, uansett hvor du bor. Likevel ønsker studentene hovedsakelig å studere i de store byene.

Pedersen påpeker at det også kan være problematisk å flytte professorene til mindre fagmiljøer. Spesielt når miljøene er svært spesialiserte.

Langergaard i Danske universiteter mener reformen endte langt bedre enn det først var lagt opp til, da det blant annet var snakk om å flytte 7500 studieplasser.

— Det var bra at universitetene ble dratt inn i prosessen. Det negative med avtalen er imidlertid at det er innført et tak på antall studieplasser i de store byene, som sammen med en rekke andre styringsmekanismer, som universitetene i Danmark er bundet av, gjør det vanskeligere for universitetene å bygge ut sine porteføljer, sier Langergaard. 

Han viser blant annet til den nylig vedtatte universitetsreformen, som har som mål å få studentene raskere gjennom studieløpet og tidligere ut i arbeid. Som følge av dette må universitetene redusere opptaket til bachelorgradene og en av ti mastergrader skal omgjøres til ettårig master.

Khrono har tidligere skrevet om hvordan de danske universitetene har vært utsatt for mer enn 30 politiske store og små reformer på drøye 20 år.

STUDENTOPPTAK

Københavns Universitet kutter 450 studieplasser

Finnes noen suksesshistorier

Det er heller ikke mye som tyder på at søkerne til høyere utdanning takker ja til plasser i de mindre byene. Opptaksprosenten i de mindre byene har ligget stabilt rundt 25 prosent og tilsvarende rundt 75 prosent i de danske storbyene, ifølge departementet.

— Det er viktig for oss å understreke at Danske Universiteter er og ønsker å være til stede i hele landet. Samtidig ser vi noen utfordringer når det gjelder å skape bærekraftige utdannelsestilbud mange steder i landet, både med tanke på våre ansatte og økonomi, men også når det gjelder interessen fra studentene, sier Langergaard.

Selv om det langt fra har gått som den danske regjeringen forventet, så er bildet imidlertid noe mer nyansert, mener Langergaard. 

— Selv om de overordnede tallene ikke viser en stor effekt av reformen, så har det vært suksesshistorier om utdanninger som er flyttet ut av de store byene. Eksempler på dette er jussutdanningen og medisinutdanningen i Køge og Esbjerg, samt veterinærutdanningen i Foulum, sier han og legger til:

— Disse utdannelsene er populære uavhengig av sin geografiske plassering, sier han.

Medisinutdanningen i Køge har eksempelvis fått 234 søkere til 130 plasser, mens en bachelor i maskinteknikk kun har to studenter, ifølge Politiken.

stortingsvalget 2025

Rektor: — Ikke ulogisk å ha studie­­plasser der det bor mye folk

— Sp-forslag kan føre til mer studiehierarki

Forskningsleder Elisabeth Hovdhaugen i Nifu ser flere utfordringer med å redusere antall studieplasser i Oslo, slik Senterpartiet foreslår.

— Om man reduserer antall studieplasser ved Universitetet i Oslo og OsloMet, vil det bli enda hardere konkurranse om studieplassene ved de to lærestedene. Dette kan føre til en mer hierarkisk forskjell sammenlignet med andre studiesteder, sier hun og legger til:

— Det kan også presse flere studenter over i privat utdanning som ligger i de store byene, gitt at de fortsatt ønsker å studere i Oslo og faget finnes som tilbud der.

Hovdhaugen mener imidlertid det største problemet vil være dagens finansieringssystem som gir studiestedene økonomiske insentiver til å ta opp flest mulig studenter.

— Dette er den eneste måten å øke sine grunnbudsjetter på med friske midler. Så lenge vi har den finansieringsordningen, er det vanskelig å få med seg institusjonene på å gjennomføre denne typen forslag, sier hun og slår fast:

— Det ligger ikke i lærestedets interesse å bli med på det.

Rokker ved studiestedenes autonomi

Dersom staten skal endre dagens ordning, vil det også være et stort brudd med lærestedenes autonomi, påpeker Hovdhaugen.

— De siste 20 årene, siden dagens universitets- og høyskolelov ble innført i 2005, har lærestedene styrt antall studieplasser selv, om vi ser bort fra medisin-, psykologiutdanningene og så videre.

— På 90-tallet ble sektoren hardere styrt enn i dag, og det var mer politisk styrt hva lærestedene skulle tilby av plasser. Det kan være mulig å gjeninnføre dette, men vil myndighetene det og får de lærestedene med seg?

Danmark mer reformvillig enn Norge

Hovdhaugen påpeker også at det er flere forskjeller mellom Danmark og Norge.

— For det første er Danmark svært mye mer reformivrig enn Norge når det gjelder høyere utdanning.

— For det andre har de fortsatt et binært system slik vi hadde i Norge tidligere med en klar arbeidsdeling mellom universiteter som ofte ligger i de store byene, og profesjonsutdanninger som finnes ved profesjonshøgskoler over hele landet. 

Hun legger til at disse utdanningene har svært ulik status.

— For det tredje anses universitetene i København og Århus som langt mer prestisjefulle enn de andre universitetene. Sånn sett er Norge ganske annerledes, der det er lite forskjell i status mellom universiteter.