Oslo-rektor ut mot Sp-topp: 
— Ikke ulogisk å ha studie­­plasser der det bor mye folk

Khrono skrev mandag om Senterpartiets Geir Pollestad som ønsker å flytte 5000 studieplasser ut av Oslo. Det vil han gjøre både for å løfte byutviklingen i Oslo — som han mener ikke bør bli en millionby — og for å bidra til utvikling av høyere utdanning flere steder i landet.

campus Romerike

Ønsker plass til 5000 studenter på Lillestrøm

Samfunnsnytte

OsloMet-rektor Christen Krogh kunne ikke vært mer uenig.

— Pollestad mister den viktigste og største diskusjonen: Hvordan skal vi som nasjon få den kompetansen både næringslivet, det offentlige og egentlig hele Norge trenger? Som med alle diskusjoner om forskning, høyere utdanning og kompetanse, så må vi begynne med det vi vet og hva som er kunnskapsgrunnlaget, og det tror jeg ikke han gjør her, sier han.

— Her skiller Pollestad seg fra andre senterpartipolitikere som jeg har hatt mange gode samtaler med om hvordan vi skal utvikle et godt framtidig utdanningssystem, for eksempel på Romerike.

Til Lillestrøm

OsloMet har i dag campuser i Oslo sentrum og på Kjeller utenfor Lillestrøm, men er i prosess for å få på plass en ny campus i Lillestrøm sentrum. En ekstern kvalitetssikringsrapport anbefaler at aktiviteten som OsloMet har på Kjeller, i dag tilsvarende cirka 2700 heltidsstudenter, flyttes til Lillestrøm. Christen Krogh ønsker seg en større campus, med 4500-5000 studenter. 

Tidligere beregninger viser at det i så fall må flyttes cirka 1200 studieplasser fra Oslo til Lillestrøm.

— Vi mangler sykepleiere, leger, barnehagelærere, grunnskolelærere, barnevernspedagoger, ingeniører og programmerere i Norge. Næringsliv, forvaltning, kommuner og nær sagt alle samfunnsområder må ha inn mer kompetanse. Og det blir stadig færre folk å hente inn til disse oppgave. 

— Når Pollestad da begynner å snakke om å flytte på ting, så eksemplifiserer han med barnehagelærerutdanningen! Der bommer han stort. Alle utdanningsinstitusjonene i Norge sliter med å rekruttere folk til dette studiet. Så jeg skjønner ikke hva slags mening det skal være i å flytte tomme studieplasser fra et sted til et annet. Hva tjener man på det? spør Krogh.

Debatt ● Fem studentledere i Oslo

Fem studentledere: Det er ikke bare distriktene som gjelder

Riktig behov

— Men det tetter seg til i de mest urbane strøkene. Over 56 prosent av studentene i Norge bor i de tre største byene. 

— Vi skal ha utdanning i hele landet, men vi må ikke undervurdere viktigheten av å ha riktig og god og stor nok utdanning i de områdene hvor det bor mye folk. Vi må  også ha barnehagelærere på Stovner og bygningsingeniører i Lørenskog, for å ta to eksempler.

— Vi må tenke på hva de ulike høyere forsknings- og utdanningsinstitusjonene gjør. Vi har ganske ulik innretning, og vi oppfyller litt forskjellige samfunnsoppdrag. Jeg kan stort sett snakke for min egen institusjon, der vi utdanner og forsker på de store profesjonsutdanningene vi trenger i samfunnet, som helsepersonell, lærere og ingeniører.

— Det gjør vi fordi det er behov for det i samfunnet, sier Krogh.

Store forskjeller

— De aller fleste av de som studerer hos oss, havner i relevant, lønnet arbeid kort tid etter at utdanningen er ferdig. Det betyr at det er behov for det. Det er ikke noe ulogisk å ha studieplasser i områder hvor det bor mye folk. Dessuten er det enormt store forskjeller mellom bydeler og kommuner i Oslo-regionen. Å sette by og land opp mot hverandre og tenke på hele Oslo-regionen som en ensartet by, blir helt feil.

— Hvilke forskjeller mener du?

— Det er svært store forskjeller mellom for eksempel bydelene Søndre Nordstrand og Ullern i Oslo og kommunene Bærum og Ullensaker utenfor Oslo, både med tanke på utdanningsnivå og levekår. Både der det bor færre folk, og der det bor mange folk, er det deler av befolkningen som ikke har tradisjon for å ta høyere utdanning.

— Ved å mobilisere disse gruppene til å ta utdanning hjelper vi både dem og samfunnet. Ved OsloMet jobber vi målrettet med dette. Jeg skulle ønske meg at Pollestad så den innsatsen vi gjorde på dette området og gikk i dialog med oss om hvordan vi kan bli enda bedre, heller enn å komme med slike utspill. Vi må alle sammen spille på lag for å dekke framtidens kompetansebehov.

FINANSIERING

Regjeringen gir 1 milliard til forskning på polhavet. — Et historisk løft

Mer juss til Tromsø?

Krogh mener Pollestad bedriver et politisk spill på lavt nivå med sitt utspill.

— Jeg synes rett og slett at det er uansvarlig å slå billig politisk mynt ikke bare på unge menneskers fremtid, men også noe av det viktigste av alt i et land: Hva slags kompetanse er det vi trenger, og hva skal vi ha for å kunne fortsette å utvikle oss og ha det samfunnet vi ønsker? Det er det som er nøkkelspørsmålene her.

Khrono slår på tråden til Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

— Pollestads utspill er vel gode nyheter for Tromsø, med masse nye studieplasser sendt opp fra Oslo?

— Vi er alltid opptatt av å kunne få flere studieplasser, til det som tjener samfunnet. Men så må vi også understreke at en av hovedutfordringene for oss er en fallende demografi. Altså færre unge. Og vi trenger også tiltak som sørger for at unge vil bli i nord, og da er studieplasser et av disse. Det bekreftes også av Nordområdemeldingen, som ble presentert i dag. 

Ja til jusstudenter

— Vil det være formålstjenlig å flytte for eksempel juridiske studieplasser opp til Tromsø?

— På det juridiske hos oss har vi flere søkere enn vi har studieplasser. Slik sett kunne vi ha tatt imot dette. Mot at det følger penger med, da, selvfølgelig. Og hva gjelder behovet for juridisk kompetanse i kommuner og i forvaltningen for øvrig her nordpå, vet vi at det er mange ledige stillinger. 

— Er det for mange studieplasser i Oslo? Er Oslo for stor og trang? 

— Jeg mener at vi skal være rause med Oslo. Det er ikke noe galt i at det er mange studenter der. Hovedutfordringen for Norge er vel at vi har et demografiproblem, totalt sett. Det ligger først i Nord-Norge, og så kan man spørre seg: Er det ekstra ille? Ja, i den geopolitiske settingen som er i dag, så er det viktigere enn noen gang å opprettholde befolkningen nord i Norge. Og da er det rimelig å se på den type tiltak som stimulerer folk til å ville både studere, bosette seg og ta yrker i nord, sier Dag Rune Olsen.

lærerutdanningene

Høyre langer ut mot utspill om lærer­utdanningene: — Både feil og ganske dumt

En sterk campus

— Forskning og høyere utdanning er ikke et distriktspolitisk virkemiddel!

Høyres kunnskapspolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes skyter fart ut fra valgkampblokka gjennom telefonen.

— Fordi?

— Fordi det vil svekke kraften både i distriktspolitikken og i utdanningspolitikken. Hvis vi skal lykkes med å utdanne for framtida, er vi nødt til å ha sterke campuser med en stor bredde av fagtilbud. Vi kan ikke ha som mål å svekke Oslo, vi må ha som mål å ha sterke miljøer, flere steder i landet. Vi tilby utdanninger av høy kvalitet over hele landet.

— Er det mulig å få til sterke campuser mange ulike steder i Norge? Ja takk, begge deler?

— Det er ikke noe motsetning i dette. Det kan godt være sterke campuser også i distriktene. Men da må man være bevisst på det, og prioritere det. Ikke bare tilby digitale og samlingsbaserte utdanninger. Vi vet jo at det er når ulike folk møtes på campus, og får miljøer med studenter fra ulike studieretninger, at knoppskytingen kan finne sted og det geniale oppstår. Du trenger å bryne deg på andre mennesker, og blir ikke en like god sykepleier eller god lærer som du kunne ha blitt, hvis du ikke er i et sterkt campusmiljø som ung.

Må dyrke kvalitet

— Jeg er ikke overrasket over at Senterpartiet mener at Oslo er for stort og vil flytte studieplasser til andre steder. Men i et lite land som Norge må vi tåle at noen er større enn andre. Vi må dyrke fram kvalitet, være bevisste på at vi skal ha en arbeidsdeling mellom universitetene. Og så må vi tåle at studiestedene i Norge klarer å tenke ut mye av dette selv. Dette viser forskjellen på Høyre og Senterpartiet i høyre utdanningspolitikken. De vil detaljstyre, mens Høyre vil styre i det store og ikke i det små, som Henrik Asheim snakket om i Khrono i forrige uke, sier Kari-Anne Jønnes.