Slik stemte norske akademikere under valget

Rett etter stortingsvalget i september foretok Akademikerne en undersøkelse blant høyt utdannede om hvilket parti de stemte på. Et representativt utvalg på 1000 personer fra hele landet med minimum mastergrad på CV-en var med i undersøkelsen, og nå foreligger resultatet.

Stortingsvalget

To blå og ni røde campuser i årets stortingsvalg

Kjønnsforskjeller

Det viser seg at høyt utdannede nordmenn skiller seg betydelig ut fra det øvrige norske folk, hva gjelder partipreferanser. Fremskrittspartiet som ble nest største parti i stortingsvalget og var det foretrukne partiet for hver fjerde velger, oppnådde bare 8 prosent hos de høyt utdannede. 

Motsatt-effekten er også stor for MDG, som fikk 16 prosent av stemmene blant akademikerne. Mens de altså fikk 4,7 prosent i valget 8. september. Venstre går også fra å være et miniparti på Stortinget, til et av de fremste hos akademikerne. Og var det opp til disse sistnevnte, ville Senterpartiet være ute av Stortinget.

Og slik stemte de (i parentes partienes oppslutning i stortingsvalget, altså årets  valgresultat):

• Arbeiderpartiet: 23 prosent (28)
• Høyre: 17 prosent (14,6)
• MDG: 16 prosent (4,7)
• Venstre: 10 prosent (3,7)
• SV: 10 prosent (5,6)
• FrP: 8 prosent (23,8)
• Rødt: 8 prosent (5,3)
• Krf: 4 prosent (4,2)
• Sp: 2 prosent (5,6)

Oppslutningen på venstresida ville altså gitt Jonas Gahr Støre fortsatt regjeringsmakt, med 59 prosent, bestående av Ap, MDG, SV, Rødt og Senterpartiet.

Undersøkelsen viser ikke uventet at det er forskjell på menn og kvinners valg av parti. 27 prosent av de kvinnelige akademikerne valgte Arbeiderpartiet, mens 20 prosent av mennene gjorde det samme. Stor ulikhet er det også i valget av Høyre. 13 prosent av kvinnene og 21 prosent fra mennene. 

SV opplever også et stor kjønnsforskjell, med oppslutning på 14 prosent blant kvinnelige akademikere, men bare seks prosent blant de mannlige. FrP som ved stortingsvalget ble landets nest største parti, fikk fem prosent blant kvinnene og 11 prosent av mennene i Akademikernes undersøkelse.

Stortingsvalget

Det nye Stortinget setter master­rekord

Store endringer

Selv om Arbeiderpartiet, SV og MDG til sammen får flertall i Akademikernes undersøkelse, er ikke organisasjonens leder Lise Randeberg med på at det nødvendigvis er en venstrevridd gruppe.

— Akademikerne i Norge er stort sett konsentrert om de store styringspartiene i midten av sentrum. Og hvis du spør dem om hvordan de definerer seg selv, vil de at de står bittelitt til venstre for sentrum. Dette vet vi fra tidligere resultat fra Akademipanelet,  en jevnlig udersøkelse vi gjør blant høyt utdannede generelt. Både våre medlemmer, Unios, LOs, YS sine og ikke-organiserte.

Mange ombestemte seg

I Akademikerpanelet rett før sommeren ble et representantivt utvalg også spurt om partivalg, og det viser seg at mange velgere ombestemte seg i løpet av sommeren.

— Det største spranget sto MDG for, de doblet seg i oppslutning over sommeren. SV gikk signifikant tilbake, mens Arbeiderpartiet og Høyre er like, med en bitteliten nedgang for sistnevnte, sier Randeberg.

Fra et høyere utdannings-perspektiv er det positive trekk å lese ut fra SSBs tall om valgoppslutningen, sier Randeberg.

— Tallene derfra fra de to siste stortingsvalgene viser at 87 prosent av dem med minst fire års utdanning, har stemt ved begge disse valgene. Mens tallet for befolkningen generelt er på rundt 70 prosent. Så akademikerne er ei gruppe å lytte til, sier Lise Randeberg.

valgdeltagelse

Rekordmange akademikere stemte