Universell utforming

Sliter med å koordinere arbeidet med universell utforming

NTNUs Bjørn Haugstad tror ikke de har store mangler når det gjelder universell utforming, men manglende koordinering kan føre både til dobbeltarbeid og at ting faller mellom to stoler, sier han.

Bilde av Bjørn Haugstad sittende ved et konferansebord sammen med Anne Borg.
NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, forteller at blant annet NTNUs nettsider er modne for en overhaling for å møte kravene til universell utforming. Her avbildet med tidligere rektor Anne Borg.
Publisert

Mangel på kompetanse har ført til stopp i arbeidet med en helhetlig handlingsplan for universell utforming ved NTNU.

I et utkast til årsrapport retter Læringsmiljøutvalget «en bekymring for at arbeidet har stoppet opp.»

— Jeg forventer at arbeidet med helhetlig handlingsplan følges opp av direktør for organisasjon og infrastruktur, sier utvalgsmedlem, og prorektor for utdanning, Marit Reitan.

Dobbelt opp eller mellom to stoler

Direktøren, Bjørn Haugstad, forteller at NTNU «må komme i gang igjen» med arbeidet en gang på nyåret.

— Vi jobber fortsatt aktivt med universell utforming, så det er ikke sånn at alt arbeid står stille, men vi har slitt med å finne rett kompetanse til en gruppe som skal jobbe på tvers av enhetene, sier han.

Arbeidet på tvers skal blant annet gi bedre koordinering, og med det bedre ressursutnyttelse. I tillegg til at det har vært vanskelig å finne rett kompetanse, forteller Haugstad også at arbeidet har stanset opp som følge av arbeidet med ny organisering av administrasjonen.

— Hva er konsekvensene av at arbeidet har stoppet opp?

— Hver avdeling jobber innenfor sitt område, og det er ønskelig å samordne og koordinere bedre. I dag er det slik at vi i noen tilfeller gjør dobbeltarbeid, mens det er andre ting vi bør gjøre, som alle mener er viktige og skal gjøres, men som havner mellom to stoler. 

Massekommunikasjonsprosjektet

Haugstad forteller at det vil være naturlig at det gjennomføres en kartlegging av situasjonen når arbeidsgruppen til slutt er på plass, og at det vil overraske ham om det i det arbeidet dukker opp store mangler.

Samtidig vet han at universitetet har en del å ta tak i. 

— Hvis en for eksempel ser på nettsidene våre, så har vi et stykke å gå før vi kan si oss tilfredse. Der har vi et prosjekt på gang som vi har kalt for så noe spennende som «massekommunikasjonsprosjektet» som blant annet skal se på nye løsninger for våre nettsider, sier Hagustad.

— Utvalget sier det er bekymret for at arbeidet har stoppet opp …

— Selv om vi jobber godt, er det et gap til godt nok, og ethvert læringsmiljøutvalg med respekt for seg selv vil være utålmodig og påpeke gjenstående arbeid. Vi har gjort mye, men det betyr ikke at vi kan være tilfredse.

Alle universiteter brøt loven i februar

Det er ikke bare NTNU som har en jobb å gjøre, spesielt hva massekommunikasjon angår.

Da NTNU-forskere i februar undersøkte IKT-tilgjengeligheten til landets ti universiteter, hadde alle brudd på lovverket for universell utforming.

Flere universiteter har siden den gang utbedret feilene sine. Lovbruddene er ifølge en av NTNU-forskerne, Yavuz Inal, en konsekvens av manglende bevissthet.

— Alle ved et universitet bør få opplæring i hvor viktig slik tilgang er for alle. Nettredaktørene bør benytte evalueringer fra brukere med funksjonsnedsettelser. Er ikke det mulig, bør de i det minste simulere på hvilken måte disse brukerne får tilgang til og navigerer på nettsidene, sa han til Khrono i høst.



Powered by Labrador CMS