sLÅR TILBAKE MOT SPRÅkKRAV

Språklig utvalg mener to år er for kort tid til å lære norsk

NTNU varslet i vinter at de mente kravet til å lære seg norsk på to år var for utfordrende. Nå får de støtte av NTNUs språklige utvalg.

Professor Terje Lohndal er leder for NTNUs språkutvalg. Til sommeren vil de komme med sitt forslag til nye språklige retningslinjer ved NTNU.
Professor Terje Lohndal er leder for NTNUs språkutvalg. Til sommeren vil de komme med sitt forslag til nye språklige retningslinjer ved NTNU.
Publisert Oppdatert

«Det bør som en hovedregel stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år.» Slik lyder det i tildelingsbrevet fra Kunnskapdepartementet som ble sendt ut til norske utdanningsinstitusjoner 21. desember 2021.

Det kravet har NTNU allerede varslet blir for vanskelig. De vil ha tre år og ikke to år. Noe Universitetsavisa omtalte i februar. Samtidig holder NTNUs språklige utvalg for første gang siden 2009 på med en revidering av universitetets språklige retningslinjer. Først i sommer blir det kjent hva som står der, men utvalgsleder Terje Lohndal kan avsløre at de også mener tre år er mer passende.

— Vi er midt oppi arbeidet med retningslinjene og kommer egentlig ikke til å si så mye konkret om innholdet før i juni, men jeg tenker det er greit å si at vi også går inn for tre år, sier Lohndal.

Helt urealistisk

Lohndal er selv språkforsker og sier at de tre år er bedre ut ifra faglige argumenter.

— To år er helt urealistisk. Men går fra to til tre år så blir det mer gjennomførbart. Det er noe som ser ut til å være konsensus hos de fleste andre universiteter også. Ved NTNU står det også tre år i dagens retningslinjer, så vi tenker det er fornuftig å holde det.

— Hvorfor er to år så krevende?

— Det handler om språklæring. For barn er det enkelt å ta til seg språk, mens det for voksne er mer krevende. Men det er tiden som gjør det lite realistisk. Man trenger tid for å få til andre arbeidsoppgaver og bli en del av språkkulturen, sier utvalgslederen.

Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, sier de er helt enig målet med å lære opp sine ansatte i norsk.

— Det er noe vi må etterleve. Men i opplæringsperspektiv så ser vi at det er trangt tidsmessig å få til på to år, sier han.

De har allerede varslet at de vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet om kravet. Men de har ikke tatt kontakt enda. Blant annet fordi de har ventet på hva det språklige utvalget ville konkludere med.

— Bekymringen fra fagmiljøet og de som jobber på instituttene er tidsbruken. Språkopplæringen må tilrettelegges, og da fremstår to år som utfordrende. Samtidig er det ingen dramatikk i formålet for vår del. De som ikke kan norsk eller et skandinavisk språk må få tilbudet om nødvendig opplæring. sier Grande.

Skal løfte opp språkdebatten

Språkutvalget er relativt ferskt etter at de startet opp i høst. Nå møtes de en gang i måneden for å se på tiltak og komme med forslag til hvordan NTNU skal jobbe med oppnå kravene i retningslinjene som kommer. Det er første gang siden 2009 at det kommer nye språklige retningslinjer ved NTNU.

— Verden har endret seg siden 2009. Ved NTNU har vi blant annet en mer internasjonal stab i dag. Så det er fornuftig å revidere retningslinjene nå, sier Lohndal.

24. mars har de invitert hele NTNU til debatt om språk. Det blir på både norsk og engelsk. I forkant har de bedt om innspill fra studenter og ansatte.

— Dette er noe som gir oss mulighet til å løfte språk opp på agendaen. To spørsmål som er sentral er forholdet mellom norsk og engelsk på NTNU. Og hva forventer arbeidslivet og samfunnet av språkkompetansen.

— Merker du at man er opptatt av språk ved NTNU?

— Hos mange er det stort engasjement. Samtidig tror jeg NTNU som helhet har litt å gå på når det gjelder systematisk å diskutere språkkultur og språkvalg. Jeg håper det arbeidet vi holder på med kan være med på å stimulere det.

Powered by Labrador CMS