publisering
Stadig flere tidsskrifter publiserer fagfellenes dom
Anne Spurkland takket ja til å stå fram med fullt navn som fagfelle. Nylig besluttet Nature at fagfellevurderingene skal publiseres åpent.
Noen ganger spør man seg om hvordan noe slapp gjennom fagfellevurderingen.
For eksempel skrev Khrono nylig om to «raseforskere» som fikk inn en artikkel i et anerkjent tidsskrift med en norsk redaktør.
I artikkelen, som i ettertid ble trukket, koblet forfatterne politisk ståsted med genetikk. De hevdet blant annet at mennesker som er konservative er sterkere og har mer symmetriske ansikter enn liberale.
Hvorfor de anonyme fagfellene syntes dette var greie påstander å publisere, fikk ikke leserne vite.
Nature har gjort det obligatorisk
Men stadig flere tidsskrifter har de siste årene begynt å legge ved fagfellenes vurderinger til de publiserte artiklene.
Sist ut er selveste Nature, et av verdens mest innflytelsesrike og prestisjetunge tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin.
Siden 2020 har Nature tilbudt sine forfattere å få publisert fagfellevurderingene ved siden av artikkelen. Fagfellene måtte på forhånd samtykke.
Men siden juni i år er åpne fagfellevurderinger gjort obligatorisk for alle artikler, uansett.
Navnene til fagfellene er imidlertid anonyme, men de kan også velge bort anonymiteten.
Derfor gjør Nature dette:
Tidsskriftet gir flere begrunnelser for valget:
-
Nature omtaler tradisjonell fagfellevurdering som en «svart boks», der bare sluttproduktet blir synlig. Ved å publisere selve dialogen mellom fagfeller og forfattere vil leserne se hvordan en artikkel er blitt testet og forbedret underveis. Målet er å øke tilliten til vitenskapelige publikasjoner.
-
Det gir et pedagogisk innblikk i prosessen. Særlig unge forskere får se hvordan gode fagfellevurderinger ser ut, og hvordan forskningsartikler utvikler seg gjennom revisjoner.
-
En usynlig del av forskningsarbeidet blir synlig.
-
Det gir leseren innblikk i «historien bak artikkelen» — hvilke innvendinger som ble reist, hvordan de ble håndtert og om fagfellene overså noe viktig.
— Kan være greit å vite
Nature Communications, som er det største åpen-tilgang-tidsskriftet i Nature-porteføljen, har imidlertid hatt åpen fagfellevurdering som standard siden 2022.
Professor i anatomi Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo takket nylig ja til å være fagfelle i dette prestisjetunge tidsskriftet, sammen med en av sine yngre kollegaer.
— Man sier ikke nei til sånt. Jeg er ikke overrent av henvendelser fra topptidsskriftene. Og man kan jo lære noe av en artikkel som prøver å komme inn på høyt nivå, sier hun.
Da fikk hun også spørsmål om hun ville være anonym.
— Jeg er tilbøyelig til å mene at det fortsatt bør være mulig å være anonym. Men samtidig støtter jeg at man oftere kan se hvem som er fagfelle. Man kan noen ganger skjønne eller gjette det ut ifra kommentarene fagfellen gir, men det kan være greit å vite det. Så vi krysset av på at vi kan være ikke-anonyme, sier hun.
Tidsskriftet kommer altså til å publisere tilbakemeldingene hennes, under fullt navn.
Men hun er usikker på hvor nyttig det er å publisere fagfellevurderingene og forfatternes svar på dem.
— Jeg ville ikke lest noe sånt hvis jeg ikke virkelig lurte på hva som hadde skjedd med manuskriptet. Det er nok å lese manuskriptene, sier hun.
617 tidsskrifter med åpen fagfellevurdering
Natures initiativ er del av en større trend. De siste 10—15 årene har stadig flere tidsskrifter innen ulike fagfelt begynt å publisere fagfellevurderinger åpent sammen med artiklene.
En studie fra 2020 identifiserte hele 617 vitenskapelige tidsskrifter som hadde tatt i brukt en form for åpen fagfellevurdering i minst én artikkel.
Her er noen eksempler:
-
Det biomedisinske tidsskriftet eLife (på nivå 2 i Norge) har hatt åpen fagfellevurdering som standard siden oppstarten i 2012. Fagfellenes vurderinger, forfatternes eventuelle svar på dette samt et beslutningsbrev fra redaktøren ble vedlagt de publiserte artiklene. I 2023 gjorde tidsskriftet en radikal endring, nemlig å slutte å akseptere eller avvise artikler og i stedet publisere alle innsendte manus som «fagfellevurderte preprinter» med åpne vurderinger.
-
Åpen-tilgang-forlaget PLOS (Public Library of Science) innførte i 2019 en ordning der forfatterne kan velge om hele fagfellehistorikken (fagfellenes vurderinger og forfatternes svar for hver revisjon) skal offentliggjøres. 40 prosent av forfatterne velger dette. Fagfellene må på forhånd akseptere dette, men kan velge å være anonyme. PLOS har 14 vitenskapelige tidsskrifter, inkludert PLOS ONE, som regnes som verdens største tidsskrift.
-
Åpen-tilgang-forlaget MDPI, som utgir over 400 tidsskrifter, tilbyr åpen fagfellevurdering som et valg for alle forfattere. Det oppmuntrer også fagfellene til å signere med navn.
-
The Royal Society, som er verdens eldste vitenskapsakademi, støtter åpen fagfellevurdering og har dette som standard i flere av tidsskriftene det utgir.
— Ville ikke orket
Anne Spurkland forteller at de i miljøet hennes har ukentlige litteraturmøter hvor de
diskuterer i detalj en vitenskapelig artikkel de har lest på forhånd.
— Men å lese supplementær informasjon knyttet til artikkelen, det gjør vi i liten grad. Hadde det vært kommentarer fra fagfeller som hang ved i tillegg, ville vi ikke orket å forholde oss til det, med mindre vi begynte å lure på hvor godt håndverket til fagfellene var, sier hun.
Men av og til lurer man på det.
— Av og til har de åpenbart oversett ting, selv i prestisjefylte tidsskrifter, sier hun.
