Støre om Trump: — Opptatt av det som opptar han her og nå, veldig knyttet til egen person

Klokka var ikke mer enn 09.30, og det på en regntung mandag i september. Det var slikt som kunne ha gitt uka en riktig dårlig start. Men to statsvitere i seniorklassen og av høy rang ville det annerledes, inne på et stappende fullt i Sophus Lie Auditorium på Universitetet i Oslo. Én professor emeritus og én statsminister — og hele verdenssituasjonen. 

Det var C-REX — Senter for samfunnsforskning som hadde innkalt til møtet med tittelen «Hva kan et lite land gjøre i møte med autoritære strømninger og demokratisk tilbakeslag?»

Møtet ble strømmet og kan sees i opptak her.

stortingsvalg 2025

Flere høyt utdannede vil at Støre skal fortsette som statsminister

Store forventninger

Hagtvet kom ut fra hoppkanten med stor høyde over kulen:

— Ja, Jonas, Amerikas forente stater styres nå av en president som mener at haitianerne i Springfield, Ohio, spiser katter. Han angriper universitetene, Columbia og Harvard. Han forlanger kontakt og kontroll over hvem de skal ansette og hva de skal undervise i. Han avvikler utdanningsdepartementer, kutter forskning på brystkreft og alvorlige, kroniske sykdommer. Vi står overfor et gigantisk fall hos vår fremste alliert. Vi står overfor et stormløp mot hele arven fra opplysningstiden, hele ideen om forskningsfrihet, hele ideen om argumentets kraft, hele ideen om kunnskap som verner om demokratiet. 

Og så punchlinen som utløste et unisont latterbrøl i salen:

— Hva har du tenkt å gjøre med dette? 

Statsminister Jonas Gahr Støre så lettere forfjamset ut i to sekunder før han samlet seg.

— Du drar jo opp et stort bilde her, Bernt, og jeg følger deg langt på vei i mye av dette. Men det er en balanse i hva jeg som statsminister kan kommentere på hva jeg ser i andre land. Vi så nylig at det ble ganske spent mellom Norge og Danmark, fordi den norske utenriksministeren snakket om hvordan man burde forholde seg til Gaza — i Danmark. Som ikke falt helt i god jord hos de som styrte Danmark, og det måtte håndteres på et vis.

safe place for science

Amerikanske forsker­flyktninger skapte kaos i Marseille

Dype utviklingstrekk

— Du går vel barbeint i en vindtunnel full av glasskår? utbrøt Hagtvet.

— Den metaforen har jeg ikke tenkt på, sa Støre til stor latter fra salen. 

— Men jeg tror det er viktig for å forstå det, at dette ikke handler om den valgte presidenten alene. Slik jeg har oppfattet Donald Trump — og her skal jeg være varsom av grunner dere forstår — så er ikke dette en person som er veldig opptatt av ideologi eller politiske strømninger. Han er en person som er opptatt av det som opptar han her og nå, veldig knyttet til sin egen person.

— Men Maga-bevegelsen er en strømning. Den fanger opp noen dype utviklingsstrekk i det amerikanske samfunnet over tid. Og mye av det vil jeg si er urovekkende i den forstand at det går løs på mange av de institusjonene som bærer demokratiet, friheten og tryggheten for de sårbare, de som ikke har maktmidler til å forsvare seg. 

— Dette har oppstått i det amerikanske politisk kulturelle systemet, vi ser det igjen på det amerikanske kontinent, og vi ser det endelig på det europeiske kontinent. Og det er veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg. Hvor mye når til oss? I hvor stor grad er vi resistente for mye av dette? Hva kan vi kjenne igjen? Og hva er det faktisk mulig å si at vi ikke kjenner igjen, og står opp imot.

Debatt ● Guro Hansen Helskog og Michael Weiss

Lytt til Nussbaum. Vi trenger en praktisk form for ex.phil. for profesjons­utdanningene

Et annet sted

Med både et stort publikum i salen, og kameraer og mikrofoner vendt mot seg, og en  statsminister i stolen ved siden av — ble det uimotståelig for Bernt Hagtvet å ta opp et par gamle og kjære kampsaker: utbredelsen av universiteter i Norge og bortfallet av ex.phil. 

— Nå får vi for eksempel et universitet nedi gata her — Menighetsuniversitetet, sa Hagtvet med dårlig skjult adresse til MF vitenskapelig høgskole, som i prosess med sin søknad for å få status som universitet.

— Men det verste er likevel at i en tid der demokratiet under press, så reduserer man altså, og fjerner ex.phil., som er en innretning til hele den akademiske kulturen, som grunnlaget for intellektuell kvalitet og forskningsmetode. For meg er det en gåte at norske politikere har forlatt dette. Og du får ikke gå før du vi har fått et klart svar, sa Hagtvedt henvendt til statsministeren:

— Når får vi fireårig cand.mag. tilbake, med full ex.phil.? 

— Når man hører Bernt Hagtvet snakke slik, er det umulig å ikke være enig med Bernt Hagtvet, sa Støre til allmenn munterhet i salen.

— Men vi lever et annet sted nå. Du vil jo si det at universitetene som har poppet opp i Stavanger og andre steder, er en forflatning. Jeg er ikke på det sporet. Jeg besøkte Universitetet i Stavanger forrige lørdag, og så entusiasmen og gleden i fagmiljøet ved at det nå er opprettet 30 nye psykologistillinger der. Tenk hvilken kilde det er for det medisinske miljøet i Rogaland.

— Det samme også med Universitetet i Tromsø, da det ble opprettet for over 50 år siden. Hvor mange var det ikke av din skole her på universitetet som mente det var bortkastet, all den tid vi allerede hadde det i Bergen og Trondheim, i tillegg til Oslo? Jeg besøkte UiT Norges arktiske universitet for 10 dager siden og lanserte en plan for Polhavet, som vi skal bruke én milliard kroner på, sammen med 18 institusjoner, noen av dem herfra. Og dette kan vi gjennomføre fordi vi har et verdensledende universitet i Arktis. 

Hagtvet måtte medgi at Støre hadde et poeng.

— Jeg ser ett godt argument mot meg, som du har nå formulert. Nemlig at kampen om universitetsstatus har én god side, nemlig at den utløser en del energi. At det kan utløse regional energi – jeg tar den.

Debatt ● Bernt Hagtvet

Vi kan få landets første zombie-universitet. Men neppe det siste.

Armlengdes avstand

Khrono fikk innvilget et par minutter med statsministeren etter møtet på Blindern, før turen gikk videre til bedriftsbesøk i Drammen. 

— Begrensningen av akademiske ytringsfriheter i USA, var det overhodet tema da du møtte Donald Trump rett før sommeren? 

— Nei. Vi hadde en tilmålt tid for å snakke om norsk-amerikanske relasjoner, Ukraina, det kommende NATO-toppmøtet og handelsspørsmål. Da må en statsminister rett og slett gjøre krevende valg om hva du bruker tiden på, og da er det ikke tid og sted for å gå inn i interne, amerikanske forhold.

— Hva leser du ut av dette vedvarende angrepet på den akademiske ytringsfriheten i USA?

— Jeg vil være varsom med å egentlig trekke for sterke konklusjoner på det. Jeg er en sterk tilhenger av akademisk frihet, frie universiteter, fri forskning, og at det skal være en armlengdes avstand til myndigheter. Jeg er opptatt av at organisasjoner som UNESCO, som er med på å løfte respekten for kunnskap, har ressurser. Så alt som svekker det, er også med på å trekke ned de verdier jeg nevnte.

Bekymringsfullt

— Hvordan skal norske politikere behandle balansen med autonomi og samtidig som det er visse fag vi trenger sterkere enn andre? 

— Der mener jeg vi må ha en god dialog. Vi ser gjennom helsepersonellkommisjonen, hvor mange vi kommer til å trenge i helsesektoren fram mot 2040. Vi får kartlagt hvordan vi trenger folk innen teknologifagene. Så leser læreinstitusjonene selv de tallene. Derfra til å si at vi på politisk nivå skal komme inn og diktere hvor mange pulter i dette auditoriet skal gå til i de ulike fagene, det mener jeg er å gripe inn i den akademiske friheten. Men vi kan legge føringer i forhold til hva vi vet er samfunnsbehov, og så ligger det en god deling i at universitetene må treffe sine valg.

— I hvilket grad er du bekymret over at etterretningstrusselen kan eksistere internt i norsk akademia, med tanke på for eksempel utenlandske gjesteforskere på besøk?

— Det er bekymringsfullt, og vi har åpne trusselvurderinger fra etterretningstjenesten og PST, som peker på at dette er av de viktigste utfordringene Norge står ovenfor. Så er jeg glad for at lærestedene nå har langt større bevissthet om dette, enn de hadde tidligere. For vi ønsker å hasamarbeid om forskning, vi ønsker jo å ha gjesteforskere, men vi må altså være langt grundigere i å vurdere hva de kan representere, sier Jonas Gahr Støre.

spionasje

Slik ble han spion på UiT

(Endringslogg: Saken er oppdatert tirsdag 2. september kl 13.00 der hentydningen til VID vitenskapelige høgskole, er byttet til MF vitenskapelig høgskole.