Folket sier nei til større enheter i akademia

Onsdag denne uka legger statsråd Torbjørn Røes Isaken fram regjeringens strukturmelding for høyere utdanning. Arbeidet med denne det siste året har handlet om at flere høgskoler og universiteter bør slå seg sammen, under budskapet om at større enheter vil gi bedre kvalitet for studentene og forskningen. Regjeringen mener at mange høgskoler er for små til å kunne fortsette alene som høyere utdanningsinstitusjoner.

Sentio har på oppdrag for Norsk studentorgansiasjon (NSO) og Khrono spurt: «Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil endre universiteter og høgskoler i Norge, og skape færre og større enheter. Er dette en god løsning?»

56 prosent av de spurte svarer nei, 25 prosent svarer ja. 19 prosent svarer vet ikke.

Se også: Hele undersøkelsen fra Sentio her

Ja-flertall kun hos Frp

Bare i Fremskrittspartiet svarer et flertall av de spurte ja på at det er en bra plan å lage færre og større enheter i norsk akademia.

Selv i kunnskapsministerens eget parti svarer et knapt flertall nei på spørsmålet, stillingen er 44 prosent nei, 40 prosent ja, 16 prosent vet ikke.

En annen tendens er at jo høyere utdanning man har, jo mindre negativ er man til den pågående prosessen for å skape større og færre institusjoner i høyere utdanning. Men selv i gruppen blant de med mest utdanning er det et faktisk flertall som svarer nei til at dette er en god løsning.

De mest negative partiene er Rødt og Senterpartiet.

Overrasket distrikts-rektor

Rektor ved Høgskulen i Volda, Per Halse, er positivt overrasket over hvor bred støtte hans egen oppfatning har.

— Undersøkelsen er en støtte til de av oss som har ment at mindre institusjoner også leverer god kvalitet og absolutt har livets rett, sier Halse.

Han trekker også fram at dette synet blir bekreftet i den siste rapporten fra følgegruppa for lærerutdanningen. Halse forteller at rapporten viser at der lærerstudentene er mest misfornøyd er på de største institusjonene, og mest fornøyd på de små lærestedene.

— Jeg tror også man må se folks holdninger i sammenheng med andre store tilsvarende reformer som pågår og diskuteres for tiden, så som helsereform, politireform og kommunereform, sier han.

Åse Løkeland er rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF).

— Er du overrasket over hva folk svarer på et slikt spørsmål?

— Egentlig ikke. Folks erfaringer fra tidligere gjør vel at fusjoner ikke nødvendigvis gir en positiv gjenklang hos dem, sier Løkeland. 

— Tenker sentralisering

Anders Kvernmo Langset er leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) som sammen med Khrono står bak spørreundersøkelsen.

— Overrasker tallene deg?

— Både ja og nei. Mange tenker nok at færre og større enheter er det samme som sentralisering, det kan kanskje forklare resultatet, sier Langset.

— NSO har vært helt klare på at vi skal ha høyere utdanning over hele landet, men at det ikke trenger å være egne institusjoner som skal tilby det. Poenget er at fagmiljøene må være sterke nok til at studentene som starter på en utdanning, uansett hvor det måtte være, skal være sikret en utdanning av høy kvalitet. Det tror vi de fleste er enige i, sier studentlederen og legger til: 

— Nå er det opp til regjeringen å vise at prosessen vil gi økt kvalitet og god tilgang til utdanning over hele landet.

Mener folk ikke kan nok til å svare

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) kritiserer måten NSO og Khrono har spurt spørsmplet om struktur på, og at når spørsmålet stilles slik det er gjort er han ikke veldig overrasket over svaret.

— Det mangler noen helt sentrale premisser for at de som svarer, kan svare informert. For eksempel sies det tilsynelatende intet om at dette er en gjennomgang som gjelder institusjoner, ikke studiesteder og at tilgjengeligheten til høyere utdannelse av høy kvalitet skal styrkes, svarer Haugstad og legger til:

— For det andre sies det intet om bakgrunnen for endringene, nemlig at vi har for mange små og fragmenterte fagmiljøer til å holde god kvalitet i studietilbud og i forskningen over hele landet. Disse svarene er nok derfor vel så relevante som eksempel på at svar på spørreundersøkelser må tolkes i kontekst, eller tilsynelatende i dette tilfellet, i mangel på kontekst.

Til tendensen i undersøkelsen om at folk er mer positive jo mer utdanning man har, svarer han:

— Når det gjelder forskjeller i svar, avhengig av utdanning, så blir det bare spekulasjon å kommentere.  Men en mulighet er jo at personer med høyere utdanning kan være mer tilbøyelig til å følge med på nyheter om høyere utdanning,  og derfor i større grad har fått med at konteksten for spørsmålet fra nyhetsbildet, selv om den tilsynelatende manglet i selve spørreundersøkelse, mener han.

Distrikt, sentralisering og kvalitet

Til Haugstads kritikk mot spørsmål og undersøkelsen svarer Langset i NSO:

— Jeg er helt enig i at svarene må leses ut i fra konteksten, men jeg tenker at det er interessant å vite om folk, uten mye tilleggsforklaring, synes det er positivt å samle universiteter og høgskoler i færre og større enheter eller ikke, sier studentlederen og fortsetter:

— Uten at vi skal legge for mye i det, tror jeg svarene viser at mange veldig raskt tenker sentralisering, og her må regjeringen vise at prosessen vil gi økt kvalitet og god tilgang til utdanning over hele landet. Strukturdebatter blir veldig fort distriktspolitikk, og vi må sørge for at det blir en debatt om kvalitet, tilgang og gode fagmiljø.

Langset sier det i bunn og grunn handler om å sikre at studentene skal være garantert å møte gode fagmiljøer uansett hvor de studerer i landet.

— Det vil nok de fleste være enig i, sier han.