At Trump ble president gjorde avhandlingen mer aktuell

— Hei, kan du si kort hva du har forsket på?

— Jeg har forsket på datakvalitet. Kort fortalt har jeg sett på offisiell statistikk, altså på statistikk som myndighetene i et land går ut med. Hva påvirker kvaliteten på denne?

— Hvorfor ville du ta doktorgrad om akkurat dette?

FAKTA

Palina Kolvani

• Har levert avhandlingen «The State of Numbers: Political Economy of Official Statistics»
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 13. oktober 2025

— Et doktorgradsprosjekt utvikler seg gjerne, og jeg hadde et litt annet tema i utgangspunktet, med fokus på hvordan byråkrati fungerer. Før jeg kom til Universitetet i Oslo var jeg vitenskapelig assistent ved Universitetet i Göteborg. Her var jeg med på et prosjekt knyttet til myndighetenes håndtering av covid. Jeg søkte på en åpen utlysning hos UiO. Da jeg startet på doktorgraden, foreslo Carl Henrik Knutsen, en av veilederne mine, at vi skulle skrive en artikkel om feilrapportering av covid-19. Dette var egentlig ment som et sideprosjekt og ikke en del av doktorgraden min. Dette var veldig spennende å være med på, og da jeg presenterte forskningen, blant annet på forskningskonferanser, så jeg at dette var noe det var stor interesse for. Så jeg bestemte meg for å endre fokus i doktorgraden min til datakvalitet, spesielt kvaliteten på offisiell statistikk. Det å ikke være knyttet til et større forskningsprosjekt, men å ha en åpen stipendiatstilling, gir en mye frihet, men også mye ansvar. 

— I pressemeldingen som ble sendt ut er det fokusert på USA. Er det særlig USA du har forsket på?

— Nei, jeg har sett på data fra hele verden. Jeg har forsøkt å sammenligne så mange land som mulig i flere av analysene. Men det som er viktig å vite, er at mange land, blant annet i Afrika, ikke produserer offisielle data på mange forhold. Det skaper ekstra utfordringer, både for politikere, vanlige folk og forskere. Å analysere slike mønstre i land hvor det ikke produseres data er også viktig.

— Hva finner du?

— Jeg har skrevet fire artikler, hvorav to er publisert. Tre der jeg bruker et bredt utvalg av land, og en der jeg ser på et bestemt diktatur. Noe av det jeg ser på er covid-dødelighet, og jeg ser også på rapportering av valgresultat i diktatur. Jeg finner, generelt, at frie valg, et upartisk byråkrati og tilstrekkelig statskapasitet gir mer nøyaktige tall. Etter at Trump ble president, har mange vært bekymret for byråkratiets upartiskhet i USA, og det har økt relevansen av avhandlingen min. Det ble enklere å forklare hva jeg har forsket på — nå forstår alle det når jeg snakker om avhandlingen min i kantinen.

— Har du noen funn som overrasket deg?

— Det har jeg. Det er lett å tenke seg at i et diktatur går det fortere å få gjennom beslutninger, rett og slett fordi færre bestemmer enn i et demokrati. Når det gjelder dødsfall under pandemien trodde man også at et demokrati hadde flere dødsfall, fordi tiltak i noen diktaturer var strengere. Og de offisielle dataene som kom fra disse landene viste nettopp det. Men da vi så på alternative datakilder, så vi at dette ikke stemmer: Demokratiene hadde faktisk færre dødsfall. 

— Dette var det jo snakk om under pandemien, at man ikke kunne stole på tall fra blant annet Kina.

— Ja, og mange laget både regler for ut- og innreise og reiseplaner ut ifra hvor det var færrest dødsfall. Men så viste det seg at det var mye verre enn man trodde i enkelte land, dersom man stolte på den offisielle statistikken. 

— Du flyttet til et nytt land for å være stipendiat, hvordan var det?

— Jeg flyttet bare fra Sverige. Og jeg har innsett at jeg var veldig heldig. Jeg hadde en veileder i Oslo og en fra Göteborg, og begge foreslo at vi skulle skrive sammen. Det var veldig nyttig for meg. Når man tar bachelor eller master vet man i større grad hva man skal gjøre, men når man tar doktorgrad er det mer ukjent: Hvordan jobber man, og hvordan skriver man? Det at vi var flere som forsket på det samme gjorde nok overgangen til et nytt land enklere. I tillegg ble bygningen på Blindern der jeg skulle hatt kontor, renovert. Det gjorde at vi satt i kontorlandskap. Det var nok utfordrende for alle — forskere er vant til å sitte alene og jobbe — men det gjorde at vi fikk sosiale møteplasser vi kanskje ellers ikke hadde fått.

— Har du angret på at du gikk i gang med doktorgrad?

— Å jobbe med et forskningsprosjekt i fire år er utfordrende, men jeg har aldri angret på det. Det jeg var veldig glad for, var at jeg jobbet sammen med eldre kolleger som blant annet kunne støtte meg i det å få tilbakemeldinger på arbeidet mitt.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Nå jobber jeg som konsulent innen data og KI-governance, i selskapet EY. Jeg var positivt overrasket da jeg fikk en stilling der jeg får bruke det jeg faktisk har forsket på. Ofte kan man få en jobb der man får bruke de egenskapene man har opparbeidet gjennom å gjøre et slikt arbeid, men jeg bruker altså den faktiske fagkunnskapen min. Jeg jobber blant annet med datakvalitetsstyring, som nå er spesielt viktig med kunstig intelligens, for eksempel med store konsekvenser for resultatet dersom man bruker data som er systematisk feilaktige