rettssak

Student felt for å ha kopiert koder. Fikk redusert straff

En student ved Høyskolen Kristiania delte koder med en annen student og brukte dem på en hjemmeeksamen. Han ble utestengt i to semestre, men fikk straffen redusert av Oslo tingrett.

Illustrasjonsbilde av en student på eksamen som fusker.
Studenten skyldte på utydelige beskjeder i forkant av eksamen som årsak til fusket. Han ble ikke trodd av Oslo tingrett.
Publisert

En mannlig student ved Høyskolen Kristiania ble i 2022 utestengt fra utdanningsinstitusjonen etter å ha blitt mistenkt for å fuske på en hjemmeeksamen. 

Oppgaven til studentene var å teste funksjonaliteten til en webapplikasjon som studentene hadde lagd, og det var lagt opp til at studentene kunne samarbeide gjennom å bruke koder utarbeidet av andre og deling av eget arbeid med andre. 

Et stridstema mellom studenten og Høyskolen Kristiania ble om det var pålagt å oppgi hvilke koder de ikke hadde skrevet selv. 

Både den lokale klagenemnda og Felles klagenemnd mente studenten hadde fusket og utestengte ham i to semestre. Studenten tok saken til Oslo tingrett, og nå er dommen klar: 

Studenten blir felt for fusk, men straffen reduseres til ett semester. 

Mye likhet

Studenten var åpen om at han samarbeidet med en annen student og at de brukte koder fra både prøveeksamen og forelesning i eksamensoppgaven.

Han hevdet at retningslinjene i forkant av eksamenen var uklare, og at det ikke ble angitt at det var et absolutt krav om kildehenvisning til kodene som en ikke hadde skrevet selv. 

For eksempel sto det oppgitt i eksamensoppgaven at studenten «bør angi hvilken kode du ikke selv har utviklet». Han la også fram bevis i retten for å vise at opplysningene som ble gitt av faglærer i forkant av eksamen var vage. 

Regjeringsadvokat Per Aleksander Tønnessen var enig i at formuleringen i eksamensoppgaven kunne vært tydeligere. 

Men han viste også til at den mannlige studenten hadde flere hundre linjer med identisk kode som en annen student. Da en sensor gjennomgikk besvarelsen ga vedkommende uttrykk for at antall filer «som er ulike mellom kandidatene (...) er forsvinnende få». 

— Utilsiktet glipp

Dommerfullmektig Erik Christiansen mener ordlyden i eksamensoppgaven ikke ga studenten lov til ikke å henvise til kilder.

Han påpeker i dommen at det sto i eksamensoppgaven at «du kan be andre om hjelp under eksamen, men du må angi kode du ikke har skrevet eller du har delt med andre i README.me om det ikke skal regnes som plagiat. Du vil bli evaluert på egen kode du leverer og bør angi hvilken kode du ikke selv har utviklet». 

«Isolert sett indikerer riktignok siste del av siste setning at angivelse av hvilke koder kandidatene har hentet fra andre er en anbefaling og ikke et krav, jf. «bør». Men når denne formuleringen leses i sammenheng med resten av avsnittet, og i lys av det generelle regelverket for fusk ved Høyskolen Kristiania, mener retten at bruken av ordet «bør» fremstår som en utilsiktet glipp og derfor ikke kan tolkes etter sin ordlyd», heter det i dommen.

Studenten mente også at han ikke var skyldig i fusk fordi han handlet i aktsom rettsvillfarelse, altså at han ikke var klar over hvilken feil han gjorde. Han viste igjen til ordlyden i eksamensoppgaven og veiledningen fra faglærer i forkant. 

Heller ikke her var dommeren enig. Selv om han skjønner at det var visse uklarheter, mener han at studenten har et eget ansvar for å gjøre seg kjent med regelverket, som utenom disse uklarhetene, er entydig på at manglende kildehenvisning er fusk. 

Redusert straff

Dommen fastholder at utestengelsen i ett år er riktig og rimelig, og det vises blant annet til at studenten er erfaren. Det påpekes også at studenten er skyldig i omfattende fusk i et emne på 7,5 studiepoeng der hjemmeeksamen utgjorde hele karakteren. 

«Uklarhetene i eksamensoppgaven og veiledningen fra faglærer kan etter rettens vurdering ikke begrunne en midlere reaksjon. Eksamenen ble gjennomført som 48 timer hjemmeeksamen og kandidatene hadde både tid og anledning til å stille spørsmål til faglærer dersom det var noe de lurte på».

Dommeren er derimot enig med studenten i at behandlingstiden i saken har vært for lang og viser til at det gikk 11 måneder fra studenten ble varslet om mistanken om fusk til Felles klagenemnd kom med et endelig vedtak. 

I dommen viser han til at Felles klagenemnd har redusert straffen i saker med tilsvarende lang behandlingstid, men valgte å ikke gjøre det i denne saken. 

«Konklusjonen blir dermed at reaksjonsfastsettelsen er for streng», heter det i dommen, som fastsetter straffen til ett semester.

Powered by Labrador CMS