Studenten fikk ikke turnus­plass og krevde erstatning

For å bli godkjent som ortopediingeniør, må studentene som har tatt bachelorgraden ved OsloMet gjennomføre to år med turnustjeneste etter endte studier. 

Da en mannlig student i 40-årene hadde problemer med å finne et sted å gjennomføre turnustjenesten sommeren 2022, henvendte han seg til universitet. 

Det er nemlig slik at en forskrift sier at studiestedet er «ansvarlig for å skaffe kandidater plass i verksted for gjennomføring av den praktiske tjeneste». 

Dette skal ha vært første gang universitetet hadde hatt problemer med å finne turnusplass til en student, og de gjorde flere forsøk på å finne en turnusplass, men  uten hell. 

Da studenten aldri fikk tilbud om turnusplass, gikk han i 2024 til søksmål for å få  erstatning for den tapte arbeidsinntekten han har hatt etter 2022.

I et regnestykke studenten la fram for retten, anslo han å ha tapt rundt 600.000 kroner brutto som fast ansatt i turnustjeneste og deretter 750.000 kroner årlig som autorisert ortopediingeniør.

Oslo tingrett ga ham ikke medhold, og studenten anket saken. Borgarting lagmannsrett har nå behandlet saken, og opprettholder avgjørelsen til tingretten. 

rettssak

Studenten ville ha erstatning for manglende turnus­plass. Tapte i retten

Gjorde som forventet

Retten ga studenten rett i at ordlyden i forskriften gjør at OsloMet har en forpliktelse til å skaffe kandidater turnusplass, men landet likevel på at universitetet ikke kan holdes erstatningsansvarlig. 

Grunnen er at OsloMet ikke har myndighet til å pålegge private ortopediverksteder å ansette turnuskandidater. Det kom i retten fram at OsloMet tidligere har forsøkt å få på plass en ordning der universitetet fordeler turnusplasser, men at dette ble avvist av bransjen.

Lagmannsretten mener ansatte ved universitetet gjorde det som kunne forventes for å hjelpe studenten. 

Av dommen går det fram at OsloMet sendte e-post til en rekke virksomheter for å høre om det var turnusplasser tilgjengelig, uten hell.

— Jeg har snakket med de ulike private verkstedene for ortopedi. Det er ikke det at det ikke finnes plasser, men de ønsker ikke å ansette ham, sa instituttleder Mari Klokkerud i sin vitneforklaring i Oslo tingrett.

OsloMet kontaktet også selskaper utenfor østlandsområdet, og fikk positive tilbakemeldinger fra selskaper på Sør- og Vestlandet, men disse ble avvist av studenten.

Skikkethet

Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil ute­stenge flest mulig

Må betale

Studenten hevdet også at vanskene med å finne turnusplass til ham, skyldtes at OsloMet-ansatte hadde brutt taushets- eller lojalitetsplikt ved å videreformidle negative opplysninger om ham.

Lagmannsretten fant det ikke bevist at slike opplysninger kom fra personer ansatt ved OsloMet. Tvert imot fant retten, basert på vitneforklaringer, at selskapene hadde fått sine vurderinger fra egne ansatte og tidligere medstudenter av saksøkeren.

I tingretten ble studenten fritatt for å betale for saksomkostningene for staten, som ble anslått å være 64.750 kroner. Tingretten mente det var gode grunner for å prøve saken for retten på grunn av ordlyden i forskriften. 

Lagmannsretten er enig i den vurderingen, og fritar studenten for å betale saksomkostningene for tingretten, men lander på at de ikke fritar studenten for å betale statens kostnader i ankesaken. Dermed må studenten betale 105.450 kroner. 

juss

Regjeringen vil ha maks­pris for advokatutgifter i student­saker