Debatt ● Davina Kaur Patel
Studenter har alltid vært vårt moralske kompass —
Palestinaleirer er intet unntak
De har arvet en verden preget av urettferdighet. Men disse studentene er forent i troen på at fremtiden kan være bedre enn nåtiden.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fra Tromsø til Oslo er studentenes solidaritetsleire for Palestina nå etablert over hele Norge. De har blitt en betydelig del av den globale solidaritetsbevegelsen for palestinsk frihet, der mange hundre leirer er etablert over hele verden, fra USA til Mexico, Nederland, Spania, Egypt, India, Sør-Korea og Australia.
Ved å bryte den øredøvende tausheten rundt folkemordet på palestinere i Gaza ved akademiske læresteder rundt om i verden, viser studentene solidaritet med det palestinske folket, demonstrerer for palestinsk frihet og krever at deres universiteter avslutter sin medskyldighet i den pågående okkupasjonen og folkemordet på palestinerne.
Disse studenter er vårt moralske kompass — norske universitetsledelser burde svare på deres oppfordringer.
Fra studentaktivisme mot Vietnamkrigen til motstand mot apartheid i Sør-Afrika og mot kjernevåpen, har studenter gjennom historien spilt en viktig rolle i antikolonialistiske, antirasistiske, feministiske, miljø-, og antiautokratiske kamper.
Som en av mine venner fra solidaritetsleiren ved Universitetet i Oslo nylig sa til meg: «studenter har gjentatte ganger vært på riktig side av historien». Denne gangen er intet unntak.
Studentopprørene for Palestina er de største studentdemonstrasjonene i det 21. århundre. Studenter verden rundt har blitt arrestert, angrepet, ekskludert og kastet ut av lærestedene som følge av fredelige aksjoner. Vi har så langt ikke sett vold mot studenter i Norge, men mange studenter har ofret eksamener og karakterer for å kjempe for at institusjonene deres ikke skal være delaktige i folkemordet på palestinerne.
Vi har så langt ikke sett vold mot studenter i Norge, men mange studenter har ofret eksamener og karakterer for å kjempe for at institusjonene deres ikke skal være delaktige i folkemordet på palestinerne.
Disse studentene krever at universitetene mobiliserer etablerte akademiske idealer, som kritisk tenkning og institusjonell autonomi, til å utfordre etablerte maktstrukturer som tilrettelegger for overgrepene mot palestinere.
Studentene har tydelige krav til universitetene: i) avslutt innkjøpsavtaler med selskaper som profitterer på okkupasjonen eller samhandling med det israelske militæret, ii) innfør akademisk boikott av medskyldige israelske akademiske institusjoner, og iii) støtt gjenoppbyggingen av den palestinske utdanningssektoren i Gaza som nesten har blitt utslettet av israelske angrep.
Gjennom disse kravene uttrykker studentene en tydelig forventning om at økonomi ikke skal prioriteres på bekostning av forskningsetikk. De godtar heller ikke at vår akademiske frihet skal utøves på bekostning av palestinernes akademiske frihet, eller på bekostning av etablerte forskningsetiske prinsipper som sier at vår forskning ikke skal påføre andre skade.
Ved å opprette disse solidaritetsleirer, avviser de å tillate at «scholasticide» (systematisk ødeleggelse av den palestinske utdanningssektoren på bakgrunn av Israels tiår lange kolonisering av Palestina), folkemord og okkupasjon av palestinerne normaliseres ved universiteter og høgskoler.
Studentdemonstrasjonene aktualiserer et sentralt spørsmål: hva skal et universitet være?
Studentdemonstrasjonene aktualiserer et sentralt spørsmål: hva skal et universitet være? Fra mitt ståsted krever studentene at universitetene skal være kritiske, etiske og solidariske institusjoner, der spørsmålet om hvordan vi bedriver vår akademiske virksomhet, og på hvilken bekostning, står sentralt.
De protesterer mot ideen om at studenter er inntektsgenererende kunder i et nyliberalt system, og ser seg selv som aktører som uløselig er knyttet til institusjonens handlinger. Dette er en studentmasse som er politisk og etisk bevisst, snakker sannhet til makten, og er «unafraid and compassionate intellectuals» for å låne ord fra den palestinske forskeren Edward Said.
De har arvet en verden preget av miljø- og klimaurettferdighet, urettferdige globale økonomiske systemer, der demokrati, internasjonal lov og rettigheter er truet, med økende populisme og etnonasjonalisme, og hvor krig og konflikt florerer. Men disse studentene, som representerer et mangfold av etniske, religiøse, nasjonale, og kjønnsmessige bakgrunner, er forent i troen på at fremtiden kan være bedre enn nåtiden, at menneskerettigheter og folkeretten gjelder for alle, og at ingen er fri før palestinerne er fri.
Disse studenter er vårt moralske kompass — norske universitetsledelser burde svare på deres oppfordringer. Økonomisk og akademisk boikott nå!
Nylige artikler
Det amerikanske ekkoet i Helgheim-debatten
Forskningsintervjuene ble en befriende møteplass for Bente
150 år med ingeniørutdanning er historia om menneska som bygger Noreg
Stipendiaten fikk en melding på LinkedIn som skulle snu opp ned på alt
Sats på russiskfaget — tre enkle tiltak
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager
Så mye tjente «kjendisene» i akademia