Rektor for Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, på campus Bakkenteigen i Vestfold. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Petter Aasen: «Styret må vurdere om opprettholdelse av alle 8 campuser er faglig og økonomisk bærekraftig»

Sørøst-Norge. Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, ber styret vurdere om det er faglig og økonomisk bærekraftig å opprettholde alle de åtte campusene ved universitetet i dag. — Rører de campusene blir det rabalder , lover NTL.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Høgskolen i Buskerud Vestfold og Høgskolen i Telemark fusjonerte, og hadde som mål å bli universitet var det en forutsetning i fusjonsplattformen at alle 8 campusene skulle beholdes og at det skulle legges til rette for vekst alle steder. Universitets-statusen oppnådde de i mai 2018, Nå skriver rektor på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, til sitt styre i prinsippsak om studieportefølje at styret må være forberedt på at de også må vurdere om alle 8 campuser er faglig og økonomisk bærekraftige.

FAKTA

Universitetet i Sørøst-Norge

Er et resultatet av fusjoner mellom høgskolene i Buskerud og Vestfold, samt deretter Høgskolen i telemark.

Petter Aasen ble rektor for Høgskolen i Sørøst-Norge 1. januar 2016.

HSN ble til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) 4. mai 2018.

USN har åtte campuser i

  • Porsgrunn, Bø, Rauland, Notodden, Kongsberg, Ringerike, Drammen og Vestfold (Horten).

USN er Norges fjerde største universitet med 18.000 studenter og 1600 ansatte.

Det er ikke bare på Nord universitet de mange og spredte campuser skaper hodebry for universitetets ledelse. Nå stiller rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, de samme spørsmål som Bjørn Olsen har gjort i nord, er alle campuser liv laga? I dag diskuterer styret på USN saken.

Se også: Her er sakspapirene

Rektors vurderinger

I sine vurderinger av premisser for studieporteføljeutviklingen ved USN skriver rektor Petter Aasen i styrepapirene blant annet:

— USN kan ikke opprettholde eller etablere studier uten at det er et tilhørende stedlig fagmiljø ved studiestedet. Fagmiljøet som helhet bør ikke nødvendigvis ha sin permanente arbeidsplass på studiestedet hvor studieprogrammet er lokalisert, men studentene må til daglig ha tilgang et tilfredsstillende fagmiljø med hensyn til kompetanseprofil og størrelse.

Han legger blant annet til:

— Samtidig ser vi at flercampusorganiseringen reiser en rekke problemstillinger som det må tas hensyn til i den videre utviklingen av universitetets samlede studieportefølje.

— Flere campus har slitt over tid

Studieplasser kan imidlertid allokeres til andre studietilbud på campus. Det er imidlertid en realitet at noen campuser over tid samlet sett har slitt med rekruttering av medarbeidere med tilstrekkelig formalkompetanse og studenter til studieprogrammene, jf. SEFØ-modellen ( der strategisk betydning, etterspørsel, faglig- og økonomisk bærekraft er måleparametere, red.mrk.) og krav til fagmiljø og studentmiljø. Hvis dette vedvarer må styret vurdere aktivitetsnivået/disponering av antall studieplasser på campusene, heter det i styrepapirene.

Et forslag om nedleggelse av campuser nå vil skape mye rabalder, ikke minst fra NTL.

Øyvind Bakke Reier

— Det kan bety at USN bør vurdere om vekst på en campus bør innebære reduksjon et annet sted, skriver Aasen og avslutter:

— Over tid kan reallokering av studieplasser som følge av rekruttering (ansatte og studenter) og fordeling av eventuelt nye studieplasser til campuser med vekstpotensial tilsi at styret må vurdere om opprettholdelse av alle 8 campuser er faglig og økonomisk bærekraftig.

— Må bli mer offensiv

NTLs hovedtillitsvalgte på USN, Øyvind Bakke Reier, etterlyser en mer offensiv holdning fra ledelsen ved universitetet.

— Rektor skriver til styret at de må vurdere om alle 8 campuser er økonomisk og faglig bærekraftig. Hvilke campus ligger tynnest an tror du?

— Jeg tror ikke tiden er der at vi skal diskutere nedleggelse av noen campus. Det var en klar forutsetning i fusjonsplattform at alle campuser skulle beholdes og at de skulle satses på, understreker Bakke, og han legger til at et forslag om nedleggelse av campus er nå vil skape mye rabalder, ikke minst fra NTL.

Bakke legger til at alle kommunene som USN holder til i også støttet fusjonen, under den klare forutsetning at alle campus skulle beholdes og oppleve vekst.

Styret må vurdere om opprettholdelse av alle 8 campuser er faglig og økonomisk bærekraftig.

Petter Aasen

— Jeg savner at ledelsen ved universitetet inntar en mer offensiv holdning overfor myndighetene. USN har tatt på seg en svært viktig rolle overfor samfunnet, nemlig å legge til rette for stedlig universitetsdeltakelse i dette store området. De må stå på å kreve å få kompensert eventuelle ekstrakostnader som ligger i oppretteholde et slikt mangecampusbasert universitet, sier Bakke.

Les også: Skarpe reaksjoner på rektors forslag om stopp for master i faglitterær skriving

Nye skjerpede krav til universiteter trer i kraft 1. januar 2019

På USN har de etablert et treårig program for å jobbe med studieporteføljen.

— Styret vedtok i fjor prinsipper for arbeidet med utviklingen av studieporteføljen. Disse har vært premisser for arbeidet i fjor og i år. Vi legger opp en ny prinsippdebatt nå i høst og i vinter, og så vil vi komme tilbake til styret med en et revidert prinsippnotat til våren, sier Petter Aasen, til Khrono.

— Du advarer styret om at de kan komme til å måtte vurdere om USN klarer å opprettholde alle 8 campuser?

— Vi må i årene som kommer vurdere situasjonen internt med utgangspunkt i strategi, etterspørsel, faglig bærekraft og økonomi, men vi må også få eksterne avklaringer. Vi trenger avklaring blant annet fra NOKUT om hva som ligger i kravene om et stedlig fagmiljø. Dette var også tema da den sakkyndige komiteen behandlet vår universitetssøknad, legger Aasen til.

Han legger til at det også er viktig med avklaringer på dette området da det kommer andre høgskoler etter i løypa med sine universitetssøknader. Høgskoler som også har mange campuser av varierende størrelse.

Krevende organisering med mange campuser

— Både USN og du, og Bjørn Olsen ved Nord universitet er nyfusjonert universitet med en mangecampus-profil som opplever betydelige utfordringer med å tilfredsstille endel krav. Burde det vært på sin plass med ekstra midler til drift av denne type universitet?

— Betydelige utfordringer vil jeg ikke si at vi har. Vi tilfredsstiller alle forskriftsmessige krav til studier på alle campuser. Men det er et interessant innspill gitt strukturreformens intensjoner. Jeg så en sak fra Australia, der universiteter som har mange førstegenerasjons studenter får ekstra bevilgninger for å veilede og støtte studentene, svarer Aasen og fortsetter:

— Sørøst-Norge har tilstedeværelse i og ønsker å rekruttere studenter fra områder som historisk har langt lavere deltakelse i høyere utdanning, enn andre områder, som storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Vårt samfunnsoppdrag er blant annet å øke studietilbøyeligheten og dermed andelen av befolkningen med høyere utdanning i regionen, uten å renonsere på kvalitet. Eksempelet fra Australia er i den forbindelse interessant, sier Aasen.

Han legger til at han håper på en god debatt rundt premissene for videre utvikling av USNs studieportefølje i styret torsdag og i kommende styremøter, og så gjentar han at de kommer tilbake med vedtakssak til styret utpå vårparten en gang.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS