Forskere er Norges lykkeligste arbeidstakere

Jobber du i akademia og våknet opp lykkelig i dag? Det er ikke tilfeldig.

I hvert fall ikke hvis vi skal tro på en fersk, landsomfattende undersøkelse, foretatt av Respons analyse. Det har lagd Lykkebarometeret — intet mindre — som viser at nordmenn som jobber med vitenskap og forskning er de eneste som ligger signifikant høyere enn gjennomsnittet når det kommer til lykke. 

Hele 87 prosent opplever seg som lykkelige, mot 65 prosent i hele befolkningen.

Høy utdanning gir lykke

— Lykkebarometeret er en landsrepresentativ undersøkelse i befolkning, med 1505 svar, sier Anne Gretteberg Meyer, daglig leder i Respons analyse, et av de største analysebyråene i Norge.

— Vi har gjennomført driveranalyser både på hele befolkningen og på personer i arbeid. Respondentene har svart på rundt 100 utsagn av typen «i en typisk arbeidsuke, får jeg positive tilbakemeldinger fra kolleger eller ledere, opplever jeg jobbmestring, å ha en meningsfull jobb, har jeg stor fleksibilitet, stor grad av selvstendighet», og så videre. 

De har ikke brutt noe ned i mindre biter hvorfor forsknings- og vitenskapelig ansatte er så fulle av lykkehormoner. 

— Men en nærliggende forklaring er høy utdanning, sier Gretteberg Meyer. 

— Hvorfor blir man mer lykkelig av det?

— Det har gjerne sammenheng med at man da gjerne har en mer stabil, økonomisk situasjon, som igjen gjør det lettere å se positivt på framtida. Det å se lyst på framtida og ha et komfortabelt liv er en driver for lykke, sier hun.

— Hvor mange fra akademia har respondert på undersøkelsen?

— Vi har 38 respondenter. Vi anser normalt 50 respondenter som et minimum og 30 som et absolutt minimum. Men vi så samme tendens i 2023, noe som trygger konklusjonen om høyere lykkefølelse, sier Anne Gretteberg Meyer.

Akademia er et sted for lykkelige mennesker

Så kan det være at det finnes like mange veier til lykke som det finnes mennesker. Andre med måleinstrumenter for lykke har kommet fram helt andre konklusjoner. Funnene fra Respons analyse står for eksempel i sterk kontrast til en undersøkelse som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) offentliggjorde tidligere i år. 

De så på hvordan det står til med arbeidsmiljøet og psykisk helse i akademia, og fikk nedslående tall, spesielt blant stipendiater og postdoktorer.

Så hvor står vi egentlig med denne lykken, blant forskere og vitenskapsmennesker? Vi ser ikke annen utvei enn å ringe lykkeforsker Helge Thorbjørnsen i Bergen, rektor ved Norges handelshøyskole (NHH). Han har forsket lykke og livskvalitet de siste årene, og har utviklet et lykkekurs på NHH, som nå går på åttende året. 

— Du har vært i akademia i noen år. Er det et sted for lykkelige mennesker? 

— Ja, det tenker jeg. Undersøkelsen du viser til her har få respondenter, så vi må ta litt forbehold for den. Men basert på egne erfaringer vil jeg si at akademia er et fantastisk sted å jobbe, og jeg forstår godt at mange der er lykkelige.

Lykkelig før, lykkelig nå

— Hva er det som gjør det til et godt sted? 

— De fleste i akademia forsker på noe de virkelig brenner for og synes er interessant. Det gir en sterk indre motivasjon. I tillegg har man stor grad av autonomi, og det vet vi er en viktig driver for lykke i jobbsituasjoner. Det å kunne styre sin egen arbeidshverdag og få jobbe med det man er opptatt av.

Thorbjørnsen legger også til at det er vanlig for mange å føle en høy grad av mestring. Selv om den akademiske hverdagen selvfølgelig også kan by på motstand og avslag, oppveies det av de lysere dagene.

— Man får gjerne positive tilbakemeldinger, enten det gjelder undervisning, publisering eller foredrag. I gode fagmiljøer er folk ofte sjenerøse med hverandre. Både det å gi og motta sjenerøsitet bidrar til økt lykke. Så det er mange kilder til lykke i akademia. Men det viktigste er kanskje den indre motivasjonen — at man jobber med noe man opplever som viktig og interessant — kombinert med høy grad av autonomi.

— Slik du beskriver det, høres det ut som et godt sted å være?

— Vi har det ganske bra i norsk akademia. Selv om vi liker å sutre litt over lav lønn, arbeidspress og belastninger, er det et veldig godt sted å jobbe. Det er jo derfor mange av oss velger å bli værende, fremfor å gå til andre jobber.

— Du tiltrådte som rektor ved NHH 1. august i fjor. Hvordan har det påvirket ditt eget lykkenivå?

— Det er ganske stabilt. Jeg var lykkelig, glad og fornøyd med livet før jeg ble rektor, og jeg er minst like lykkelig nå. Det er en fantastisk institusjon og en veldig gøyal jobb, sier Helge Thorbjørnsen.