forskningsetikk

Sverige: Forskere ble først felt for uredelighet, men frikjent i retten

Retten mente Sveriges redelighetsutvalg tolket «forfalskning» for strengt. Redelighetsutvalget er uenig, og sier at det ikke kommer til å endre praksis.

De to redelighetssakene ble behandlet av Kammarrätten i Stockholm (bildet), som er domstol for forvaltningssaker.

Foto: Charles / Flickr

Jørgen Svarstad Tekst: Jørgen Svarstad Jørgen Svarstad Jørgen Svarstad jorgen.svarstad@khrono.no

Publisert 05.09.2025 - 17:01

Summary in ENGLISH

Sweden: Researchers initially found guilty of misconduct, later acquitted in court

In Sweden, three researchers were acquitted of misconduct by the court after initially being found guilty by the national ethics committee, Nämnden för prøvning av oredlighet i forskning (Npof). The cases involved allegations of data falsification and fabrication by medical researchers at Lund University and a technology researcher at the Royal Institute of Technology.
The court's decision was influenced by the Swedish Association of Universities and Higher Education's (SUHF) ethics group, which argued that certain errors, such as incorrect images in articles, should not automatically be considered serious misconduct. They emphasised the importance of considering the impact of such errors on research results.
Npof disagreed with the court's ruling and appealed to the Supreme Administrative Court, but the appeals were dismissed. Despite the court's decision, Npof stated it would not change its practices, as they believe the rulings were based on misunderstandings and lacked sufficient understanding of the research environment.

This translation and summary was generated with the help of AI and quality-checked by a journalist.

Rundt årsskiftet frikjente domstolen tre forskere for uredelighet i to saker, skriver blant annet Universitetsläraren og Dagens Medicin.

Sakene ble behandlet av Kammarrätten i Stockholm, som er ankeorgan i forvaltningssaker.

Den ene saken handler om to medisinske forskere ved Lunds universitet. De ble først felt av det nasjonale redelighetsutvalget Nämnden för prøvning av oredlighet i forskning (Npof), som mente de hadde forfalsket data ved at flere bilder og figurer i fire artikler ikke viste det de hevdet de viste.

Npof mente også det var fabrikkering av data i én artikkel.

I den andre saken mente Npof at en teknologiforsker ved Kungliga Tekniska Högskolan hadde gjort seg skyldig i forfalskning.

Forskeren hadde nominert seg selv til en vitenskapelig pris, men hadde ifølge Npof utelatt vesentlige data og resultater i nominasjonen.

— Ikke automatisk alvorlig

Da retten frifant forskerne, lente den seg på Sveriges universitets- och högskoleförbund (SUHF) sin ekspertgruppe for etikkspørsmål.

Forbundet mener at enkelte typer feil som Npof regner som forfalskning, for eksempel at et feil bilde havner i en artikkel, som hovedregel ikke bør regnes som alvorlige avvik fra god forskningsskikk. Blant annet mener forbundet at man også bør ta hensyn til hvilke konsekvenser feilen får for forskningsresultatene.

— Det er jo vanskelig å se at slike feil automatisk skal være alvorlige, særlig når de har sneket seg inn ved en feil og verken fører til falske eller forvrengte forskningsresultater eller på annen måte gjør at forskningens pålitelighet kan trekkes i tvil, sier Jonas Åkerman, som er sekretær i SUHFs ekspertgruppe, til Universitetsläraren.

Annerledes enn i Norge

Domstolen mente at definisjonen av «forfalskning» måtte ligge nærmere ordets allmenne betydning, altså noe bevisst bedragersk som faktisk skaper falske resultater.

Npof ble etablert i 2020 og ligger under Utdanningsdepartementet. Det er det eneste organet i Sverige som behandler saker om det loven definerer som «uredelighet i forskning».

Fabrikkering, forfalskning og plagiering gjort forsettlig eller grovt uaktsomt, og som anses som alvorlige brudd på god forskningsskikk, omfattes av dette.

Dette i motsetning til i Norge, der alle saker først behandles lokalt ved institusjonene. Mindre alvorlige saker i Sverige behandles lokalt.

forskningsetikk

Gransking: Norges mest publiserende forsker opptrådte vitenskapelig uredelig

Redelighetsutvalget anket

Npof var uenig i dommene og anket til Högsta forvaltningsdomstolen. Npof mente blant annet at dommene bygde på misforståelser og feil, og at domstolen manglet tilstrekkelig forståelse for forskningsverdenen.

Ankene ble imidlertid avvist. Før sommeren ble de rettskraftige. Men Npof sier at de ikke kommer til å endre sin praksis som følge av dommene.

Til Universitetsläraren sier leder Svante O. Johansson at det er dommer fra Högsta forvaltningsdomstolen som skaper presedens, ikke dommer fra Kammarrätten.

— Vi har selvsagt sett på hva disse to dommene sier, men det er bare to dommer blant flere. Vi ser på den samlede rettspraksisen. Andre domstoler, også etter Kammarrättsdommene, har sagt det stikk motsatte, nemlig at det ikke finnes støtte i forarbeidene for at man ved vurderingen, for eksempel av om fabrikasjon har forekommet, skal ta hensyn til hvilke effekter den fikk, hevder han.

Flere saker i retten

I Sverige er det vanligere at redelighetssaker havner i rettssystemet enn i Norge. Npofs årsmeldinger viser at 39 beslutninger fra organet har blitt klaget inn for domstolene i årene 2020 til 2024. Tolv av disse sakene ble prøvd i retten.

I åtte saker landet retten på samme avgjørelse som Npof, i to saker kom retten delvis til en annen konklusjon, mens i to saker ble forskerne helt frikjent i retten.