rettssak

Tidligere rusavhengig fikk ikke lov å ta praksis­ — saksøkte staten

Høgskolen i Østfold ønsket ikke at den tidligere rusavhengige skulle delta i praksisemner i sosionomstudiet. Nå har saken endt opp i rettssystemet.

Foto av Moss tingrett
Rettssaken gikk i Søndre Østfold tingrett i Moss rett før jul. Studenten ønsket å gjennomføre praksisemnene til tross for hans tidligere rusavhengighet.
Publisert

En tidligere student i 40-årene ved Høgskolen i Østfold saksøkte staten etter at en gjennomgang av hans straffehistorikk gjorde at han ikke fikk delta på praksisdelen av sosionomstudiet.

Studenten ble tatt opp på bachelorgraden høsten 2021. Fordi studiet inneholder praksisemner, ble det som vanlig innhentet politiattester fra studentene.

Studenten har siden 13-årsalderen slitt med rusavhengighet, og ble ved flere anledninger dømt for narkotikakriminalitet.

Men i 2018 snudde det for mannen. Etter behandling for rusavhengigheten, ble han erklært 12 måneder rusfri høsten 2019.

Da Felles klagenemnd behandlet saken, mente et flertall at det ikke hadde gått nok tid fra han ble rusfri til han skulle ut i praksis. En vurdering Søndre Østfold tingrett var enig i da de vurderte saken før jul.

Fire år rusfri

Studenten argumenterte for at formålet med paragrafen om politiattest i universitets- og høyskoleloven handler om å beskytte mindreårige, og at den lokale klagenemnda og Felles klagenemnd hadde en for vid anvendelse av loven.

FAKTA

§ 4-9.Utestenging grunnet straffbare forhold – politiattest

(1) I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kan institusjonen kreve at studentene legger fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, ved opptak til og underveis i studiet. I tillegg gjelder særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.

(2) Den som er dømt eller har vedtatt forelegg for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.

(3) Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller i politiattester i medhold av første ledd, kan midlertidig utelukkes fra praksisstudier eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.

(4) Institusjonens nemnd for studentsaker, jf.

§ 5-1, avgjør, etter uttalelse fra institusjonen, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende.

(5) Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans for nemndas vedtak.

(6) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisstudier er reist ved institusjonens nemnd for studentsaker. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen i samsvar med § 4-8 femte ledd.

Kilde: Lovdata.no

«Det er således kun risikoen for at NN skal komme i kontakt med mindreårige som kan vektlegges i vurderingen av om det vil være uforsvarlig å la ham delta i undervisningen», står det gjenfortalt i dommen.

I sin avgjørelse vektla et flertall i Felles klagenemnd at studentens langvarige rusproblemer «utgjør en risiko med hensyn til hvordan han vil handle i en presset situasjon i møte med sårbare grupper, og det vil fortsatt være en forhøyet risiko for at klageren vil kunne falle tilbake til rus med de følger dette kan få for de sårbare gruppene han skal møte i praksis».

Studenten var uenig, og mente at fire år uten rus er lang nok tid til at frykten for et tilbakefall ikke bør vektlegges.

Vekta rehabilitering

Mindretallet i Felles klagenemnd mente at hans rehabilitering måtte tillegges mer vekt.

Mannen har siden han ble rusfri jobbet i flere omsorgsboliger og engasjert seg i organisasjoner som hjelper andre med å bli rusfri.

Det var et hensyn retten var enig i, og det poengteres i dommen at utestengelsen er inngripende for studenten. Men:

«Samlet sett, og særlig sett hen til at brukerne man kommer i kontakt med som sosionom er svært sårbare, mener retten at disse gruppenes interesser må gå foran NNs ønske om å bli sosionom».

I dommen vises det til at det er mulig at studenten ville komme i kontakt med mindreårige som en følge av praksisstudier eller undervisning.

Dømt for grov kriminalitet

Videre skriver retten at mannen ble dømt for grov narkotikakriminalitet, som gjør at forholdene han ble dømt for vil forbli på politiattesten hans i ti år.

Studenten forklarte i retten at han i all hovedsak solgte narkotika for å finansiere eget forbruk. Han ble dømt til 400 timer med samfunnsstraff — en straff han var ferdig med i mai 2021.

Retten mener at et viktig hensyn i den typen praksis sosionomstudenter skal gjennomføre, er tillit.

«I den forbindelse mener retten at det i utgangspunktet er lite tillitvekkende at en person som er dømt for grov narkotikakriminalitet skal ha omsorg for, og utføre oppgaver overfor sårbare personer.»

Retten mener det er relativt kort tid siden studenten var ferdig med å avtjene sin samfunnsstraff, og at det er forholdsvis kort tid siden han avsluttet sin rusbehandling.

Rettens konklusjon er at staten frifinnes, men studenten slipper å betale saksomkostninger.

Powered by Labrador CMS