Forskerforbundet
Tillitsvalgt ber Forskerforbundet redegjøre for avtale om etterlønn
Det var helt ukjent for hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren at valgte ledere i Forskerforbundet har rett på etterlønn eller stipend når de går av. — Jeg ble overrasket, sier han.
Valgte ledere i Forskerforbundet har i lang tid hatt rett på en gullkantet etterlønnsavtale. Det skrev Forskerforum torsdag.
Leder og nestleder i fagforeningen har i utgangspunktet rett på et beløp tilsvarende en og en halv månedslønn for hvert år de har hatt vervet når de fratrer. Ifølge tidsskriftet har ordningen kostet fagforeningen 4,6 millioner kroner, målt i 2025-kroner, de siste 12 årene.
For hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, var ordning helt ukjent og overraskende.
— Jeg er undrende til at dette ikke har vært kjent. Jeg har vært med i 14—15 år og regner meg selv som en relativt sentral tillitsvalgt i Forskerforbundet, og jeg har ikke hørt om det. Dette er en type avtale som bør være tuftet på et vedtak, sier Dahlgren.
Reagerer på pengebruken
Han har derfor bedt Forskerforbundet om å redegjøre for saken. Dahlgren er, sammen med Ellen Dahl ved UiT Norges arktiske universitet, desisor i fagforeningen.
Det vil si at de har ansvaret for å gå gjennom regnskapet til Forskerforbundet og godkjenne at økonomien er i henhold til vedtakene som representantskapet i fagforeningen har gjort.
— Vi har i dag bedt Forskerforbundet om opplysninger i saken. Det vil si hvilke avtaler som har blitt inngått og hvilke vedtak som foreligger. Vi har også bedt om et møte i slutten av neste uke, sier Dahlgren.
Utbetalingen av etterlønn kommer på toppen av den ordinære lønnen som i fjor var på 1,8 millioner kroner for leder og 1,4 millioner kroner for nestleder.
Akkurat det reagerer Dahlgren på.
— Det er medlemmenes penger vi bruker, og jeg reagerer litt på pengebruken. At det skal være dobbelt opp er rart, synes jeg.
Også andre lokale tillitsvalgte reagerer.
– Signaleffekten av slike ordninger er uheldig. Forskerforbundet arbeider overfor myndighetene for bedre betingelser for hele sektoren. Da passer det seg ikke at forbundet selv har mer gunstige betingelser enn de ansatte i sektoren, sier Atle Blomgren som leder Forskerforbundet ved Norce, til Forskerforum.
– Dette gir assosiasjoner til lederlønnsfestene som fagbevegelsen alltid har kritisert, og er derfor noe fagbevegelsen ikke bør stå for, sier Aslak Orre, leder for Forskerforbundet ved Christian Michelsens Institutt, til samme tidsskrift.
Kjente til ordningen
Hensikten med ordningen har vært å sikre at de valgte lederne kan oppdatere seg faglig når de går tilbake til yrket sitt. Nåværende leder Steinar Sæther har forsvart ordningen.
— Jeg mener at ordningen er god. Skal man velge ledere fra akademia, vil det i mange tilfeller være behov for opplesningstid når de er tilbake fra leder- eller nestledervervet, sa Sæther til Khrono fredag formiddag.
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, forteller at han har kjent til ordning, men ikke detaljene i den.
— Jeg mener i utgangspunktet at det er bedre å lage en ordning som er for god enn for dårlig. Så jeg vil ikke umiddelbart si at jeg synes det er misbruk av penger. Men det er interessant hvis det er bare vi som har en slik ordning. Det tar jeg til etterretning, sier han.
Forskerforum har spurt en rekke andre fagforeninger om de har lignende ordninger. Den eneste fagforeningen som forteller at de har en lignende ordning, er Legeforeningen. Der har presidenten krav på etterlønn tilsvarende én måned per år i vervet.
Endringslogg 22. august kl. 20.00: Lagt til reaksjoner fra tillitsvalgte ved Norce og Christian Michelsens Institutt.
