Ytringsfrihet
Tør studentene å si hva de mener? Se hva britiske studenter svarer
Etter strid om både tilstand og tiltak har Storbritannia fått sin første ombudsmann for ytringsfrihet på universitetene. I en omfattende måling sier nær ni av ti studenter at de føler seg fri til å uttrykke egne meninger.
Brussel (Khrono): For over to år siden sa daværende utdanningsministeren Gavin Williamson at han var dypt bekymret for det han mente var en «chilling effect» av «uakseptabel sensur» på britiske campuser. Han serverte et lovforslag som skulle verne ytringsfriheten innen høyere utdanning.
Nå er loven trådt i kraft. Samtidig har Office for Students (OfS), som regulerer høyere utdanning i landet, spurt studentene om hvorvidt de føler de kan uttrykke seg fritt.
Svarene tyder på ytringsfriheten står sterkt blant studenter i England.
Rundt 280.000 studenter har svart på hvordan de opplever kårene for egen ytringsfrihet på universitetene.
Av disse svarer 86 prosent at de som studenter har følt seg svært fri eller fri til å gi uttrykk for egne ideer, meninger og tro. Bare tre prosent sier at de ikke har følt seg fri til å ytre seg i det hele tatt, mens elleve prosent ikke følte seg veldig fri til å si hva de mener.
Det er samtidig forskjeller mellom universitetene, på enkelte universiteter, deriblant Oxford og Imperial College London, sier 90 prosent eller flere at de følte de kan uttrykke seg fritt.
Langvarig strid
Det er første gang OfS stiller spørsmål om kårene for ytringsfriheten i sin årlige måling blant studentene.
Det skjer altså etter at Storbritannia tidligere i år fikk en egen Higher Education (Freedom of Speech) Act. Loven ble banket på plass etter langvarig debatt om forholdet for ytringsfriheten på britiske campuser.
Forslagene ble opprinnelig fremmet av utdanningsministeren fra Tory-partiet allerede tidlig i 2021.
— Universitetene våre har en lang og stolt historie som steder der studenter og akademikere kan uttrykke seg fritt, utfordre synspunkter og dyrke et åpent sinn, sa Williamson.
Men det lå altså et «men» på lur, Williamson var «dypt bekymret».
— Derfor må vi styrke ytringsfriheten innen høyere utdanning, slo han fast.
Ombudsmann for ytringsfrihet
Blant grepene i loven er et eget ombud, en «director for freedom og speech and academic freedom», for ytringsfrihet ved universitetene, plassert ved OfS. Institusjoner skal kunne straffes med bøter, folk som mener de har fått innskrenket ytringsfriheten skal kunne kreve erstatning fra universitetet.
I starten av juni ble det klart at Arif Ahmed, filosofiprofessor er utpekt som landets første «director for freedom og speech and academic freedom», eller «free speech tsar», som britiske medier skriver.
— Ytringsfrihet og akademisk frihet er avgjørende for kjerneoppgaven til universiteter og høgskoler. De er ikke partipolitiske verdier. De er også grunnleggende for sivilisasjonen vår, het det i en uttalelse fra Ahmed da han ble utnevnt.
Avisa The Guardian viser til Ahmed skal ha tilsyn med et regime der institusjoner eller studentforeninger blant annet kan bøtelegges for å hindre foredragsholdere i å snakke, uten god grunn. I tillegg til såkalt scenenekt (no-plattforming), peker han ifølge avisa blant annet på disiplinering av akademikere for det de sier på sosiale medier, som et annet potensielt brudd på den nye loven.
Motstand fra ytringsfrihetsorganisasjoner
Det har siden starten vært strid både om virkelighetsbeskrivelsen og selve tiltakene.
Forslaget ble møtt med en kald skulder fra organisasjoner som representerer studenter og ansatte ved universitetene. De stilte også spørsmål ved Williamsons virkelighetsbeskrivelse. «Fantomtrusler mot ytringsfriheten», mente generalsekretær Jo Grady i University and College Union.
Universities UK var mer avventende da de understreket at de allerede var forpliktet til å beskytte ytringsfriheten.
David Blunkett fra Labour mente regjeringen brukte en slegge for å knekke nøtter og at det er et lite problem som bør overlates til universitetene og studentorganisasjonene. «Det handler om identitetspolitikk. De har funnet en sak med gjenklang hos velgerne og bestemt seg for å utnytte det», sa Blunkett da forslagene ble lagt fram.
Williamsons partifelle Robert Halfon, som nå er høyere utdanningsminister for England, mente derimot det var en god ide og slo fast at «det er for mange saker med scenenekt eller hindre for å stanse legitime debatter».
Williamson har også fått motstand fra organisasjoner som jobber med ytringsfrihet. I et felles brev til Williamson advarte engelske PEN, Index on Censorship og ARTICLE 19 mot at forslagene kunne «ytterligere begrense hva som regnes som 'akseptable' ytringer på campus».
— Vi er enige i at ingen skal synes det er ubehagelig å si hva de mener på campus, men hvorvidt det er en økende grad av intoleranse mot ytringer på campus er uklart, det er dessuten et kulturelt problem, ikke noe en uklar lovgivning vil kunne fikse, het det i brevet.
Mener debatten er overdrevet
I forbindelse med den ferske målingen fra OfS sier nevnte Halfon at «universitetene våre er verdensledende og med rette holdt på som institusjoner som oppmuntrer til ytringsfrihet og debatt» og at han var «spesielt glad for at 86 prosent av studentene i årets undersøkelse føler seg i stand til å uttrykke egne ideer, meninger og tro fritt».
The Guardian siterer også Nick Hillman, som leder Higher Education Policy Institute. Han sier resultatene rundt ytringsfrihet er «i tråd med tidligere undersøkelser og tyder på at truslene mot ytringsfriheten er et mindre problem blant studenter».
— Det reiser spørsmål ved hvilket problem Arif Ahmed er satt til å løse, sier han.
John Blake i OfS sier på sin side, overfor Times Higher Education, at det ikke vil være sånn at alle er bekymret for ytringsfriheten.
— Enhver andel av studentene som føler det ukomfortabelt å uttrykke meningene sine er grunn til bekymring, vi vil se veldig nøye på det når vi går videre med å implementere den nye love, sier han.
De siterer også Jonathan Grant, tidligere viserektor ved King's College London og grunnlegger av konsulentselskapet Different Angles. Han mener tallene ikke er overraskende og at «debatten rundt ytringsfrihet er overdrevet».
— Dette, sammen med OfS sine egne data om kansellering og scenenekt, antyder at det er ytringsfrihet på universitetene og at når ting uunngåelig går galt, gitt det høye antallet arrangementer, blir de overdrevet og politisert på et vis som utgjør en bjørnetjeneste for studenter og institusjonene, deres, sier han.
Nyeste artikler
Magne Haakstad (1942-2024)
Det hellige tallet tre i doktorgradsløpet
Får stipendiatar som fuskar like streng straff som andre studentar?
Forskningsetiske utvalg føler seg overkjørt. — Bør tenke seg om
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter