Debatt ● Per Arne Bjørkum
Trenger studenter tverrfaglige lærebøker?
Man må finne seg i at det stilles visse krav til innholdet i en lærebok, skriver Per Arne Bjørkum.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er prisverdig at Dag Leonardsen skriver en tverrfaglig bok der han gir oss innblikk i en helhet han har fått oversikt over. Han begrunner boka med at virkelighet er tverrfaglig. Samtidig undrer han seg over hvorfor den ikke ble godkjent som en lærebok.
For å forstå dette må vi ta utgangspunkt i at opplæringen vi tilbyr studentene skal bygge på den vitenskapelige metoden. Den går ut på å avgrense en problemstilling og analysere den bit for bit, der man tilstreber å holde alle variabler konstant - unntatt den man vil undersøke effekten av.
Dag Leonardsen har gjort er det motsatte. Han har laget en syntese, en generell oversikt, der alt henger sammen – slik han ser det. Han forlater den vitenskapelige metoden. Elementene som inngår i syntesen, den generelle oversikten, bygger rett nok på den. Når de blir slått sammen, oppstår imidlertid det man omtaler som ikke-lineære effekter.
Det gjør at deler av systemet kan være svært følsomt for små endringer. Det blir det man kaller kaotisk. Det er et system vi kan ha mange meninger om, men vi kan ikke beskrive dem på en presis måte som er lett å lære bort. Derfor er det ikke mulig å fortelle studentene «det som er sant», som Leonardsen formulerte det. Vi har for øvrig ingen kriterier for sannhet, kun for hva som ikke kan være det.
Universiteter og høyskoler skal gjøre studentene i stand til å praktisere ett fag, selv om det er viktig for samfunnet at noen også har oversikt over flere fag. Det betyr at man må finne seg i at det stilles visse krav til innholdet i ei lærebok. Studenter må lære seg å gå før de kan springe. Leonardsen står imidlertid helt fritt til å skrive bøker for ferdigutdannede, eller folk flest.
Det nærmeste vi kommer en generell innføring for studenter er ex.phil. og ex.fac. Det er en tverrfaglig opplæring i den forstand at den dekker den vitenskapelige tenkemåte som er felles for alle fag. Man lærer om filosofer og andre viktige bidragsytere til det vi tenker og vet. Dette er ikke for å lære faget, men fordi disse personene er gode rollemodeller for den vitenskapelige tenkemåten.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner