UiT ber om lov til å vurdere om fremtidens piloter er skikket til jobben

«Jeg viser til at UiT i to høringer om endring av skikkethetsforskriften har spilt inn behov for skikkethetsvurdering ved bachelor i luftfartsfag ved UiT» skriver seniorrådgiver ved universitetet, Siv Forså Østerud, i en e-post til Kunnskapsdepartementet.

Utdanningen er den eneste offentlig finansierte pilotutdanningen i Norge, og er rettet mot studenter som ønsker å jobbe som trafikkflyvere, skriver universitetet på sine sider.

Diskusjonen om skikkethetsvurdering begynte å rulle etter Germanwings-styrten i 2015. Co-pilot Andreas Lubitz hadde blitt behandlet for selvmordstanker og var blitt erklært arbeidsudyktig av legen sin. Denne informasjonen holdt han tilbake fra arbeidsgiver og meldte seg til tjeneste.

Så, på vei over de franske alper i slutten av mars 2015 vendte han nesen på flyet mot et fjell og tok med seg 144 passasjerer, en besetning på fire og flyets kaptein i døden.

Etterforskningen etter krasjen viste at Lubitz dagene i forveien hadde søkt etter måter å ta sitt eget liv på, og hvilke sikkerhetsmekanismer dørene inn til cockpit har.

— En skikkethetsvurdering er ingen garanti, men den øker sannsynligheten for at en kan unngå slike hendelser, sier instituttleder Bjørn-Morten Batalden i Tromsø.

Flygerutdanning

Flyskole har vært stengt i åtte måneder etter en rekke varsler

Hva er en sårbar situasjon?

Da Kunnskapsdepartementet nylig annonserte den oppdaterte oversikten over utdanninger som fra neste høst vil kreve skikkethetsvurdering, skrev det at dette er utdanninger hvor studentene kommer i kontakt med medmennesker i sårbare situasjoner.

Men det å sitte i en stålklump på over 30 tonn som beveger seg rundt 800 kilometer i timen 10.000 meter over bakken, faller så langt ikke inn under sårbare situasjoner hos departementet.

Men det gjør det ved UiT.

— Ja, det gjør det definitivt, sier Østerud til Khrono.

«De sårbare gruppene ved pilotutdanninga er passasjerer og besetning» skriver universitetet i sine forslag til endringer som må til i forskriften for at pilotutdanningen skal kunne innlemmes.

Og det kan tyde på at det er noe i det gamle ordtaket «alle gode ting er tre».

— Vi har prøvd over flere år å få departementet til å sende en slik forskriftsendring ut på høring, og nå fikk vi et gjennombrudd på onsdag. Departementet har bestemt seg for å sende en forskriftsendring som inkluderer pilotutdanningen i skikkethetsforskriften ut på høring. Det er et viktig gjennomslag, sier Østerud.

Instituttleder Batalden forteller at det allerede i dag er strenge opptakskrav til flyverutdanningen. Blant annet settes det av en hel uke hvor flyvere, psykologer og vitenskapelig ansatte intervjuer studentene for å vurdere blant annet hvordan de håndterer stress og beslutningstaking i kritiske situasjoner.

— Men det er ikke mulig å plukke opp alt der heller. Selv om de gjør det bra i intervjuene kan man se at de ikke evner når de faktisk sitter i flyet. Også har Luftfartstilsynet noen regler, som gjør at studentene kan miste klareringen de trenger for å få være i et fly, men de mister ikke studieretten. Det blir problematisk for oss, for da er vi forpliktet til å gi dem en utdanning de ikke kan få.

Psykiske problemer, mangelfull dømmekraft og rusmisbruk er blant problemene utdanningen ønsker å få luket ut i skikkethetsvurderingen. Problemer det ifølge Østerud er vanskelig å luke ut i undervisningssammenheng ettersom studenter kan ta seg sammen og holde det skjult.

— Den manglende adgangen til å undersøke, utrede og vektlegge forhold hos en student som viser seg i andre sammenhenger enn den flyoperative er en alvorlig svakhet ved kvalitetssikringen av studentene, og kan utvilsomt utgjøre en mulig fare for passasjerer og ansatte i luftfarten, sier hun.

Batalden peker på hvordan flyverutdanningen skiller seg fra andre, slik som de maritime utdanningene. Selv om en student der skulle ende som kaptein på et cruiseskip må vedkommende gå gradene før en kan smykke seg med den tittelen.

— Selv om flyselskapene også må gjøre sine vurderinger, så er det sånn at hos oss så får en sertifikatet i hånden når en er ferdig utdannet. Da må vi være sikre på at de har det, og at de er både fysisk og psykisk skikket, før de sendes ut alene.

Skikkethet

Neste høst kreves vurdering av skikkethet i flere fag

Jobber med kriteriene

På veien til ferdig høringsnotat er utdanningen selv blitt bedt om å komme med sine innspill til hvordan kriteriene for skikkethet skal se ut hos dem. Det jobber de med nå, forteller Østerud.

— Departementet sier at det ser behovet for en skikkethetsvurdering også hos oss. Og jeg tror egentlig ikke at dette handler om at de ikke har sett behovet tidligere, men heller at skikkethetsvurderingene tradisjonelt har gjeldt for helse- og sosialfag og lærerutdanningene. Flyverutdanningen er langt unna de tradisjonene og feltene.

I e-posten omtales innføringen av en slik vurdering som presserende, og UiT ønsket i utgangspunktet at en ny forskrift som innlemmer flyverutdanningen skulle gå gjennom uten langvarige høringsrunder.

Men det gikk ikke, var beskjeden fra departementet. En skikkethetsvurdering er et inngripende tiltak overfor studenten, og det å innføre et inngripende tiltak er en vesentlig endring. Dermed tar det raskt litt tid før en eventuell endring vil vedtas.

Bedre blir det ikke av at utdanningen er underlagt et europeisk regelverk som stiller omfattende krav til utdanningen, og som kan ha påvirkning på skikkethetsvurderingene.

— Det er mange usikkerhetsmomenter her, og selv om jeg synes det er umulig å si hvor lang tid jeg tror dette vil ta, er det i hvert fall rimelig sikkert at det ikke blir skikkethetsvurderinger i 2024, sier seniorrådgiveren.