Universiteter og høgskoler kuttet konsulent­bruken med 20 prosent

Fra 2022 startet for fullt kravene til universiteter og høgskoler om å få ned bruken av konsulenter ved universiteter og høgskoler.

Toppårene i konsulentbruk var 2021 og 2022, der summen totalt sett var nær en milliard kroner.

I 2023 begynte pilene å peke nedover, og dette fortsatte i 2024. Nedgangen fra 2022 til 2023 var på 216 millioner kroner, mens nedgangen fra 2023 til 2024, totalt sett, var drøyt 150 millioner kroner, tilsvarende 20 prosent.

I 2024 var konsulentbruken samlet 618,5 millioner kroner for de 21 statlige universitetene og høgskolene.

10 universiteter og høgskoler har økt, mens resten har redusert konsulentbruken fra 2023 til 2024.

statsregnskapet

Brukte nær en milliard på konsulenter i 2021

Best i klassen på konsulentkutt

Av universitetene og høgskolene er det Universitetet i Bergen (UiB) og OsloMet som prosentvis har redusert konsulentbruken sin mest fra 2023 til 2024. 

Reduksjonen ved UiB er på 42,6 prosent og OsloMet reduserte med 40,7 prosent. 

UiB gikk fra en konsulentregning på 140 millioner til 80 millioner kroner, mens OsloMet kuttet sin regning fra 70,5 millioner til 41,8 millioner.

Nedgangen i snitt for alle statlige universiteter og høgskoler var på 19,6 prosent.

Tallene er hentet fra statsregnskapet og handler om konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss, utvikling av programvare, IKT-løsninger mv., organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning og andre tjenester. (artskonto 670, 671, 672 og 673 i statsregnskapet).

Viser til strammere økonomi

Universitetsdirektør Tore Tungodden, UiB, er godt fornøyd med resultatet for eget universitet.

— UiBs nedgang i konsulentbruk er for det første et naturlig resultat av strammere økonomiske tider i sektoren, som gjør at alle variable kostnader vurderes kritisk. I tillegg er det gjort noen tekniske justeringer med hensyn til periodisering. Kommunikasjonstjenester er om lag på samme nivå som i 2023, skriver Tungodden til Khrono.

Han trekker også fram at UiB for tiden ikke har større pågående byggeprosjekt der det er vanlig å benytte eksterne konsulenter. 

— Vi har forventning til nye prosjekter i årene som kommer, og det vil kunne øke konsulentbruken igjen. Ekstern kompetanse gjennom bruk av konsulenter er viktig innenfor mange virksomhetsområder. Samtidig skal man i hvert enkelt tilfelle der eksterne konsulenter er aktuelt, vurdere dette opp mot ansettelse på ordinær måte. Mitt inntrykk er at enhetene ved UiB har et bevisst forhold til disse vurderingene, skriver Tungodden.

Innførte konsulentstopp

Ved OsloMet ble det innført konsulentstopp, etter at det kom en fellesføring i tildelingsbrevet om å kutte ned på konsulentbruken.

— Føringen om reduksjon i bruk av konsulenter har vi tatt på alvor, og vi innførte generell stopp i bruk av konsulenter i mai 2023. Nødvendige unntak fra dette krever godkjenning fra ledere på nivå 2, det vil si divisjonsdirektør, prorektor, dekan eller senterleder, sier Vigdis By Kampenes, direktør for organisasjon og infrastruktur.

Hun er veldig godt fornøyd med at OsloMet har lykkes godt med dette.

— Dette er noe vi jobber med hele tiden: Å bruke interne ressurser og redusere konsulentbruk til det absolutt nødvendige. Konsulentbruk er viktig for oss for en del tjenester fortsatt, sier hun.

OsloMet-direktøren opplyser at den største årsaken til nedgangen i konsulenttjenester fra 2023 til 2024 er at de har tatt grep for å redusere konsulentbruk innen IT-utvikling til det absolutt nødvendige. 

— Vi benytter da i større grad interne ressurser. Det krever organisasjonsutvikling fra vår side, noe som kan være krevende, men en riktig retning å gå, sier hun.

De konsulenttjenestene som likevel er brukt er gjelder utvikling og innføring av nye IT-systemer, campusutvikling og i saker med særlig behov for juridisk spisskompetanse. 

— Dette er områder hvor behovet er midlertidig eller hvor det ikke er kostnadsmessig forsvarlig å besitte nødvendig spisskompetanse internt. Det varierer fra år til år hvor mange slike tjenester som trengs, sier Kampenes.

NHH har økt konsulentbruken

Norges handelshøyskole (NHH) er en av 10 universiteter og høgskoler som har økt konsulentbruken fra 2023 til 2024.

Økningen er på 21,6 prosent, fra 10,6 til 12,9 millioner kroner.

Rektor Øystein Thøgersen sier til Khrono at han raskt håper å komme ned på samme, lave nivå som tidligere.

— Ved NHH har vi et meget nøkternt forhold til bruk av konsulenttjenester, jamfør at dette kun bør benyttes ved spesielle, temporære behov der hvor vi ikke har egen ekspertise. Den moderate økningen i vår konsulentbruk i 2024 skyldes nettopp slike forhold, noe vi har gjort rede for i vår årsrapport, sier han.

Ifølge årsrapporten utgjør konsulentbruken 2,3 prosent av lønnskostnadene ved NHH. Pengene har blant annet gått til konsulenter innen it-sikkerhet, andre it-relaterte problemstillinger, til juridisk assistanse, språkvask og oversettelser, samt til et eventbyrå som bisto da NHH arrangerte CEMS-konferansen i 2024. CEMS er en allianse mellom 34 akademiske institusjoner og en rekke multinasjonale selskaper.

Noen av konsulentpengene har også gått til et britisk pr.-byrå, nærmere bestemt 760.000 kroner. Disse ble brukt til å styrke NHHs internasjonale forskningsformidling, ifølge årsrapporten.

Rekruttering og campusprosjekt i Østfold

Høgskolen i Østfold hadde også en økning i konsulentbruken i 2024 fra 7,8 millioner i 2023 til 11,7 millioner i 2024. Høgskolen er dermed blant de med høyest økning rent prosentvis.

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen sier at økningen dels handler om rekrutteringskostnader til åremålsstillinger som rektor og dekaner. Disse kommer hvert fjerde år, og altså i 2024.

— Høgskolen har et organisasjonsutviklingsprosjekt som følge av omorganisering hvor oppgavene løses i samarbeid mellom egne og innleide ressurser. Vi har et campusprosjekt hvor konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring (KS1) forutsettes gjort med tjenestekjøp, hovedsakelig fra Statsbygg, sier Jelsness-Jørgensen.

Ved Høgskolen i Østfold sier Jelsness-Jørgensen at de vil vurdere om de må kjøpe inn ekstern kompetanse til videre campusutvikling fram mot 2030, blant annet bygningsmessig- og prosjektlederkompetanse, eller om dette kan løses av egne ansatte.

Han sier videre at øvrig kjøp av konsulenttjenester i stor grad er knyttet til juridiske tjenester hvor spesialiseringsnivået er såpass høyt at ansettelser ikke er hensiktsmessig. Han trekker også fram årsrapporten der det heter at høgskolen har en relativ beskjeden bruk av konsulenttjenester. 

For 2024 utgjorde bruken av konsulenttjenester rett i overkant av 1,8 prosent av samlede lønnskostnader. Dette er en økning fra 2023 hvor andelen utgjorde 1,3 prosent. 

« … tjenester fra kommunikasjonsbransjen skal som hovedregel ikke benyttes.»

Da daværende statsråd Ola Borten Moe strammet inn kravene til konsulentbruk ved universiteter og høgskoler i tildelingsbrevene for 2022 var han spesielt opptatt av at de ikke skulle bruke konsulenter på kommunikasjonstjenester.

Og i tildelingsbrevet for 2022 til universiteter og høgskoler heter det: « … institusjonene skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes.»

Dette kom etter at regjeringen i Hurdalsplattformen hadde slått fast at statlige virksomheter kraftig skulle redusere kjøp av konsulenttjenester fra denne bransjen.

Konsulentbruk

Universitet innfører konsulent-stopp

I statsregnskapet er utgifter til konsulenttjenester for kommunikasjon og organisasjonsutvikling samlet i en artskonto.

I 2018 var konsulentbruken innen disse tjenestene på sitt høyeste målt i perioden 2016—2024. Da brukte statlige universiteter og høgskoler samlet 230 millioner på denne type tjenester.

Fra året 2022 fikk de strenge krav på seg, og i 2024 er beløpet mer enn halvert sammenlignet med 2018, ned til 106,6 millioner kroner. 

De største bruker mest

Det er ikke overraskende de to største universitetene som har brukt mest på disse tjenestene, UiO brukte 23,4 millioner i 2024, mens NTNU brukte 13,6 millioner.

Til sammenligning var NTNU den som brukte mest i 2018 med 41,3 millioner kroner, mens UiO den gangen var nede i 16,4 millioner kroner.

Minst forbruk over denne kontoen hadde Norges musikkhøgskole, Universitetet i Agder og Norges idrettshøgskole i 2024, alle tre lå under 550.000 kroner. Alle tall hentet fra statsregnskapet.

Rektor ved Høgskolen i Østfold sier på sin side at høgskolen i svært liten grad benytter seg av konsulenter innen kommunikasjonsrådgiving, design og lignende.

— Kostnadene til denne typen tjenester har økt med cirka 200.000 kroner fra 2023, men økningen skyldes utelukkende tjenester vedrørende visuell design som del av et sektorsamarbeid, sier Østfold-rektoren.