Universiteter på kollisjons­kurs med regjeringen: Håper på politisk kursendring

Brussel (Khrono): I slutten av november i fjor tok over 20.000 nederlenderne til gatene i Haag. De marsjerte taktfast og ropte slagord etter at ytre høyre-regjeringen hadde varslet 20 prosent kutt i budsjettene til forskning og høyere utdanning. 

Milliardkutt

Protestene ble hørt og kuttene reversert fra 2 milliarder euro til 1,2 milliarder. Altså langt bedre enn utgangspunktet, men likevel med dramatiske konsekvenser for mange nederlandske universiteter.

I tillegg har regjeringen innført nye språkregler for bachelorgrader, som har ført til ytterligere budsjettkutt for flere universiteter som mister sine internasjonale studenter. Oppsigelsene er i gang ved flere nederlandske universiteter.

— Kuttene har hatt store konsekvenser for universitetene, sier analytiker ved Haags institutt for geopolitikk, Michel Don Michaloliákos, til Khrono. 

— Det har ført til innsparinger og reformer. Noen studier har blitt sammenslått og nedskalert. Doktorgradsstillinger er satt på vent, legger han til.

Nederland

20.000 protesterte mot massive utdannings­kutt i Nederland: — Ikke gjør det!

Søksmål mot utdanningsdepartementet

Universitetene mener nok er nok og har valgt å gå til rettslige skritt mot departementet for utdanning, kultur og forskning. Universitetene, sammen med interesseorganisasjonen Universitetene i Nederland mener det er avtalebrudd når regjeringen fjerner 175 millioner euro (vel 2 milliarder kroner) i året fra en stipendordning for ferske forskere.

Stipendavtalen ble inngått med departementet og den daværende regjeringen og universitetene i 2022. 

— Ministeren selv har innrømmet at han har ødelagt universitetenes tillit, likevel kjører han gjennom disse katastrofale kuttene. Vi mener universitetene har rett til å få midlene som lovet i avtalen, skriver interesseorganisasjonen Nederlandske universiteter i en uttalelse.

Tror universitetsvennlige partier vil vinne

Nå som nederlenderne igjen skal gå til urnene, noe som har skjedd stadig hyppigere de siste årene på grunn av skjøre koalisjoner, vil det ha stor betydning for universitetene og forskningsinstitusjonenes fremtid. 

Don Michaloliákos er optimist. 

— Jeg er sikker på, eller jeg kan jo ikke være sikker på noe, men jeg tror virkelig ikke at ytre høyre vil vinne fram denne gang. De to sannsynlige scenarioene er en sentrum-koalisjonsregjering eller en sentrum-høyre regjering, sier han. 

Disse koalisjonene er dominert av partier som har vært åpent imot de store budsjettkuttene mot høyere utdanning, selv om dette ikke har vært den dominerende saken i valgkampen. 

Michaloliákos tror ikke Gert Wilders Frihetsparti (PVV) vil bli størst denne gang. Ved forrige valg fikk partiet hans flest stemmer med 23 prosent, men valgte å bryte ut av regjeringskoalisjonen på grunn av uenigheter om innvandringspolitikk. 

— Nesten alle andre partier, bortsett fra bondepartiet og noen små partier, har sagt at de ikke kommer til å samarbeide med PVV, sier han.

Fra juni 2024 og fram til en ny regjering er på plass har landet blitt styrt av en teknokratisk overgangsregjering ledet av embetsmannen Dick Schoof, som ikke har noen partitilhørighet. 

Rapport

Den akademiske friheten i Europa er under press

Mye står på spill

Talsperson for interesseorganisasjonen Nederlandske universiteter Ruben Puylaert sier svært mye står på spill for høyere utdanning og forskning. 

— Nå er det opp til nederlenderne å velge. I Nederland er vi en forskningsøkonomi. De store budsjettkuttene truer vår økonomi. Dette er spesielt ille i den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i. Alle de største utfordringene i samfunnet har en tilknytning til forskning, sier han til Khrono.

Foreløpig bruker Nederland rundt 2,3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forskning og utvikling. Puylaert håper dette vil økes til 3 prosent med en ny regjering.

— Vi kjemper for framtiden til vårt universitet, sier viserektor ved det anerkjente Leiden Universitetet Timo Kos i et intervju publisert på universitetets nettside. Leiden er et av universitetene som har tatt ut søksmål mot departementet.

Hundrevis av stillinger kan forsvinne

Dersom det ikke skjer endringer i budsjettene til høyere utdanning og forskning, vil det få alvorlige konsekvenser i årene fremover. 

— Konkret snakker vi om hundrevis av stillinger som forsvinner på sikt. Studentene vil få færre valg, doktorgradsstillinger forsvinner og arbeidsbelastningen for ansatte kan øke ytterligere, sier han.

For å nå 3-prosentmålet kreves det en årlig investering på 2 milliarder euro, som må økes til 3,5 milliarder euro innen 2029, ifølge nye beregninger fra den nederlandske Kunnskapskoalisjonen som er et samarbeidsnettverk mellom kunnskapsinstitusjoner og næringslivet.

— Å igjen bli et foregangsland innen kunnskap og innovasjon vil løfte Nederland fremover. Det gjør oss også mindre sårbare for internasjonale spenninger og mindre avhengige av stormakter, sier Marcel Levi, leder av Kunnskapskoalisjonen i en pressemelding.

— Svært mange partier er imot kuttene. Noen har sagt at de ikke vil støtte en regjering som fortsetter å kutte i utdanning. Det gjenstår å se hva som skjer under de kommende regjeringsforhandlingene, sier han. 

Budsjettkutt i Nederland

Oppsigelsene har begynt ved universitetene i Nederland