USA og KINA

USA og Kina forlenger  forsknings­avtale

USA har forlenget forskningsavtale med Kina for seks måneder. Joe Biden står under press fra republikanere som vil bryte samarbeidet og forskere som vil forlenge det.

Kinas president Xi Jinping og USAs president Joe Biden i november 2022. De to landene skal nå forhandle om forlengelse av en historisk forskningsavtale.
Kinas president Xi Jinping og USAs president Joe Biden i november 2022. De to landene skal nå forhandle om forlengelse av en historisk forskningsavtale.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Biden-administrasjonen varslet forrige uke at den forlenger en nøkkelavtale om forskningssamarbeid med Kina, kjent som Science and Technology Agreement (STA). Det skjedde bare dager før avtalen gikk ut 27. august.

I første omgang er det bare snakk om seks måneder. Det neste halvåret skal brukes til å forhandle om endringer i en avtale mellom de to landene som strekker seg 44 år tilbake i tid.

— Denne kortsiktige, seks måneder lange forlengelsen gjør at avtalen fortsatt er i kraft mens vi søker myndighet til å forhandle om å endre og styrke vilkårene i avtalen, heter det i en uttalelse fra det amerikanske utenriksdepartementet til Nature

— Det forplikter ikke USA til en mer langsiktig forlengelse, heter det videre.

Siden den første avtalen ble signert av den kinesiske statslederen Deng Xiaoping og USA president Jimmy Carter i 1979, er den blitt fornyet og forlenget hvert femte år.

Nå står Biden-administrasjonen under hardt press både fra krefter som mener den ikke bør fornyes, og krefter som advarer mot å kutte forskningsbåndene til Kina.

Den første samarbeidsavtalen ble signert av den kinesiske statslederen Deng Xiaoping og USA president Jimmy Carter i 1979.
Den første samarbeidsavtalen ble signert av den kinesiske statslederen Deng Xiaoping og USA president Jimmy Carter i 1979.

Møter motstand

Det er ikke snakk om en bindende avtale, det ligger ikke noe finansiering av forskning der, men avtalen skal fremme samarbeid, og forskere i begge land peker overfor Nature på at den har stor symbolsk verdi.

Den beskrives som en paraplyavtale for samarbeid innen forskning og teknologi. 

— Hvis den skulle forsvinne, vil det ikke bare hindre samarbeid på regjeringsnivå. Det vil også sette annet vitenskapelig samarbeid i fare, sier Deborah Seligsohn, tidligere rådgiver for forskning ved USAs ambassade i Beijing, til NBC om betydningen av avtalen.

Men en ny fornyelse av avtalen møter motstand. 

— Det kinesiske kommunistpartiet har utnyttet det amerikanske forskningsmiljøets åpenhet til å stjele amerikansk forskning og tilpasse den sine egne ondsinnede formål, het det i en uttalelse fra den republikanske politikeren Mike Gallagher, sitert i Science, etter at forlengelsen ble kjent.

Uttalelsen kom bare et par måneder etter at Gallagher sammen med ni andre republikanske kongressmedlemmer sendte et brev til USAs utenriksminister Antony Blinken der de ba om at avtalen ikke ble forlengelet. Der het det at ting tyder på at Kina «vil fortsette å se etter muligheter for å utnytte partnerskap under STA til å fremme sine militære mål» og at «USA må slutte med å gi næring til egen ødeleggelse».

Brevet har ifølge Science bidratt til å gjøre det som var stille forhandlinger, til en het politisk sak. 

Forskere vil ha forlenget avtale

Andre applauderer beslutningen om å forlenge avtalen. 

— Denne avtalen har vært en enorm fordel for USA, het det i et brev stilet til president Joe Biden fra fysikerne Steven Kivelson og Peter Michelson ved Stanford University før beslutningen ble kjent.

Brevet, som siteres i Science, er signert av over 1000 forskere. Der heter det videre at «vi kan skrive under på at å kutte båndene til Kina vil ha en direkte og negativ påvirkning på vår egen forskning, arbeidet til våre nærmeste kolleger og utdanningsoppdraget til våre universiteter».

Overfor Nature sier nevnte Kivelson at flere av hans beste studenter og postdoktorer kommer fra Kina.

— Mye av fysikken jeg tenker på er basert på eksperimentelt arbeid som er gjort i Kina. Hele feltet er svært avhengig av og drar nytte av samarbeid med kolleger i Kina, sier han til magasinet.

Endret styrkeforhold

Som Khrono har skrevet om tidligere, har styrkeforholdet mellom USA og Kina på forskningsfronten endret seg. Det har vært stor vekst på forskningsfronten i Kina, de siste årene har landet gått forbi USA i antallet publiseringer. Tallene for 2020 viste at forskere i Kina sto for 18,3 prosent av den vitenskapelige produksjonen i verden, mens USA sto for 15,7 prosent. To år før var forholdet motsatt.

Høsten 2022 viste en analyse at Kina også hadde gått forbi USA på listen over de ti prosent mest siterte artiklene. Ti år tidligere var ikke Kina i nærheten av USA.

Simon Marginson, som leder for Centre for Global Higher Education ved University of Oxford, har beskrevet hvordan det utviklet seg et stadig tettere forskningssamarbeid mellom Kina og USA etter at Deng Xiaoping staket ut en ny kurs for Kina fra 1978. 

Antallet artikler skrevet i samarbeid mellom forskere i de to landene økte fra 5406 artikler i 2006 til 43.968 artikler ti år senere. 

«Det er ingen tvil om at Kinas internasjonaliseringsstrategi med USA er blitt brukt til å bygge Kinas FoU-kapasitet. Begge sider så dette som en god ting, selv om de kan ha hatt ulike forventninger», skrev Marginson i 2020 og la til at samarbeidet ikke lenger er en «one-way street».

Men amerikansk utenrikspolitikk har endret seg, skriver han. Overfor Khrono sa Marginson tidligere i år at USA gikk over til å se på Kina som rival på innen teknologi og forskning, det endret også politikken til «ikke-samarbeid», også innen forskning.

Økt spenning

Men avtalen om forskningssamarbeid er altså blitt fornyet, senest i 2018. Den gang skal avtalen ifølge Nature ha blitt endret for å styrke rettigheter til åndsverk generert av forskningssamarbeid mellom landene. Økte spenninger siden da kan ifølge Nature ha bidratt til at Biden-administrasjon først banket på plass bare en kortvarig forlengelse.

Science peker på flere saker som ligger på bordet for forhandlingene de neste seks månedene, blant annet beskyttelse av immaterielle rettigheter til funn og deling av data. De skriver at Biden-administrasjonen også møter krav om å blokkere felles arbeid med teknologi som kan brukes både til sivile og militære formål.

Harvard-professor John Holdren, som var rådgiver i forskningsspørsmål for tidligere president Barack Obama og hjalp til med å forhandle om en forlengelse av avtalen i 2011, håper på at de to sidene blir enige og sier til Science at det vil være å «kaste barnet ut med badevannet» om alt samarbeid droppes fordi et fremtidig prosjekt kan bli problematisk.

— Det er spesielt viktig i en tid med spenning i så mange sider av forholdet vårt til Kina, at vi viser at det er ting som er verdt å bevare i det forholdet, sier han.

Powered by Labrador CMS