Studenter ser mørkt på Korona-vinteren

— Usikkerheten er en belastning. Spanskesyken varte i fire år

Psykologer ber universiteter og høgskoler om å holde ting så normalt som mulig for studentene. — Prøv å opprettholde en kontakt! oppfordrer Peder Kjøs.

Psykolog Peder Kjøs er bekymret, men synes folk er flinke til å tilpasse seg. — Kanskje klarer folk å se at det at de er alene ikke handler om noe ved dem selv, men med verden.
Psykolog Peder Kjøs er bekymret, men synes folk er flinke til å tilpasse seg. — Kanskje klarer folk å se at det at de er alene ikke handler om noe ved dem selv, men med verden.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bergen/Oslo (Khrono): Koronaperioden har vart en stund nå. Sju og en halv måned. Mange levde lenge i troen, og så håpet, om at dette skulle være over innen nyttår. Men ifølge EU-kommisjonen vil koronavaksiner først for alvor komme til Europa i april neste år.

Denne uken ble det satt inn strengere koronatiltak i Norge, på grunn av økende smittetall, særlig blant de unge.

Spesielt i Bergen og Oslo legges det nå opp til større isolasjon i flere uker framover.

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen anmodet mandag universiteter og høgskoler om å innføre digital undervisning der det er mulig, og kunnskapsminister Guri Melby ba institusjonene om å huske på de ensomme studentene og oppfordret universiteter og samskipnader til å legge til rette for sosiale møteplasser innenfor de rammene som er.

Hva gjør dette med de unge, som trenger å møte nye folk?

– Ta det dag for dag

— Det er vanskelig å være student i denne tida. Det kan jeg være ærlig og si.

Masterstudent i samfunnsernæring ved OsloMet, Johanne Haneberg, får støtte fra sine medstudenter Cecilie Mosfjeld og Kristian Watvedt når hun gir evaluering av studentlivet anno oktober 2020.

— Jeg tror alle sitter med den samme oppfatningen: Ta det dag for dag. Alle har kjent på at det blir ensomt. Nå er vi såpass heldige at vi er etablerte, men jeg kjenner mange nye studenter i Oslo som har kommet hit uten å kjenne noen, og så har de blitt sittende hjemme på egen hybel, uten mulighet til å finne venner, sier Haneberg til Khrono.

Johanne Haneberg (fra v.), Kristian Watvedt og Cecilie Mosfjeld er studenter ved OsloMet. Haneberg innrømmer at det er vanskelig å være student for tiden.
Johanne Haneberg (fra v.), Kristian Watvedt og Cecilie Mosfjeld er studenter ved OsloMet. Haneberg innrømmer at det er vanskelig å være student for tiden.

Studentene mister motivasjonen

Psykologspesialist og leder av SiO Psykisk helse, Anne Karin Mullally mener vi er inne i en ny fase av unntakstilstanden nå.

— Da dette satte i gang i vår, kjente nok mange at de fikk et slags ekstra gir. Det var krise og dugnad, og nesten litt spennende. Men vi klarer ikke å opprettholde denne følelsen over tid. Etterhvert kjenner vi alle på en slitenhet, sier hun.

Hun forteller at den siste tiden har SiO Helse fått inn en større andel studenter med «vanlige psykiske problemer».

— De er bekymret og nedstemte. Dette er vanlige problemer, og vi ser et opptog av det nå. Studentene er leie, og mister motivasjonen. De er i en vanskelig situasjon, sier hun.

Hun viser til at studentene har liten tilgang til små opplevelser som kan gi energi i hverdagen: Det å være på studiestedet, møte venner, jobbe sammen i prosjekter, ta en kaffe sammen.

— En bekymringsfull situasjon for studentene

— Det er få faste holdepunkter, og det gjør det vanskeligere å holde motet oppe. Alt må gjøres alene. Vi i SiO Helse er bekymret med tanke på de få møteplassene studentene har. Dette kan øke slitenheten og medføre at studentene blir mer og mer lei, alene, isolert og bekymret for framtiden. De er slitne av hele koronasituasjonen — som tar så lang tid. Når man har lettet litt på tiltakene, for så å stramme inn, kjenner nok mange studenter på at det er vanskelig, sier hun.

— Studentene må huske på at krisen er grunnen til at de kan kjenne på dette. Slike reaksjoner er normalreaksjoner når en krisesituasjon varer så lenge.

— Nå har det kommet en ny innstramming i Bergen og Oslo. Det legges opp til mer sosial isolasjon. Hvordan tror du dette vil påvirke studentene?

— Dette er en bekymringsfull situasjon for studentene. I verste fall vil de som er særlig utsatte bli mer isolerte og ensomme. De som er nye på studiet har som en av oppgavene sine å få nye venner og «kolleger» på studiet. Det er ikke så lett nå. Vi jobber mye med å tilrettelegge for sosiale tilbud med lav terskel for deltakelse, men det er ikke lett med de store begrensningene, sier hun.

Vanskelig med usikkerhet

— Jeg har tenkt at så lenge dette ikke varer så lenge, er vi jo gode til å tilpasse oss. Det kan til og med være litt gøy. Men nå er det ikke så morsomt lenger. Dette begynner å ha vart litt for lenge, sier psykolog og forfatter Peder Kjøs.

Også Kjøs legger stor vekt på hvor viktig det er å få nye venner og etablere kontakt med folk i begynnelsen av studietiden.

— Det er ikke så farlig å gå glipp av fadderuken, men når muligheten til å etablere nye kontakter blir så hindret, er ikke det så bra. Særlig for dem som allerede er litt utsatt fra før, sier han til Khrono.

På kort sikt er det klart at denne situasjonen vil oppleves som slitsom og ubehagelig for mange studenter, ifølge Kjøs. Men det er vanskelig å si noe om de langsiktige konsekvensene.

— Usikkerhet med tanke på hvor lenge dette skal vare er i seg selv en belastning. Det er veldig uheldig. Hvis vi hadde visst at dette skulle vare et halvt år til, kunne vi innstilt oss på det. Men vi vet ikke! Det er ikke umulig at vi er helt i begynnelsen av en pandemi. Spanskesyken varte i fire år, sier Kjøs.

Viktig å opprettholde kontakt

— Hva er det som skjer med folk når de blir isolerte eller rett og slett satt i limbo?

— På kort sikt er det lett å bli deprimert og engstelig. Sosial isolasjon er ikke bra. Studenter er gjerne i en fase der de prøver å finne ut hvem de er, og sin plass på jorden. Men jeg har tro på resiliens — at vi er i stand til å tilpasse oss de mest utrolige ting. Generasjonen som vokste opp under 2. verdenskrig ble ikke spesielt skadet, sier han.

— Jeg skulle ønske jeg hadde bedre svar om de langsiktige konsekvensene. Da hadde det vært lettere å sette i gang gode tiltak, sier han.

Det vi vet er at det er viktig å opprettholde kontakt med andre på en eller annen måte, på tross av de strenge tiltakene, forteller Kjøs.

— Folk har vært gode til å få dette til gjennom sosiale medier, og møtes i mindre grupper, sier han.

Positive kriseeffekter

Forskning har ikke gitt et entydig bilde av hvordan kriser som denne pandemien påvirker psyken.

Noen aspekter ved kriser vil sannsynligvis ha en negativ effekt ved å øke angst og utrygghet, mener psykologispesialist Kim Larsen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

— Men det vil også være faktorer som trekker i motsatt retning ved at krisen skaper et felles fokus og kanskje viktigst; at den medfører en større grad av følelse av sosialt samhold og av å «være i samme båt», forteller Larsen til Khrono.

Psykologispesialisten får støtte fra kollega Peder Kjøs, som tror krisesituasjoner kan bidra til at vi finner uante krefter.

— Så vidt jeg vet har det ikke vært flere innleggelser i forbindelse med psykisk helse i koronaperioden. Kanskje klarer folk å se at det at de er alene ikke handler om noe ved dem selv, men med verden. Man kan legge forklaringskraften på noe annet enn sin egen tilkortkommenhet, sier Kjøs.

Kan ikke la være å innføre tiltak

Peder Kjøs mener det nå er viktig at universitetene og høgskolene har et tilbud for dem som trenger noen å prate med.

— Det er også viktig å holde ting så normalt som mulig, slik at studentene ikke blir sittende helt isolert. Dette gjelder både for arbeidstakere og studenter: Man må prøve å opprettholde en kontakt! Det er fint om møter og forelesninger kan bli strømmet heller enn at det legges ut et opptak. Da tvinger man studentene til å være til stede og følge rutiner, sier Kjøs.

Det blir en mørk november.

Masterstudent Johanne Haneberg

— Vi hører stadig at politikerne nevner psykisk helse i en bisetning når det er snakk om korona, men tror du de tar dette alvorlig nok?

— Jeg tror nok det. Spørsmålet er hva de kan gjøre. Hva vil det betyr å ta det på alvor? Tilbudet finnes allerede. Man kan ikke ta det på alvor ved å la være å innføre tiltak, sier han.

— Har du noen tips til de studentene som nå sliter, og kanskje er på vei inn i en mørk periode?

— Snakk med andre. Prøv å tenke at det kommer til å gå over. Man må ikke la seg knekke av at ting er unormalt. Det kan og være greit å tenke på hva andre folk har klart i lignende situasjoner. Det sitter folk i fengsler og kommuniserer med hverandre ved å banke på vannrørene. Vi er tross alt ikke der. Vi har mange muligheter, men må prøve å gjøre ting på en litt uvanlig måte, sier han.

Studenter: — Vi lever i nuet

Flere av utdanningsinstitusjonene har denne uka gått ut og sagt at de prøver å ta vare på studentene på best mulig måte.

For masterstudentene ved OsloMet råder det tvil om hvordan den neste tiden blir.

— Vi lurer selv på hva som kommer til å skje. Det er mye som allerede har vært digitalt. Det er ikke så stor forskjell hvis de få fysiske forelesningene vi har blir digitale, sier Cecilie Mosfjeld.

— Det er nesten nye oppdateringer daglig. Vi lever veldig i nuet, sier medstudent Johanne Haneberg og ler.

Hun har følgende råd til andre studenter:

— Vi må bruke hverandre. Alle er i samme situasjon, og man må ikke tenke at man sitter med det på egen hånd. Snakk sammen og gjør hyggelig ting som lar seg gjennomføre innenfor smittereglene.

Og gode råd kan trenges. For masterstudentene venter det som kan bli en vanskelig eksamensmåned.

— Det blir en mørk november, sier Haneberg.

Powered by Labrador CMS