Vestlandet og Nord-Trøndelag taper popularitet blant studenter

Søkertall var ett av ni kvalitetskriterier for strukturreformen i høyere utdanning, som hjemsøkte landet med virkning fra 1. januar 2016 og 1. januar 2017. Reformen og fusjoner førte til at 33 statlige universiteter og høgskoler ble til 21.

Neste fredag kommer fasiten for søkertallene til høyere utdanning i 2020, søknadsfristen var i går. I et nytt innsikt-notat har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - Nifu - sett på søkertall fra Samordna opptak for perioden 2013–2018.

De finner at de fleste fusjonerte læresteder har økt søkning til sine studieprogrammer, men noen studiesteder skiller seg ut, både positivt, men også negativt. De finner også at de fusjonerte lærestedene muligens har noe større økning i søkertallene enn de som ikke har fusjonert med noen i denne perioden.

Nifu har sett på antall førsteprioritetssøkere, altså de som har satt opp studiestedet som førstevalg.

• Les hele Nifu-notatet her

Nifu poengterer samtidig at det er mange forhold som påvirker søkning, men en mulig forklaring er at fusjonene har gjort mange av lærestedene mer attraktive.

Liten vekst i vest

Det Nifu har gjort er at de har sett på studieprogram som har blitt tilbudt i hele perioden, og sett på antall førsteprioritetssøkere på disse programmene.

Dette utgjorde totalt 800 studieprogram ved de institusjonene Nifu har vurdert, kun 30 av disse klarte de ikke å lokalisere til et konkret studiested. Og 90 prosent av alle studietilbudene var sammenlignbare i perioden fra 2013 til 2018.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) opplever ikke den samme veksten i førsteprioritetssøkere som resten av landet, og mange av de andre fusjonerte lærestedene.

Det som var Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund opplever en nedgang i søkere som har studier på disse plassene som førstevalg. Det som var Høgskolen i Bergen opplever en liten vekst.

Ved Nord universitet opplever de tre ulike fusjonspartnerne svært ulik utvikling. Verst er det for det som en gang var Høgskolen i Nord-Trøndelag. Her opplever man altså at færre har studier knyttet til det som var Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2018, enn i 2013, som førstevalg. Snittveksten for hele landet er 20,2 prosent.

Det som var Høgskolen i Nesna opplever som tidligere nevnt en eventyrlig vekst i samme periode, men dette studiestedet er vedtatt nedlagt.

Det som utgjorde Universitetet i Nordland har også en god vekst i søkertallene på over 40 prosent i denne perioden. En enkel konklusjon kan være at for studier rundt Nesna og Bodø var fusjonen gull verdt, sett med rene søkertalløyne, for Nord-Trøndelag ble det en nedtur.

Nesna, Gjøvik og Telemark på topp

De finner da at de studiene som også befant seg på de gamle høgskolene Nesna, Gjøvik og Telemark i perioden har opplevd stor søkervekst.

Nesna ruver på toppen med vekst på over 140 prosent, Gjøvik svært nærme 90 prosent og det som tidligere var Høgskolen i Telemark, har økt med 55,3 prosent.

Snittvekst i førsteprioritetsøkere for all høyere utdanning er 20,2 prosent i perioden 2013-18.

— Kan brukes som et mål på attraktivitet

Det er Nifu-forskerne Terje Næss og Trude Røsdal som står bak notatet.

Næss forklarer til Khrono at deres antakelse er at antall førsteprioritetssøkere kan brukes som et mål på attraktivitet.

— Det er et usikkert mål som også påvirkes av mange andre forhold, for eksempel endringer i søkernes faglige prioriteringer, slik vi påpeker i notatet, legger Næss til i en epost til Khrono.

— Tallene er hentet inn for en periode før institusjonene har foretatt noen særlige endringer i studieporteføljer som følge av fusjonene, det tar vel litt lengre tid. Tror dere at det kan få konsekvenser?

— Ja, vi tror nok at endringer i studieporteføljen kan få konsekvenser. Det er nok allerede i gang en prosess med saneringer av studieprogram med få søkere og/eller parallelle studieprogram ved forskjellige campuser ved fusjonerte institusjoner, understreker Næss.

Han legger til at Nifu har foretatt to evalueringer av fusjonerte institusjoner, NTNU og HVL, som begge finner at fusjonene har ført til samkjøring og koordinering av studieprogram ((NIFU rapport 2018:31, 2020:7, ).

— Samtidig er det jo en viktig målsetting ved fusjoneringen at institusjonene skal få mer ressurser og styrkede fagmiljøer slik at de blir bedre på å utvikle nye attraktive studier, understreker Næss.

— Så ser vi at Høgskolen i Østfold som har valgt å stå alene, også gjør det bra. Kan du si noe mer om det?

— Når det gjelder Østfold peker lærestedet selv på i forbindelse med søkertallene for 2019 at de har en sterk posisjon i Østfold, samtidig som det de siste årene har vært en positiv utvikling i antall søkere som bor utenfor fylket. Men tallene våre viser at det er ganske stor variasjon i utviklingen i søkningen mellom fagområder, så fagprofilen kan være en medvirkende årsak, mener Næss.

HVL: — Mange faktorer som spiller inn

Bjørg Kristin Selvik er prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Hun sier til Khrono at HVL helt klart hadde sett at disse tallene var noe mer positive for HVL sin del, men hun bemerker at det er mange faktorer som spiller inn.

— I denne perioden har vi eksempelvis hatt en oljenedtur og dermed en kraftig reduksjon i søkning til ingeniørfag. Særlig har det vært merkbart på Vestlandet og for HVL sin del, forteller hun.

Les også: HVL i toppen blant ingeniørutdanningene

Hun trekker også fram at de fleste andre fusjoner skjedde fra 2016, mens HVLs fusjon kom 1. januar 2017.

— Derfor skulle jeg gjerne sett at tallene for 2019 også var med. selv har vi fanget opp en del positive trekk ved oppstarten sist høst, forteller Selvik.

Selvik forteller at HVL legger stor vekt på rekruttering til alle sine fem campus og de er i gang med en større kartlegging for å finne fram til forskjeller og likheter på studenter som søker seg til de ulike campus.

— Dette vil gi godt grunnlag for å treffe riktig med rekrutteringstiltak til de ulike utdanningene og campusene, sier Selvik.

Disse fusjonerte

Med virkning fra 1. januar 2016 og 1. januar 2017 medførte strukturreformen at flere høgskoler ble en del av et universitet.

Fra 1. januar 2016 ble høgskolene i Gjøvik og Ålesund en del av NTNU, sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Og høgskolene i Harstad og Narvik ble en del av UiT Norges arktiske universitet.

Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slo seg sammen med daværende Universitetet i Nordland til Nord universitet fra samme dato.

Lengre sør ble Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud/Vestfold til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). I mai 2018 ble HSN til Universitetet i Sørøst-Norge.

Og Høgskolene i Lillehammer og Hedmark ble også slått sammen fra 1. januar 2017, til Høgskolen i Innlandet.

Les også: Strukturreformen: Vekst for Ålesund og Gjøvik, nedgang for Narvik og Harstad

Søkning ett av ni kvalitetskriterier

Nifu trekker i sitt notat fram at et av hovedmålene med strukturreformen var å styrke kvaliteten på høyere utdanning. Søkning er et av ni «kvalitetskriterier» i Strukturmeldingen (Meld. St. 18 (2014-2015)) som universiteter og høgskoler vurderes i lys av.

Nifu forteller at de oppsummert finner tegn på at antall førsteprioritetssøkere har økt ved de fusjonerte lærestedene sammenlignet med høyere utdanning generelt.

Samtidig trekker de fram at denne utviklingen kjennetegner også noen andre læresteder som ikke har fusjonert i perioden.

En gjennomgang av søkertall fra Samordna opptak for perioden 2013–2018 indikerer at de fleste fusjonerte læresteder har økt søkning til sine studieprogrammer, men noen studiesteder skiller seg ut.

Blant de fusjonerte lærestedene er det noen som skiller seg ut med relativt lav økning i søkningen, det gjelder de tidligere høgskolene i Harstad og Nord-Trøndelag og høgskolene som har inngått i Høgskolen på Vestlandet, samt «gamle» NTNU.

Glad for positive resultater i Studiebarometeret

Levi Gårseth-Nesbakk er prorektor for utdanning ved Nord universitet. Han påpeker at Nord universitet er ett universitet, med virksomhet i to hjemfylker, Nordland og Trøndelag.

Nord universitet opplever både stor vekst og litt tilbakegang på noen av studiestedene sine.

— Nord universitet ble startet 1. januar 2016 for å kunne løse krevende utfordringer innenfor høyere utdanning og forskning. I årene siden oppstarten har vi opplevd stort engasjement i begge hjemfylker, skriver Gårseth-Nesbakk i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— I det nye universitetet har vi konsolidert studieporteføljen med større vekt på gradsgivende studier. Noen studier har hatt nullopptak en periode for å kunne bygge sterke fagmiljøer, noe vi ser gir utslag i søkertallstatistikker på kort sikt.Vi har sterkt tro på at vi skal videreutvikle universitetet i begge våre hjemfylker de neste årene.

— Nesna er jo nedlagt, men hva vil dere gjøre av tiltak med tanke på å gjøre studier basert i Trøndelag mer attraktive for søkerne?

— Nord universitets medarbeidere arbeider hver dag med å lage gode utdanninger og levere god forskning. Studiebarometeret for 2019 viste at systematisk kvalitetsarbeid har gitt positiv utvikling for hele universitetet. Vi jobber også for å få til et enda tettere samarbeid med aktører rundt oss for å oppnå best mulig kvalitet og relevans for studiene våre, skriver prorektoren.

— Starten på stor satsing

Han fortsetter:

— Gjennom å bygge gode fagmiljøer og videreutvikle studieporteføljen kommer vi til å tilby studier som er attraktive for søkerne til høyere utdanning. Et tydelig eksempel på dette er utviklingen innenfor samfunnsvitenskapelige studier ved Nord universitet på Levanger, der nye bachelorgradsprogram som Human Relationship Management og Public Administration bare er starten på en stor satsing.

— NTNU har siden 2019 samkjørt alle sine ingeniørutdanninger og er i gang med det samme på helsefag. Har Nord sett på samkjøring av studieportefølje?

— Fra høsten 2020 har bachelor i sykepleie ny og lik studiemodell ved alle studiesteder, noe som sikrer lik kvalitet i heltids- og deltidsstudier. Studieplanene ved en rekke bachelor-, MBA-program og årsstudier ved Handelshøgskolen er identiske på de ulike studiestedene der programmene kjøres, med noe lokal tilpasning i profilområder og valgemner, skriver Nords prorektor.

Han legger til:

— Som en følge av samordning av studieporteføljen innen de blågrønne fagene, er noen studier slått sammen og andre avviklet. Eksempelvis tilbyr ikke Fakultet for biovitenskap og akvakultur lenger årsstudier i Bodø, og antall bachelorgrader er redusert fra ni til seks. Bachelor i barnehagelærerutdanning har ny og lik studiemodell på alle studiesteder. Og flere årsstudier ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag inngår som første år i hvert sitt bachelorprogram. Han trekker også fram at flere like bachelorprogram tilbys både i Nordland og Trøndelag, som bachelor i HRM.

Østfold, Volda og Molde

Høgskolene Østfold, Volda og Molde har så langt valgt å være alenegangere. Høgskolene i Østfold og Molde har kommet godt ut av dette, hvis søkertallene er den viktigste faktor som skal legges til grunn når dette valget skal vurderes, med vekst på henholdsvis drøyt 34 og drøyt 30 prosent.

Høgskulen i Volda, har også hatt vekst, men bare 8 prosent, og altså langt under snittet for resten av sektoren i denne perioden.

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er rektor ved Høgskolen i Østfold.

— For Høgskolen i Østfold er tallene opplagt gledelige. Vi er til enhver tid opptatt av å tilby høy kvalitet i våre utdanninger og være et attraktivt studievalg, skriver Jelsness-Jørgensen i en epost til Khrono.

Han legger til:

— Samtidig er nærhet et viktig stikkord som ofte trekkes fram hos oss, det være seg nærhet til forelesere eller nærhet til beslutningsprosesser. Selv om vi ikke er en del av en fusjonert institusjon går vi ikke alene, men sammen med gode samarbeidspartnere i UH-sektoren og samfunns- og arbeidsliv for øvrig.

Jelsness-Jørgensen skriver at høgskolens holdning er at samarbeid og samhandling i sektoren, der vi utnytter mulighetsrommet som ligger i de ulike institusjonenes faglige miljø og profil, vil være til det beste for samfunnet og ikke minst for studentene – uavhengig av hvilken institusjon de måtte tilhøre.

Studentvekst

I desember 2019 lagde Khrono en artikkel der vi så på studentveksten totalt sett generelt på de ulike studiestedene før og etter fusjon.

For noen har studenttallet gått ned; det gjelder særlig de tidligere høgskolene i Narvik og Harstad, som ble en del av UiT Norges arktiske universitet i 2016. I Nesna, som ble en del av Nord universitet samme år og som i 2019 ble vedtatt avviklet, har studenttallet økt litt, mens tallet for Nord universitet totalt har gått ned.

De tidligere høgskolene i Gjøvik og Ålesund har hatt en svak økning etter at de ble en del av NTNU, men veksten er lavere enn for NTNU som helhet.

Les hele artikkelen her.

NTNU: Positiv utvikling for Gjøvik og Ålesund

Berit Kjeldstad var prorektor for utdanning da NTNU fusjonerte med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. Hun er nå tilbake som prorektor for utdanning, etter at Anne Borg først ble konstituert og så rett før jul ansatt som rektor ved NTNU.

Kjeldstad satil Khrono i desember at de også har sett ser at parallelt med at søkertallene har økt har også karaktersnittet i opptakene økt, altså at kvaliteten på de studentene som søker seg til NTNU og blir tatt opp også øker.

Berit Kjeldstad fortalte at noe annet de har jobbet med på NTNU siden fusjonen er å samordne utdanningene.

— Fra og med høsten 2019 er ingeniørstudiene våre samordnet i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Du søker deg altså til byggingeniør og velger studiested, men det er det samme studietilbudet som møter deg, uavhengig av valg av studiested, forklarte Kjeldstad.

Hun fortalte at de har gjort samme arbeid med helseutdanningene, men på grunn av de nye retningslinjene her (kalt Rethos, red.anm) er denne samordningen utsatt til opptaket fra høsten 2020.

— Det blir spennende å se hvordan dette påvirker søkermønsteret, sa hun.

Kjeldstad trakk også fram at det hadde vært spennende å se på om de nye studentene som NTNU Gjøvik tiltrekker seg er fra Oppland, eller om man ser en osloeffekt. Denne type tall har man ikke tilgjengelig ennå.

Kartet som Kunnskapsdepartemnte lagde over fusjonene i 2016 og 2017